Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslagene fra henholdsvis stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om tiltak mot seksuell trakassering og fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om kamp mot seksuell trakassering.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd har komiteen valgt å behandle representantforslagene i en felles innstilling.

Komiteen registrerer at representantforslagene kommer i kjølvannet av metoo-kampanjen og inneholder en rekke forslag med det formål å arbeide målrettet med forebygging samt sikre mekanismer som enklere avdekker seksuell trakassering. Det er ingen tvil om at metoo-kampanjen har vært en særdeles viktig katalysator for å sette søkelys på saker om seksuell trakassering. Mange har som følge av kampanjen våget å stå fram og varsle om egne erfaringer. Det gjelder på flere samfunnsarenaer, blant annet innen mediebransjen, kulturlivet og politikken.

Komiteen viser til at komiteen avholdt høring 29. januar 2018 om begge representantforslagene, der en rekke organisasjoner deltok. Flere var positive til intensjonen i representantforslagene og hadde kommentarer til de konkrete forslagene. Komiteen viser videre til svarbrev datert 3. januar og 22. januar 2018 fra Barne- og likestillingsdepartementet v/henholdsvis daværende statsråd Solveig Horne og statsråd Linda Hofstad Helleland, der det redegjøres for departementets vurderinger av de enkelte forslagene.

Komiteen registrerer at det generelt er en bred konsensus i samfunnet om at det i mye større grad er nødvendig å arbeide målrettet med problemstillinger som berører alle former for seksuell trakassering.

Komiteen viser til at kampen mot seksuell trakassering er så viktig at det er en stor fordel at man i fellesskap finner fram til gode tiltak for å bekjempe denne ukulturen. At man tverrpolitisk tar grep og finner gode løsninger, vil gi de samme grepene og løsningene mer kraft. Dessuten sender det et sterkt signal om hvor alvorlig hele det politiske miljøet tar problemet med seksuell trakassering.

Komiteen ser absolutt verdien av å finne en riktig måte å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til de som blir utsatt for seksuell trakassering, samt sørge for at man i skolen får mer fokus på problematikken og særlig grensesetting.

Derfor fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finne en hensiktsmessig måte å styrke veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, som ivaretas av Likestillings- og diskrimineringsombudet.»

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med pågående fornying av læreplanene, om å sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt for andres grenser.»

«Stortinget ber regjeringen avklare hvordan spørsmål om seksuell trakassering skal tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av diskrimineringsombudsloven i juni 2017 om å «utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering». FNs kvinnekomité har tidligere anbefalt Norge å vurdere et lavterskeltilbud for håndhevelse av seksuell trakassering, og flertallet mener at det er viktig at det igangsettes en prosess med å berede kunnskapsgrunnlaget for dette. Målet med et eventuelt lavterskeltilbud vil være å sikre mennesker som har opplevd seksuell trakassering, et hjelpetilbud som er lettere tilgjengelig enn selve rettsapparatet, som i dag er eneste instans for håndheving av saker som angår seksuell trakassering. Flertallet vil også peke på et annet forslag som ble vedtatt i forbindelse med diskrimineringsombudsloven, nemlig at «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og diskrimineringsområdet». En slik utredning vil ta sikte på å finne ut om man kan bedre rettsvernet for de mest sårbare ofrene for seksuell trakassering. Sett i sammenheng mener flertallet at de to nevnte utredningene er tiltak som imøtegår de viktigste spørsmålene knyttet til metoo-problematikken, nemlig hvordan vi bedre kan ivareta rettssikkerheten til mennesker som har opplevd seksuell trakassering, og sørge for at flere får den hjelpen de trenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til det første forslaget i Sosialistisk Venstrepartis representantforslag om lavterskel håndheving av forbudet mot seksuell trakassering. Disse medlemmer vil på bakgrunn av blant annet opplysninger om pågående arbeid med saken i regjeringen foreslå følgende endrede forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak i forbindelse med statsbudsjett for 2019 om å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, slik at Likestillings- og diskrimineringsnemnda får myndighet til å gi oppreising og erstatning i saker innenfor likestillings- og diskrimineringslovens område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemming.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis representantforslag om kamp mot seksuell trakassering, Dokument 8:75 S (2017–2018). Disse medlemmer mener metoo-bevegelsen har vært en samfunnsrevolusjon som for en gang for alle har vist at seksuell trakassering er et samfunnsproblem og et hinder for å oppnå likestilling. Disse medlemmer mener at det er avgjørende å svare på dette samfunnsproblemet med tiltak på samfunnsnivå for å endre holdninger knyttet til grenser, styrke håndhevingen av forbudet mot seksuell trakassering, styrke veiledningstilbudet og styrke arbeidet mot seksuell trakassering i arbeidslivet, for å nevne noe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til enigheten som er oppnådd om enkelte forslag om å styrke kampen mot seksuell trakassering, og disse medlemmer mener det er gledelig at hele komiteen kan slutte seg til noen viktige steg i riktig retning. Derfor tar disse medlemmer kun opp enkelte av de opprinnelige forslagene i Sosialistisk Venstrepartis Dokument 8:75 S (2017–2018) samt forslag fra Dokument 8:71 S (2017–2018) fra Bjørnar Moxnes, hvor noen av disse opprinnelige forslagene var svært likelydende og derfor er omforent her. Disse medlemmer understreker at tiltakene det er enighet om, er et riktig steg på veien, men at flere tiltak bør innføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Stortinget har bedt regjeringen om å konkretisere aktivitetsplikten i arbeidslivet, og det foregår et utredningsarbeid i departementet om dette. Disse medlemmer forventer at arbeidet fører frem, og at en konkretisert aktivitetsplikt innføres så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeidet mot seksuell trakassering i skolen bør eksplisitt forankres i opplæringsloven, og at regjeringen gjennom forskrift bør ansvarliggjøre rektor i saker om seksuell trakassering på lik linje med saker om mobbing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kunnskap om vold, overgrep, seksuell trakassering, grensesetting og kjønnsroller må være en del av utdanningen til yrkesgrupper som kan være viktige kampen mot seksuell trakassering, som lærere, barnevernspedagoger, politi, helsefaglige profesjoner, sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere.

Videre mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at arbeidsmiljøloven bør endres slik at bestemmelsen om delt bevisbyrde i likestillings- og diskrimineringsloven også skal gjelde for trakassering etter arbeidsmiljøloven § 4-3, dette for å gi et bedre vern og lik praksis på feltet mellom de to lovene.

Disse medlemmer vil i tillegg til forslagene hele komiteen har oppnådd enighet om, understreke at enkelte tiltak er særlig viktige å innføre raskt for å bekjempe seksuell trakassering, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå at forebygging og oppfølging av seksuell trakassering skal tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelse om helse, miljø og sikkerhet (HMS) og i forskrift, og at arbeidet mot seksuell trakassering pålegges å prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers, gjennom blant annet opplæring av verneombud.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og igangsette et program for forebygging av seksuell trakassering i skolen, som inkluderer handlingsplaner mot og retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering på alle skoler.»

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg og gjennomføre en nasjonal omfangsundersøkelse som kartlegger seksuell trakassering i arbeidslivet, undersøker hvilke faktorer som påvirker faren for trakassering og foreslår tiltak som minsker denne risikoen, samt kartlegge seksuell trakassering også utenfor arbeidslivets rammer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre selvforsvarskurs for jenter på ungdomsskolen eller videregående skole med fokus på grensesetting. En modell for dette, inkludert opplæring av instruktører og et parallelt opplegg for gutter om respekt for grenser, må utvikles i samarbeid med relevante fagmiljøer.»