Sammendrag

Forslagsstillerne viser til at regjeringen Solberg den 17. juni 2016 oppnevnte et utvalg som skal utrede spørsmålet om søndagsåpne butikker. Grunnlaget var regjeringsplattformen, som sier:

«Regjeringen vil tillate butikker å holde åpent på søndager.»

Høringsnotat av 27. mars 2015 om realisering av saken ga nærmere 7 000 svar. I disse svarene kommer det frem at en generell adgang for søndagsåpne butikker kan gi vesentlige negative effekter for samfunnet.

Høringsinstanser pekte også på verdien av å ha en annerledesdag, der man har mer tid sammen med hverandre.

Følgende forslag fremmes:

«Stortinget ber regjeringen, ved oppfølgingen av utvalget som utreder spørsmål om søndagsåpne butikker, legge til grunn at dagens bestemmelser i helligdagsfredloven skal ligge fast.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Odd Omland og fungerende leder Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, anerkjenner at søndagen er en annerledes dag for mange familier. Mange arbeider på søndager, men for de fleste er dette fortsatt en fridag.

Komiteen registrerer at man i representantforslaget ber regjeringen i sitt arbeid med oppfølgingen av utvalget som utreder spørsmålet om søndagsåpne butikker, legge til grunn at dagens bestemmelser i helligdagsfredloven skal ligge fast. Komiteen viser til vedtaket i Stortinget 31. januar 2018, knyttet til erklæringen fra regjeringen, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager.»

Komiteen viser også til svaret fra kulturministeren til komiteen av 9. februar 2018, der det omtales at NOU 2017:17 «På ein søndag?» ble levert 14. desember 2017, og videre at den ble sendt på tre måneders offentlig høring 25. januar 2018.

For komiteen blir det viktig at disse prosessene sees i sammenheng.

Komiteen ser at helligdagsloven § 5 har vesentlige svakheter, og er enig i at enkelte endringer bør vurderes når regjeringen legger frem en sak for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge er et mangfoldig land som betyr at samfunnet må legge til rette for valgfrihet også når det gjelder muligheten for å kunne handle på søndager. Valgfriheten gir muligheter. Det skal ikke være noen plikt å ha åpent, og det skal heller ikke være noen plikt å handle. Hver familie kan velge sine aktiviteter og sin deltakelse.

Disse medlemmer vil vise til kulturministerens svar til komiteen, der det omtales at NOU 2017:17 «På ein søndag?» er ute på høring. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at behandlingen av representantforslaget burde vente til regjeringen oversender sin sak til Stortinget. NOUen har en overordnet og prinsipiell tilnærming til søndagshandel og konsekvensene av eventuelle endinger.

Disse medlemmer mener dagens system for søndagshandel er uoversiktlig. Noen butikker kan holde åpent på søndager og helligdager. Det gjelder kiosker og dagligvarebutikker under 100 m2, bensinstasjoner under 150 m2, butikker på campingplasser, butikker i områder som Fylkesmannen har definert som typiske turiststeder, virksomheter som selger blomster og hageartikler, virksomheter som selger lokale husflids- og suvenirvarer, og butikker på flyplasser. I tillegg vet vi at vi kan e-handle på søndager, de store hagesentrene utvider stadig sitt vareutvalg, og fylkesmennene har ulike oppfatninger om hva som er typiske turiststeder. I tillegg benytter mange som bor langs grensen til Sverige, ofte søndagen til storinnkjøp på den andre siden av grensen.

Disse medlemmer viser til at mange av forslagene i NOUen er konstruktive og ikke først og fremst liberaliserende. I flertallets anbefalinger i utredningen omtales for eksempel et forslag om at alle frittstående butikker under 150 m2 skal kunne holde åpent. Det innebærer samtidig at alle større butikker må holde stengt. Flertallet i utvalget foreslår også å begrense åpningstidene til etter kirketid, som vil innebære totalt sett færre timer enn i dag.

Disse medlemmer viser til at det i representantforslaget fremheves et ønske om å bevare verdien av søndag som «annerledesdag». I SSBs tidsbrukundersøkelse for 2010 svarte 12 prosent at de arbeider på søndager. I SIFOs undersøkelse for 2015 svarte 35 prosent at de arbeider på søndager. I YS Arbeidslivsbarometer for 2017 svarte 41 prosent at de arbeider noen ganger, ofte eller alltid på søndager. Det er derfor legitimt å stille spørsmålet om hvem søndagen skal være en «annerledesdag» for.

Disse medlemmer viser til at det er vanskelig å tolke hva som ligger i representantforslaget, når man her sier at regjeringen i oppfølgingen av utvalget som utreder spørsmålet om søndagsåpne butikker, skal legge til grunn dagens bestemmelser i helligdagsfredloven. Likeledes er det vanskelig å tolke Stortingets flertallsvedtak i behandlingen av erklæringen fra regjeringen, der det ble vedtatt at reglene for søndagshandel ikke må liberaliseres. Et viktig element i debatten handler om å sørge for mer like konkurransevilkår. Det er behov for regler som er enklere for forbrukerne å forholde seg til, enklere for det offentlige å håndheve, mer forutsigbare for de næringsdrivende, og som tar hensyn til de ansattes arbeidssituasjon.

Disse medlemmer vil av den grunn ikke støtte representantforslaget, men avvente at regjeringen kommer til Stortinget med en sak om søndagshandel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tidligere kulturminister Thorhild Widvey den 9. januar 2015 la fram et høringsnotat om søndagsåpne butikker. Høringsrunden viste stor motstand mot regjeringens forslag fra bl.a. LO, NHO, Virke, store matvarekjeder og de fleste politiske partier. Til sammen kom det inn 6 980 høringssvar, og regjeringen valgte å legge bort saken. Senere ble det satt ned et offentlig utvalg, og innholdet i deres rapport er nå på høring.

Flere undersøkelser viser at det ikke er noe stort ønske om søndagsåpne butikker. (SIFO-rapportene «Søndag – fortsatt en annerledesdag?» 2015 og «Søndag som handledag?» 2017)

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med regjeringens signaler i regjeringserklæringen i 2018 vedtok følgende: «Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager».

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forslag 3 under debatten om regjeringserklæringen den 31. januar 2018 og registrerer at det ikke er flertall på Stortinget for å liberalisere prinsippene for søndagshandel.

Disse medlemmer vil likevel peke på at verken vedtaket i Stortinget eller dette forslaget vil, etter disse medlemmers mening, være til hinder for at regjeringen kan fremme forslag til mindre justeringer og forbedringer i lovverket som ikke strider mot prinsippene bak Stortingets vedtak og forslaget i denne saken.