Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 12:11 (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Dokument 12:25 (2011–2012) ble fremsatt et helhetlig og gjennomarbeidet forslag til grunnlovstekst på tidsmessig bokmål og nynorsk. Forslaget var basert på et utkast fra utvalget presidentskapet nedsatte for å utarbeide tekstversjoner av Grunnloven på tidsmessig nynorsk og bokmål, det såkalte Grunnlovsspråkutvalget, jf. Dokument 19 (2011–2012).

De grunnlovsversjonene som ble vedtatt av Stortinget våren 2014, hadde imidlertid sitt utspring i ulike utkast. Nynorskversjonen var basert på Grunnlovsspråkutvalgets utkast og bokmålsversjonen på et utkast utarbeidet av professor Finn-Erik Vinje. De to versjonene er ikke harmoniserte. Dette innebærer visse språklige forskjeller, og i en del tilfeller forskjeller i oppbygging av paragrafer og ledd.

Flertallet anser dette som svært uheldig og vil anbefale at Dokument 12:11 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak av Grunnloven på tidsmessig bokmål – bifalles. Når det gjelder forslaget til § 75, støtter flertallet alternativ 2, slik at § 75 b får ordlyden «å åpne lån på rikets kreditt».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til utfallet av grunnlovsbehandlingen den 6. mai 2014. Da vedtok Stortinget en bokmålsversjon av Grunnloven basert på forslaget til Vinje og en nynorskversjon basert på forslaget fra Grunnlovsspråkutvalget. Stortinget vedtok bokmålsversjonen til Vinje med overveldende flertall: 165 stemmer for og 4 imot.

Disse medlemmer viser til at det var en grundig og gjennomarbeidet behandling av grunnlovsforslaget før vedtaket ble gjort i Stortinget. Selv om det er noe forskjell i oppbyggingen av paragrafer og ledd og visse språklige forskjeller i de to målformene, skaper det ingen tolkningsmessige problemer for dem som skal anvende Grunnloven, verken når det gjelder språk eller versjoner. Disse medlemmer viser til at Grunnloven er det øverste rettslige grunnlag i Norge. Både vanlige vedtak og lovvedtak som fattes i Stortinget, blir iblant prøvet rettslig mot Grunnloven.

Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør ha respekt for det vedtaket Stortinget gjorde i 2014, og ikke endre på det. Grunnloven bør ikke forandres med så korte mellomrom. Disse medlemmer vil understreke at Grunnloven har en symbolverdi og er et slags klenodium, noe som henger sammen med Grunnlovens tilknytning til 1814 og Norges selvstendighet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke bifalle forslaget i Dokument 12:11 (2015–2016).

Disse medlemmer støtter forslaget i Dokument 12:15 og 12:20 (2015–2016) om å endre formuleringen «ta opp lån på rikets kreditt» i den nynorske versjonen av Grunnloven § 75 til ordlyden «opne lån på rikets kreditt». Da blir meningsinnholdet likt i de to målversjonene.