Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy
André Øvstegård, Gina Barstad, Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbekk
og Torgeir Knag Fylkesnes om kompensasjon for lønnsvekst i driftsavtaler
i barnevernet.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det skal sikres god kvalitet i velferdstjenester som finansieres
av det offentlige. Det betyr blant annet å sikre at ansatte som
utfører offentlig finansierte velferdstjenester, har gode vilkår
for lønnsutvikling. Komiteen mener det
er viktig at politikken som føres på barnevernsområdet, støtter
opp om dette.
Komiteen merker seg svarbrevet
fra barne- og likestillingsministeren, datert 13. mars 2018, hvor
det kommer frem at det ikke foreligger driftsavtaler på dette området
i dag. Driftsavtaler forstås da som avtaler som sikrer tilskudd
fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) til drift av barnevernstiltak. Komiteen tolker
intensjonen fra forslagsstillerne som at forslaget skal omhandle
det barne- og likestillingsministeren omtaler som kjøpsavtaler.
Kjøpsavtaler forstås som avtaler mellom Bufetat eller kommuner og
private aktører når kommuner har behov for barnevernstjenester.
Komiteen merker seg videre
at det i svaret fra barne- og likestillingsministeren påpekes at
det i dag er forskrift om krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
kontrakter som ved utforming av kjøpsavtalene stiller krav til ansattes
lønns- og arbeidsvilkår for ansatte hos private aktører på blant
annet barnevernsområdet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn at midler
som årlig gis som kompensasjon for generell lønnsvekst, må forutsettes
brukt til nettopp det formål.
Disse medlemmer viser til at
både Bufetat og kommuner kjøper tjenester fra private aktører, og
at det i den sammenheng inngås kjøpsavtaler. Disse medlemmer viser videre
til rapporten fra Vista Analyse 2016/19 om bruken av private aktører
i barnevernet, der det sies at private aktører spiller mange roller
innenfor barnevernet, og at de i stor grad har fått utforme disse
selv.
På bakgrunn
av et stadig økende omfang av bruk av private kommersielle barnevernstjenester
vil komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge hvor mange private institusjoner som ikke
har brukt indeksregulerte lønnsmidler til lønn, og iverksette de
nødvendige tiltak i forbindelse med statsbudsjett for 2019 for at institusjonene
følger opp intensjonene med indeksregulering: at de skal gå til
ansattes lønn.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det allerede foreligger krav som gjelder alle leverandører
og underleverandører av barnevernstjenester, jf. forskrift om krav
til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det er riktig
at private aktører har mange funksjoner i barnevernet, men uavhengig
av dette skal de ansatte ha lønns- og arbeidsvilkår basert på gjeldende
tariffavtaler. Flertallet viser
til at Bufetat foretar årlig risikovurdering med påfølgende kontroll
av lønns- og arbeidsvilkår. Risikovurderingene ble først innført
i fjor, og det er derfor litt tidlig å trekke alle konklusjoner. Flertallet vil
dermed ikke støtte forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til uttalelse fra departementet
om bruk av de ulike begrepene driftsavtaler og kjøpsavtaler. Dette medlem opplever
at forslagsstillerne og departementet er enige om hvilke avtaler
representantforslaget gjelder, uavhengig av ulike begreper.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til uttalelse sendt fra Fagforbundet til komiteen 22. februar 2018,
og mener dette svarer på flere deler av statsrådens uttalelse. Disse medlemmer viser
til at Fagforbundet slår fast behovet for å stille krav i avtaler
om at lønnskompensasjon går til lønn, og at representantforslaget
ivaretar partene i arbeidslivets forhandlinger:
«For virksomheter
med avtale om kjøp av barnevernstjenester, der Fagforbundet har
tariffavtale, er det knyttet store utfordringer til å gjennomføre
lønnsoppgjør en slik måte at reell lønnsvekst samsvarer med kompensert
lønnsvekst for virksomhetens ansatte. For disse virksomhetene forhandles
om lag 2/3 av lønnsveksten lokalt. Det legges til grunn ulike kriterier for
hvor stor lønnsvekst virksomheten mener det er mulig å få til, helt
uavhengig av om virksomheten har blitt kompensert for generell lønnsvekst
eller ikke. Med tanke på at forhandlingene lokalt skjer uten streikerett er
det urimelig at kompensasjon for forventet lønnsvekst tilbakeholdes
utfra virksomhetens vurdering av egne økonomiske forhold, når lokalt
lønnsoppgjør gjennomføres.
I offentlig sektor
fastsettes eventuell lokal lønnsvekst av sentrale parter. Krav om
at kompensasjon for lønnsvekst blir brukt til reell lønnsvekst,
som beskrevet i representantforslaget, vil være et viktig bidrag
for å sikre tilnærmet lik lønnsvekst mellom private og offentlig
ansatte som arbeider med samme type oppgaver.
(…)
Det understrekes
at Fagforbundet legger vekt på å følge opp gjennomføring av lokale
lønnsforhandlinger i henhold til aktuelle tariffavtaler.
Representantforslagets
skisserte krav om at kompensasjon for lønnsvekst brukes til lønnsvekst,
vil gi et godt grunnlag for reelle lokale forhandlinger»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg
til Fagforbundets uttalelse. Videre mener disse medlemmer det er helt
rimelig å kreve at lønnsposen skal gå til lønn. Når avtalene kompenserer
for lønnsvekst og arbeidstakerne melder om at dette lønnstillegget
ikke går til lønn, er det rett og rimelig at det innarbeides krav om
dette i avtalene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i driftsavtaler med leverandører av barnevernstjenester
innarbeide krav om at midler som gis i form av indeksregulering
for å kompensere for generell lønnsvekst, brukes til lønnsvekst
for virksomhetens ansatte.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er enige med statsråden i at lønns- og avtalevilkår i barnevernet
bør avgjøres av partene i arbeidslivet, slik som i andre bransjer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener
at et særskilt statlig krav i denne spesifikke sektoren om at kompensasjon
for lønnsvekst skal brukes til reell lønnsvekst, slik Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår, er uheldig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
stiller seg bak at det skal være gode muligheter for lønnsutvikling
for ansatte i både offentlige og private barneverntjenester, men
mener dette allerede er ivaretatt gjennom kravene som stilles i forskrift
om krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og i
de landsomfattende tariffavtalene. Videre viser flertallet igjen til Bufetats
årlige risikovurdering og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår, som
ser til at disse kravene blir implementert. Dette tiltaket var nytt
i fjor og vil forhåpentligvis bidra til enda større grad av etterlevelse
av kravene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
også til Jeløya-plattformen, hvor det står at:
«Regjeringen vil
redusere byråkrati, gjøre det lettere å skape nye bedrifter og mer
lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser».
Et nytt, statlig
krav, slik Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår,
vil ytterligere øke byråkratiet for private aktører. Det gjør det
vanskeligere for dem å bidra effektivt med kvalitet, mangfold, jobbskaping
og innovasjon i barnevernsektoren.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
støtter ikke representantforslaget.