Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.

2. Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet til kommuner og frivillige organisasjoner som har tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.

3. Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt over ernæringsstatus hos eldre som mottar kommunale omsorgstjenester, for å kunne motvirke under- og feilernæring hos denne gruppen.»

Forslagsstillerne viser til at mat og måltider for eldre er en viktig del av den kommunale omsorgstjenestens oppdrag, både i sykehjem og hjemmetjenesten. Måltidene er en positiv daglig begivenhet som representerer mer enn inntak av næring. I tillegg er det viktig å understreke at god ernæring kan være en avgjørende faktor i både behandling av sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst mulig hos eldre mennesker. Dette vil gi økt livskvalitet og vil ikke minst spare samfunnet for kostnader ved at flere beholder helsen lenger, med mindre sykelighet og færre sykehusinnleggelser.

For hjemmeboende eldre kan god ernæring bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorgsplass. Kost- og ernæringsforbundet uttaler i dialog med forslagsstillerne at det er viktig å ha i bakhodet at det ikke er på sykehjemmet underernæringen oppstår. Det skjer i hjemmet. Dersom det skal satses ett sted, så bør det være der. Hjemmesykepleien kan gjerne fylle opp kjøleskapet med mat fra kommunen, men hvis maten bare blir stående der, så har den ingen verdi. Å dele et måltid med noen har en verdi i seg selv, og forslagsstillerne mener derfor at det er viktig med økonomisk støtte til kommuner og frivillige organisasjoner som har tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.

Forslagsstillerne er opptatt av å fremme en politikk for eldreomsorgen som kan minske forskjellene mellom kommunenes tjenestetilbud på dette området – ulikheter som så langt har ført til at variasjonen i kvaliteten på kommunale omsorgstjenester som gis til eldre, blir altfor stor kommunene imellom.

Forslagsstillerne mener det er viktig å få økt kompetanse og høyere kvalitet på dette feltet. Det kan oppnås ved å utarbeide en ny nasjonal strategi for kosthold og ernæring på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, er av den oppfatning at mat og måltider for eldre er en viktig del av den kommunale omsorgstjenestens oppdrag, både i sykehjem og hjemmetjenesten. Måltidene er en positiv daglig begivenhet som representerer mer enn inntak av næring. God ernæring kan være en avgjørende faktor i behandling av sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst mulig hos eldre mennesker.

Helsedirektoratets rapport om oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem fra august 2017 viser at på landsbasis i 2016 har 50,5 prosent av beboere på sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av de siste 12 måneder. Av disse har 36,1 prosent ernæringsmessig risiko for underernæring. Når det samtidig er manglende systematisk oppfølging av den enkeltes ernæringstilstand, kan det være vanskelig å fange opp brukere med risiko for underernæring.

Komiteen merker seg statsrådens opplysning i brev til komiteen av 20. februar 2018 om at regjeringen har lagt fram en egen femårig handlingsplan for bedre kosthold, som blant annet inneholder tiltak for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet.

Komiteen mener at å hindre underernæring blant eldre som mottar helse- og omsorgstjenester, er et ledelsesansvar. Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig å få utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer og strategier. Disse må innarbeides i tjenestene. Komiteen mener at dette vanskelig kan skje uten at kommuner og sykehus på bakgrunn av de nasjonale anbefalingene utarbeider egne strategier og handlingsplaner for god ernæring.

Komiteen vil understreke betydningen av kosthold og ernæring for den enkeltes livskvalitet. Komiteen er opptatt av et bredt perspektiv på tematikken, som i tillegg til næringsinnhold vektlegger alt fra estetikk, lukt, smak og utseende til trivsel og fellesskap. Gode rammer rundt måltidet, herunder tidspunkter og rytme, påvirker matlysten. Tematikken rommer mye, og det finnes mye viktig kunnskap og kompetanse som må brukes og videreutvikles. Kosthold og ernæring henger også nøye sammen med behandling og medisinbruk, blant annet kan medisinbruk ha innvirkning på smak. Komiteen vil også påpeke at matvaner og mattradisjoner er en viktig del av kultur og identitet, og at de lokale kjøkken betyr mye for mange.

Komiteen viser til at det finnes mange gode og viktige frivillige tiltak som det offentlige bør samarbeide med, bruke og støtte opp under.

Komiteen vil understreke viktigheten av at alle kommuner skaffer seg oversikt over ernæringsstatus hos eldre som mottar kommunale omsorgstjenester, for å kunne motvirke under- og feilernæring hos denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet viser til at mat og måltider vil være en av hovedsatsingene i stortingsmeldingen «Leve hele livet», som statsråden opplyser skal legges frem før sommeren. Disse medlemmer viser til at reformen vil bygge på de erfaringene kommunene har, og at de gode løsningene som finnes, skal spres til resten av landet.

Disse medlemmer ønsker derfor vente med å gjøre nye vedtak til stortingsmeldingen foreligger, slik at man sikrer en mest mulig helhetlig tilnærming til en så viktig tematikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den femårige handlingsplanen for bedre kosthold som regjeringen har lagt fram, er svært lite konkret, særlig når det gjelder tiltak for eldre. En ernæringsstrategi for hjemmeboende eldre og eldre i sykehjem er mye mer sammensatt enn å ta sunne valg i hverdagen. Disse medlemmer mener det er viktig å få økt kompetanse og høyere kvalitet på feltet. God ernæring kan være en avgjørende faktor både i behandling av sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst mulig hos eldre mennesker. Dette vil gi økt livskvalitet og vil ikke minst spare samfunnet for kostnader ved at flere beholder helsen lenger, med mindre sykelighet og færre sykehusinnleggelser.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at frivillige organisasjoner/initiativer kan få styrket sitt arbeid og sine tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at ernæring må være en integrert del av behandlingstilbudet, og at oppfølging av pasientens ernæringsstatus er en del av det medisinske behandleransvaret. Derfor er det ikke tilstrekkelig å vise til at det skal fremlegges en stortingsmelding – «Leve hele livet» – der en skal se på de gode eksemplene, og at mat og måltider vil være en «hovedsatsing». Disse medlemmer mener det er behov for en nasjonal strategi for god ernæring hos eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjenesten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener strategien også bør gjelde for det ernæringsmessige arbeidet ved innleggelse i sykehus. Dette medlem mener det er naturlig at strategien, i tillegg til å omfatte eldre, også omfatter alvorlig syke i alle aldre som mottar omsorgstjenester.

Dette medlem viser til Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, utgitt av Helsedirektoratet i 2010. Retningslinjene hadde mange gode konkrete tiltak for å styrke ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Blant annet at ernæringsmessig risiko alltid må vurderes ved innleggelser, og deretter regelmessig, og at fastlegen må vurdere hjemmeboende pasienter i risikogrupper. Retningslinjene anbefalte også at alle personer med ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak. I retningslinjene vises det til at ved å implementere fire enkle viktige tiltak, vil mye være vunnet:

1. Å vurdere ernæringsmessig risiko

2. Å gi personer med ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling

3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientenes journal og epikrise

4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

Dette medlem viser til at statsråden skriver at Helsedirektoratet er i gang med å revidere retningslinjer for å forbygge og behandle underernæring, og dette medlem imøteser at dette arbeidet også kan legge grunnlaget for en nasjonal strategi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at helseforetak og kommuner må sikre at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig opplæring om ernæring. Disse medlemmer viser også til behovet for flere ernæringsfysiologer i kommunene og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilskuddsordninger eller andre tiltak som kan sikre økt rekruttering av ernæringsfysiologer til kommuner eller samarbeidende kommuner.»

Disse medlemmer merker seg behovet for å styrke kompetansen om klinisk ernæring i grunn-, videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskap om ernæring for sårbare grupper i helsetjenesten får en tydelig plass i helseprofesjonsutdanningene.»