Sammendrag
Europarådets ministerkomité
vedtok 12. juli 2007 en konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting
og seksuelt misbruk (CETS 201). Konvensjonen ble åpnet for undertegning
på den europeiske justisministerkonferansen på Lanzarote 25. oktober 2007.
Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former
for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, å beskytte rettighetene
til barn som er utsatt for slike overgrep, og å fremme nasjonalt
og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep.
Norge undertegnet
konvensjonen da den ble åpnet for undertegning 25. oktober 2007.
Konvensjonen trådte i kraft 1. juli 2010 og er per 4. januar 2018
undertegnet av 47 stater, hvorav 42 stater også har ratifisert den.
Reglene i konvensjonen
kan deles inn i syv hovedkategorier: 1) forebyggende tiltak, 2)
krav til nasjonal samordning og samarbeid, 3) tiltak for å beskytte
og bistå ofre, 4) behandlingstilbud og andre tiltak overfor seksuallovbrytere
(omtalt som intervensjonsprogrammer og intervensjonstiltak), 5)
materielle straffebestemmelser, 6) prosessuelle regler og 7) bestemmelser
om internasjonalt samarbeid.
På undertegningstidspunktet
ble det lagt til grunn at gjennomføringen av konvensjonen ville
kreve enkelte lovendringer, noe som igjen har ført til at man fra norsk
side har måttet vente med ratifikasjon. De nødvendige lovendringene
er nå gjennomført. For det første ble det ved ikraftsettingen av
straffeloven (1. oktober 2015) gjennomført endringer slik at konvensjonens krav
på den materielle strafferettens område er oppfylt, jf. Ot.prp.
nr. 22 (2008–2009). For det andre er det foretatt lovendringer for
å oppfylle konvensjonens krav til etterforsking, strafforfølgning
og prosessuelt regelverk, jf. Ot.prp. nr. 11 (2007–2008). Konvensjonsforpliktelsene
for øvrig angår flere departementers områder, og alle relevante
departementer har blitt trukket inn i arbeidet med å vurdere om
forpliktelsene er oppfylt. Norge antas å oppfylle de øvrige forpliktelsene
som følger av konvensjonen. Konvensjonen kan dermed ratifiseres
uten at det krever ytterligere lovendringer.
Konvensjonen antas
å være en sak av særlig stor viktighet, slik at Stortingets samtykke
til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet
ledd.
Ratifikasjon av konvensjonen
antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning, idet konvensjonen ikke vil kreve lovendringer eller
andre tiltak ut over dem som allerede er iverksatt.
Konvensjonen etablerer
et omfattende og helhetlig regelverk for å forebygge og bekjempe
seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Konvensjonsforpliktelsene
er ikke begrenset til overgrep som typisk skjer i kommersiell sammenheng.
Seksuelle aktiviteter med mindreårige, voldtekt, incest mv. også
utenfor kommersiell sammenheng er omfattet. Ellers etablerer konvensjonen
utvidede kriminaliseringsforpliktelser sammenlignet med andre instrumenter
på området som Norge er bundet av. Gjennom nokså vidtrekkende jurisdiksjonsbestemmelser
skal konvensjonen også kunne bidra til å bekjempe såkalt sexturisme.
Det nevnes også at konvensjonen inneholder et bredt spekter av forebyggende
tiltak og hjelpe- og støttetiltak for ofrene og tiltak overfor seksuallovbrytere.
Norge antas å oppfylle
alle konvensjonens krav. Det er viktig at Norge støtter innsatsen
mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn ved å ratifisere
konvensjonen.
Justis- og beredskapsdepartementet
tilrår at Norge ratifiserer Europarådets konvensjon av 25. oktober 2007
om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.
Utenriksdepartementet slutter seg til dette.