Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 12:45 (2015–2016) om endring av Grunnloven § 25.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det å sende norske soldater i krigsoperasjoner er blant de mest alvorlige beslutninger norske myndigheter kan treffe.

Gjeldende bestemmelse i Grunnloven § 25 annet ledd lyder: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.»

Av bestemmelsen går det fram at det kreves Stortingets samtykke dersom tropper skal sendes utenlands. Flertallet viser imidlertid til at det i dag er etablert kontakt mellom regjeringen og Stortinget med hensyn til bruk av landets forsvarsmakt i væpnet konflikt utenlands, men at denne ikke synliggjør Stortingets samtykke i form av et protokollert vedtak. Det foreliggende grunnlovsforslaget tar sikte på å etablere en fast fremgangsmåte som sikrer folkevalgt styring og kontroll.

Flertallet vil understreke viktigheten av klare prosedyrer for behandling av spørsmål av stor betydning. Beslutning om krigsdeltakelse er blant disse. Formuleringen i begge de foreliggende alternativene reiser imidlertid en rekke spørsmål som krever avklaring. Det er for eksempel uklart hvorledes bestemmelsen skal håndteres i forhold til Atlanterhavspakten artikkel 5, og hvor omfattende deltakelse som skal til før Stortingets samtykke kreves.

Flertallet stiller også spørsmål ved om det bør grunnlovfestes at Stortingets behandling av en eventuell deltakelse i væpnede aksjoner skal skje i lukket møte, og viser til at det kan være hensiktsmessig å avgjøre dette fra gang til gang.

Flertallet finner det naturlig at det arbeides videre med prosedyrer for å sikre Stortingets medvirkning ved norsk militær innsats i utlandet.

På dette grunnlag vil flertallet derfor tilrå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at norsk deltakelse i militære operasjoner og krigshandlinger på fremmed jord blir debattert og godkjent av Stortinget i form av et protokollert vedtak, dette fordi folk har krav på en åpen debatt blant politiske ledere når beslutninger om å sende norske styrker i krig skal fattes. En stortingsbehandling i plenum vil gi avgjørelsene større tyngde og sterkere demokratisk forankring.

Disse medlemmer mener en slik behandling vil tilføre beslutningen det alvoret den fortjener. Samtidig vil det innebære at hver eneste representant må stemme for og stå for sitt syn. Derfor bør avgjørelser om norsk deltakelse i krigføring utenlands synliggjøres i form av en plenumsbehandling i Stortinget.

Disse medlemmer vil understreke at det er et politisk ansvar å sende ut norske soldater som deltar i utenlandsoperasjoner. Når en avgjørelse om norske militære bidrag er fattet, fortjener norske soldater full anerkjennelse og støtte for sitt bidrag på vegne av fellesskapet i Norge. Disse medlemmer slår fast at norske soldater utfører sitt oppdrag på en svært god måte og etter høy etisk standard.

Disse medlemmer vil også poengtere at det overfor de kvinner og menn som blir sendt ut i strid, er viktig å ha en slik forankring, ved at de skal være trygge på at det er gitt dem et oppdrag med et tillitsvotum fra det norske parlamentet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom en slik bestemmelse også skal votere over forslag om norske militære aksjoner og norske styrkers deltakelse i internasjonale militære aksjoner.

Disser medlemmer vil også vise til våre nordiske naboland, som har forankret sin deltakelse i militære operasjoner i sine respektive parlament. I Danmark, som også er medlem av forsvarsalliansen NATO, er det kun Folketinget som kan godkjenne militære operasjoner utenlands, slik det er formulert i den danske grunnloven § 19 punkt to:

«Bortset fra forsvar mod væbnet angreb på riget eller danske styrker kan kongen ikke uden Folketingets samtykke anvende militære magtmidler mot nogen fremmed stat. Foranstaltninger, som kongen måtte treffe i medfør av denne bestemmelse, skal straks forelægges Folketinget. Er Folketinget ikke samlet, skal det uopholdeligt sammenkaldes til møde.»

Disse medlemmer viser også til kapittel 15 § 1 i den svenske Grunnloven:

«Kommer riket i krig eller krigsfara ska regeringen eller talmannen kalla riksdagen til sammanträde. Den som utfärdar kallelsen kan besluta at riksdagen ska sammanträda någon annanstans än i Stockholm»,

og videre i kapittel 15 § 14:

«Förklaring att riket er i krig får, utom vid ett väpnat angrepp mot riket, inte ges av regeringen utan riksdagens medgivande.»

Disse medlemmer mener, i likhet med våre nordiske naboland, at det er Stortingets folkevalgte som skal ha siste debatt og ord før krigshandlinger iverksettes.

Disse medlemmer tilrår på denne bakgrunn at forslaget til endring i Grunnloven § 25, alternativ 2, bifalles, slik at bestemmelsen på bokmål og nynorsk lyder:

«Rikets forsvarsmakt må ikke brukes utenfor rikets grenser uten at Stortinget i lukket møte har gitt sitt samtykke.»

–

«Forsvarsmakta til riket må ikkje brukast utanfor grensene til riket utan at Stortinget i møte for stengde dører har gjeve samtykke.»

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til at den foreslåtte bestemmelsen ikke gjelder i tilfelle av overraskende angrep på Norge eller en av landets allierte, der Norge i henhold til Atlanterhavspakten artikkel 5 plikter å bidra til forsvaret av den av våre allierte som er angrepet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forrige periode ble behandlet et grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken, Snorre Serigstad Valen, Rannveig Kvifte Andresen og Hallgeir H. Langeland om endring i Grunnloven § 25 (mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet), jf. Dokument 12:3 (2011–2012). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti fortsatt står for en politikk for mer åpenhet rundt norsk krigsdeltakelse i utlandet, og at partiets primærstandpunkt er at beslutninger rundt krigsdeltakelse bør skje ved en åpen og demokratisk debatt i parlamentet. Dette medlem mener at grunnlovsforslaget som nå er til behandling om at Stortinget skal samtykke til å sende soldater til utlandet, er et steg i riktig retning for å få mer åpenhet og demokrati rundt beslutninger om deltakelse i krig.