Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Zaineb Al-Samarai, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Hege Haukeland Liadal
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan
Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til representantforslaget i Dokument 8:195 S (2017–2018) fra
stortingsrepresentantene Espen Barth Eide og Marit Arnstad om å
utsette spørsmålet om navnebytte for Statoil slik at saken kan drøftes
i Stortinget.
Komiteen viser
til at bakgrunnen for forslaget er at Statoils styre har fremmet
forslag om navneendring for selskapet fra «Statoil» til «Equinor».
Regjeringen har varslet at den vil gi sin støtte til Statoil-styrets
forslag og stemme for forslaget på Statoils generalforsamling den 15. mai
2018.
Komiteen viser
til at Statoil er et internasjonalt allmennaksjeselskap som ble
etablert i 1972. Selskapet er børsnotert i Oslo og New York, og
staten eier 67 pst. Olje- og energidepartementet har ansvaret for
eieroppfølgingen av statens aksjer i selskapet, og Statoils styre
er ansvarlig for den forretningsmessige driften og utviklingen av
selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det ble gjennomført høring i forbindelse
med komiteens behandling av representantforslaget, hvor statsråd
Terje Søviknes deltok og redegjorde for regjeringens syn. Flertallet merket
seg at ingen andre aktører så det nødvendig å delta på høringen.
Flertallet viser til at Statoils
styreleder, Jon Erik Reinhardsen, i en pressemelding den 15. mars
2018 beskriver formålet med navneendringen på følgende måte:
«Verden er i endring,
og det er Statoil også. Den største omleggingen av energisystemene
i moderne tid er i gang, og vil være en pådriver for denne utviklingen.
Vår strategi ligger fast, og navnet Equinor reflekterer endringer
som allerede er igangsett. Navnet understøtter strategien vi la
frem i fjor for sikker drift, høy verdiskaping og lave utslipp.»
Flertallet viser
til at det er selskapets styre og ledelse som ønsker en navneendring.
Dette ønsket er forankret i selskapets strategi og ansett som riktig
for å utvikle selskapet videre som et bredt energiselskap.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er bred politisk enighet om hvordan staten skal opptre som
eier. Dette er nedfelt i statens prinsipper for god eierstyring.
Disse prinsippene skal bidra til en god eierforvaltning som sikrer
statens verdier, og bidra til verdiskaping i selskapene der staten
er eier. Samtidig skal de sette grenser for politisk innblanding
i selskapenes forretningsmessige virksomhet. Prinsippene er som
følger:
-
Aksjeeiere skal likebehandles.
-
Det skal være åpenhet
knyttet til statens eierskapsutøvelse og selskapets virksomhet.
-
Eierbeslutninger
og vedtak skal foregå på generalforsamling.
-
Styret er ansvarlig
for å utarbeide klare mål og strategier for selskapet innenfor rammen
av vedtektene, staten stiller forventninger til selskapets resultater.
-
Kapitalstrukturen
i selskapet skal være tilpasset selskapets formål og situasjon.
-
Styresammensetningen
skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra
det enkelte selskaps egenart.
-
Styret har det overordnede
ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal herunder ivareta
en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne
av eierne.
-
Styret bør ha en
plan for eget arbeid, arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling
og evaluere sin virksomhet.
-
Lønns- og insentivordninger
bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapet og fremstår som
rimelige.
-
Selskapet skal arbeide
målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar.
Dette
flertallet viser til at staten utøver sitt eierskap i Statoil ASA
gjennom generalforsamlingen i selskapet. Målet med statens eierskap
i Statoil ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk
industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Videre skal selskapet
drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig
avkastning.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning at en beslutning
om å gi tilslutning til selskapets ønske om navneendring, ikke er
en beslutning som behøves forelagt Stortinget. I henhold til Grunnloven
§ 12 andre ledd er forvaltningen av eierskapet delegert til det
departement selskapet hører inn under. Statsrådens forvaltning av
eierskapet utøves under konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar.
Stortingets bevilgningsmyndighet innebærer at det må innhentes samtykke
fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i et selskap
(kjøp og salg av aksjer) og vedtak om kapitaltilførsel som innebærer
utbetalinger for staten. En beslutning om navneendring for selskapet
er ikke en endring som krever samtykke fra Stortinget, og olje-
og energiminister Terje Søviknes har redegjort for regjeringens
syn i Stortinget gjennom høring i energi- og miljøkomiteen.
Dette
flertallet vil advare mot at Stortinget skal gripe inn i forretningsmessige
beslutninger av en slik karakter som det et ønske om navneendring
er. Ønsket om navneendringen er begrunnet i forretningsmessige og
strategiske hensyn. Kompetansen til å fatte slike beslutninger skal
ligge hos selskapets styre og ledelse. Å overprøve dette vil være
en politisk detaljstyring av Statoil som etter dette
flertallets mening vil være i strid med statens prinsipper
for god eierstyring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at selskapet Statoil
har vært et viktig redskap for å sikre felleskapets interesser i
olje- og gassressursene på norsk sokkel siden etableringen i 1972.
Navnet representerer en viktig del av norsk olje- og industrihistorie
og er også en av landets mest kjente merkevarer. Disse medlemmer understreker
at Statoil er mer enn bare et selskap. Det er også en institusjon
som forteller historien om hvordan Norge håndterte store gass- og
oljeressurser til beste for fellesskapet, og som har bidratt til
den velferdsstaten vi kjenner i dag.
Disse medlemmer mener behovet
for et skifte av navn er for dårlig utredet og begrunnet. Disse medlemmer understreker
at det hadde vært mer heldig om statsråden hadde sørget for en bedre
og bredere forankring i folkevalgte organer for prosess og nytt navn.
Disse medlemmer mener et eventuelt
nytt navn burde ha samme holdbarhet som Statoil-navnet har hatt
siden opprettelsen – og fremdeles har.
Disse
medlemmer støtter ikke forslaget om navneendring og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å stemme mot forslaget om at Statoil skal endre
navn til Equinor på Statoils generalforsamling 15. mai
2018.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det har vært langt viktigere
saker å kritisere Statoil for opp gjennom tidene enn bytte av navn.
Som eksempler kan nevnes investeringene i tjæresand og deres gjentatte
kampanjer for å sette i gang oljeboring i de sårbare områdene utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette medlem anser dette representantforslaget
for å bære bud om en mer aktiv styring av Statoil fra statens side,
også i langt alvorligere saker. Dette medlem hilser dette velkommen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, støtter
ikke forslaget fremlagt i Dokument 8: 195 (2017–2018)