Nærmere
om forslaget
Dagens immunitetsbestemmelse
lyder slik:
«Kongens person er
hellig; han kan ikke lastes eller anklages.»/«Kongens person er
heilag; han kan ikkje lastast eller skuldast for noko.»
Innledningsordene
om kongens hellighet må forstås i lys av at de har stått uendret
siden 1814 og altså kom til samtidig som Eidsvoll-forsamlingen vedtok
at kongen skulle føre tittelen Konge av Guds nåde («af Guds Naade
. . . Norges Konge», se § 3). Den sistnevnte bestemmelsen falt bort
allerede i november samme år. Samtidig fikk novembergrunnloven en
bestemmelse om kongens kroning og salving i Trondhjems Domkirke (§ 10).
Formålet var her å markere Norge som eget kongerike adskilt fra
det svenske; følgelig falt denne bestemmelsen bort etter unionsoppløsningen
i 1905.
Kongens posisjon
som overhode for den lutherske kirken frem til grunnlovsendringene
i 2012 bygget ikke på noen oppfatning om personlig hellighet. Det
samme gjelder selvsagt kongens plikt etter dagens § 4 til å «bekjenne
seg til den evangelisk-lutherske religion».
Karakteristikken
«hellig» i Grunnloven § 5 har altså blitt stående alene igjen etter
at den siste rest av et religiøst begrunnet kongesyn falt ut av
Grunnloven gjennom opphevelsen av kroningsbestemmelsen i 1908.
Forslagsstillerne
viser til at i dag er karakteristikken «hellig» uten betydning for
meningsinnholdet i Grunnloven § 5, jf. Johs. Andenæs, Statsforfatningsretten i Norge,
8. utg. (1998) s. 136 og Eivind Smith, Konstitusjonelt
demokrati. Statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt lys, 3.
utg. (2015) s. 240. Kongens juridiske immunitet vil altså være nøyaktig
den samme dersom første punktum i § 5 helt enkelt lød «Kongens person kan
ikke lastes eller anklages»/«Kongens person kan ikkje lastast eller
skuldast for noko». Også den enda enklere formen «Kongen kan ikke
lastes eller anklages»/«Kongen kan ikkje lastast eller skuldast
for noko» kan tenkes.
Forslagsstillerne
viser til at forenkling av grunnlovsteksten i samsvar
med dette ikke vil endre bestemmelsens juridiske meningsinnhold.
Dermed er det ingen grunn til å beholde kilden til misforståelse
som ligger i dagens formulering. En grunnlovsendring på dette punkt
vil altså stemme godt med Stortingets bestrebelser i 2014 på å gjøre
Grunnloven mer tilgjengelig gjennom språklig modernisering og utforming
på begge offisielle målformer.
Forslagsstillerne
nevner endelig at en slik grunnlovsendring vil
fjerne den kilden til morskap som dagens formulering om hellighet
lett inviterer til. Og siden det neppe er noen som vil hevde at
det norske monarkiets legitimitet i dag hviler på noen forestilling
om en konge av Guds nåde, vil modernisering av teksten på dette
punkt ikke medføre noe tap for de mange som ønsker å opprettholde
en monarkisk regjeringsform i Norge.
Forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«§ 5 første punktum
skal lyde:
Alternativ 1:
Kongens person kan
ikke lastes eller anklages.
–
Kongen personleg
kan ikkje lastast eller skuldast for noko.
Alternativ 2:
Kongen kan ikke lastes
eller anklages.
–
Kongen kan ikkje
lastast eller skuldast for noko.»