Dokument 8:121 S (2017–2018)
- Representantforslag om en demokrati- og ledelsesreform i offentlige
sykehus med innføring av tillitsbasert, stedlig ledelse
Jeg viser til brev
fra helse- og omsorgskomiteen av 6. februar 2018, vedlagt dokument
8:121 S (2017–2018). Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse
på representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjersti
Toppe, Emilie Enger Mehl, Steinar Ness og Siv Mossleth.
Innledningsvis vil
jeg takke forslagsstillerne for å sette fokus på det viktige arbeidet
med å styrke ledelse og åpenhet i sykehusene. Ledelse, arbeidsmiljø,
åpenhet og tillit er tema som har stor betydning for både den enkeltes
arbeidssituasjon og for kvaliteten på pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten.
Derfor har jeg ved flere anledninger bedt om en forsterket innsats
fra sykehusene, både når det gjelder arbeidsmiljø og tiltak for
å bedre pasientsikkerhet. Jeg har også flere ganger pekt på sammenhengen
mellom disse to forholdene: et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning
for god pasientsikkerhet.
For å lykkes i arbeidet
med å bedre arbeidsmiljøet og øke pasientsikkerheten, så er det
min vurdering at stedlig ledelse er ett av flere aktuelle tiltak.
Alle ansatte i sykehusene skal vite hvem som er deres nærmeste leder, og
det skal legges til rette for gode kommunikasjonsmuligheter mellom
de ansatte og lederne. God ledelse er ikke noe man bare kan vedta
– det må utvikles og arbeides med over tid. Utfordringene varierer
fra sted til sted.
Tillit på en arbeidsplass
bygges opp gjennom samarbeid, respekt og åpenhet over tid. Jeg vil
ha ledere som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, rett
til å ytre seg og foreslå forbedringer, og som oppfordrer dem til
å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning
for både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Jeg har tidligere understreket
at sykehusene skal arbeide aktivt med lærings- og forbedringstiltak,
og ha tiltak på systemnivå. Tiltakene må også ses i sammenheng med
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. God håndtering og oppfølging
av avviksmeldinger og forbedringsforslag er en forutsetning
for å skape pasientens helsetjeneste.
Jeg er opptatt av
at det er styret og daglig leder av helseforetakene som er ansvarlig
for organiseringen av den totale virksomheten, eventuelt de ulike
sykehusene i helseforetaket. Det er her det operative ansvaret ligger, og
det er her de konkrete vurderingene og tiltakene må ligge. Dette
skal selvfølgelig skje innenfor de rammer som Stortinget har vedtatt
- både med hensyn til lover og vedtatt budsjett. Jeg har også lagt
til grunn Stortingets anmodningsvedtak knyttet til stedlig ledelse
i min styringsdialog med helseforetakene, men presisert at helseforetakene
har en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset
lokale behov.
Forslag 1:
Stortinget ber regjeringen innføre
stedlig ledelse ved alle norske sykehus.
Svar:
Stortinget vedtok
i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 17. mars 2016 at
stedlig ledelse skal være hovedregelen i sykehusene, og ba samtidig
Regjeringen om å stille krav om dette i foretaksmøte eller i oppdragsdokument
til de regionale helseforetakene. Målet for arbeidet med Nasjonal
helse- og sykehusplan var å gi Stortinget best mulig innsikt i status
og utfordringer for spesialisthelsetjenesten, og å invitere
til å gi overordnede føringer for hvordan sykehusene skal utvikles
fremover.
Jeg fulgte opp Stortingets
anmodningsvedtak i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene
4. mai 2016. Her viste jeg til at Stortinget ved behandling av Nasjonal
helse- og sykehusplan gjorde følgende anmodningsvedtak: "Stortinget ber
regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge
for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus."
Jeg understreket at stedlig ledelse skal være hovedregelen. Stortingsbehandlingen
åpnet for at helseforetakene har en fleksibilitet til å utforme
ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, og at kravet om stedlig
ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. I
en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere
på de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å
utøve stedlig ledelse. I foretaksmøtet minnet jeg samtidig om at
helseforetakene må organisere virksomheten på en måte som sikrer
at lovens krav til enhetlig ledelse blir oppfylt. Dette innebærer
blant annet at alle ansatte i sykehuset skal vite hvem som er deres
nærmeste leder, jf. Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-2/2013
om Lederansvaret i sykehus. Uavhengig av organisering skal helseforetakene sikre
god kommunikasjon og nærhet til nærmeste leder. Omstillingsprosesser
og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god
dialog med ansatte og deres organisasjoner. Ett av de viktigeste
formålene med stedlig ledelse er å bidra til god kommunikasjon og samhandling
innad i sykehuset, mellom sykehusene i et helseforetak og med virksomheter
utenfor sykehuset, som kommuner og andre aktører i et nærområde.
I årlig melding
for 2016 rapporterte de regionale helseforetakene om at alle helseforetakene
følger opp Stortingets anmodningsvedtak. Rapporteringen viste også
hvordan helseforetakene har etablert stedlig ledelse i sine sykehus.
Det medfører ikke riktighet når forslagstillerne hevder at vedtaket
om stedlig ledelse ikke er fulgt opp. Alle helseforetakene har rapportert
om sine løsninger.
Forslagsstillerne
viser til Helse Møre og Romsdal HF. Helse Midt-Norge RHF har informert
departementet om det pågående arbeidet med stedlig ledelse i Helse Møre
og Romsdal HF. I mars 2016 besluttet administrerende direktør at
det skulle gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess i Helse
Møre og Romsdal HF. Helseforetaket besluttet å innføre en tverrgående
klinikkstruktur som støtter opp om ambisjonen om helhetlig ledelse
og utvikling av helseforetaket. For å ivareta behovet for stedlig
ledelse og koordinering i den nye organisasjonsstrukturen ble det
vedtatt at seksjonslederne (laveste nivå) i klinikkene som et prinsipp
skulle være stedlige, det samme gjelder avdelingssjefer. Disse er
begge en del av linjeledelsen. Seksjonsledere har det daglige ansvaret
for personell, aktivitet, kvalitet og økonomi i seksjonene. I tillegg
får sykehuset en stedlig sykehuskoordinator, testet ut i piloten
ved Volda sjukehus i perioden februar til mai 2017.
Sykehuskoordinator
rapporterer direkte til assisterende direktør og har ikke personal-
eller økonomiansvar. Sykehuskoordinatoren har ansvaret for å lede
den lokale krisestaben og ansvaret for aktiviteter på tvers i sykehuset.
Dette innebærer ansvar for å organisere stedlige ledermøter og -samlinger,
koordinere virksomheten på tvers i sykehuset, og etablere og lede
møteplasser der arbeidet koordineres. Koordinatoren vil videre ha ansvar
for å lede driftsrådet og ha et delansvar for lokal arealforvaltning.
Ifølge Helse Midt-Norge
RHF viser evalueringen fra piloten ved Volda sjukehus at det fremdeles
er behov for å utvikle innhold og funksjon av sykehuskoordinatorrollen
ved hvert av sykehusene, avhengig av sykehusenes kompleksitet og
størrelse. Videre arbeides det med å utvikle møter for tverrgående
koordinering for å etablere dialoger, samhandling og koordinering
lokalt. Det skal gjennomføres tre lokale ledersamlinger på alle
sykehus i 2018. Per februar 2018 har Helse Møre og Romsdal HF lokal
sykehuskoordinator på plass ved Volda og Molde sykehus, og som prioritert
satsing i utviklingsplanen arbeides det med å få dette på plass
i Ålesund og Kristiansund sykehus i løpet av første halvår 2018.
Forslag 2:
Stortinget ber regjeringen påse
at alle helseforetak har en stedlig leder på sine sykehus med ansvar
for hele sykehusets drift, inkludert personalet/personalpolitikk, kvalitet
og budsjettet.
Svar:
I Stortingsbehandlingen
av Nasjonal helse- og sykehusplan hadde Senterpartiets medlem følgende merknad: "Stortinget ber
regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å innføre stedlig
ledelse ved alle sykehus og større sykehusavdelinger, og at stedlig
leder skal få ansvar for hele virksomheten med både faglig ansvar,
økonomisk ansvar og personalansvar". Forslaget fikk ikke tilslutning
fra andre av komiteens medlemmer, og ble således ikke vedtatt i
Stortinget. Forslaget har blitt fremmet av Senterpartiet for Stortinget
ved flere anledning uten å få tilslutning fra andre. Forslagsstillerne
fremmer nå et noe justert forslag, men etter min vurdering et forslag
som er svært likt innholdsmessig. Jeg vil derfor som tidligere vise
til Stortingsbehandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor
forslaget fra Senterpartiet ikke fikk tilslutning fra andre av komiteens
medlemmer, og som således ikke ble vedtatt i Stortinget.
Avslutningsvis vil
jeg vise til kravet jeg stilte i foretaksmøtet i de regionale helseforetakene
16. januar i år. Her ba jeg de regionale helseforetakene om å gjennomføre
en felles kartleggingen av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur
(ForBedring) i 2018, med en metodikk som gjør det mulig å sammenlikne
resultatene mellom sykehus og helseregioner. Det skal gjennomføres forbedringstiltak
på identifiserte områder når undersøkelsen er gjennomført. Videre
skal resultater på nasjonale indikatorer for pasientsikkerhetskultur
rapporteres til Helsedirektoratet.