Forslag
3
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen
etablere egne sentre der nyankomne norske og EU/EFTA-borgere kan
fullføre registreringsprosessen på ett sted og også få hjelp med registreringsprosessen.»
Komiteen er
enig i at det trengs ulike servicetiltak og tiltak for å hindre
sosial dumping og utnytting av arbeidsinnvandrere. Komiteen viser til at det i
dag er etablert fem servicesentre for utenlandske arbeidstakere
(SUA).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at etableringen av SUA-kontorene ikke må føre til en sentralisering
av servicefunksjoner som kan ivaretas lokalt av andre offentlige
etater.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til et representantforslag som er til behandling i arbeids-
og sosialkomiteen: Dokument 8:148 S (2017–2018), representantforslag
fra Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen,
Lene Vågslid, Jan Bøhler, Rigmor Aasrud, Ruth Grung og Åsunn Lyngedal
om opptrappingsplan for arbeidslivskriminalitetssentrene og til
behandlingen av Dokument 8:65 S (2017–2018), Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Audun Lysbakken
og Nisrin El Morabit om å sikre et ryddig arbeidsliv, jf. Innst.
131 S (2017–2018).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens strategi mot
arbeidslivskriminalitet som ble lagt frem i januar 2015 og revidert
i februar 2017. I denne ligger det flere tiltak som vil bidra til
å styrke kampen mot sosial dumping og andre former for arbeidslivskriminalitet.
Som et spesielt viktig tiltak har regjeringen lagt til rette for
et utvidet operativt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav
og Arbeidstilsynet. Det er opprettet sju samlokaliserte sentre mot
arbeidslivskriminalitet i Bergen, Stavanger, Oslo, Kristiansand,
Trondheim, Bodø og Tønsberg. Disse medlemmer vil videre
vise til at regjeringen styrker myndighetssamarbeidet med land som
sender mange arbeidstakere til Norge. Norske myndigheter har invitert
myndighetene i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania til nærmere samarbeid. Disse medlemmer vil
også vise til at håndhevingsdirektivet ble vedtatt i 2015 og gjennomført
i norsk rett fra 1. juli 2017. Håndhevingsdirektivet inneholder
blant annet regler som skal forhindre misbruk og omgåelser av reglene
som følger av utsendingsdirektivet, som forplikter medlemsstatene
til å gi lett tilgjengelig informasjon om hvilke lønns- og arbeidsvilkår
som gjelder i medlemslandene, om administrativt myndighetssamarbeid
over landegrensene, statenes plikt til å føre tilsyn og kontroll
med etterlevelsen av reglene som følger av utsendingsdirektivet,
tillatte nasjonale kontrollmekanismer, utsendte arbeidstakeres adgang
til effektive klageordninger, håndheving, inklusive krav til medlemslandene
om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen,
samarbeid over landegrensene om underretting og inndriving av administrative
økonomiske sanksjoner, og om bruk av IMI (Indre Marked Informasjonssystem)
ved samarbeid mellom medlemslandene.