Meld feil

Merknad

8. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument 18 (2016–2017) Rapport til Stortinget fra Stortingets granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star, som ble avgitt til Stortingets presidentskap 1. juni 2017.

Denne kommisjonen ble besluttet oppnevnt av Stortinget i juni 2015 og var en uavhengig granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star. Dens formål var å vurdere om de faktiske forhold som det er blitt redegjort for under Stortingets tidligere behandling av saken, jf. bl.a. Innst. S. nr. 235 (1989–1990), St.meld. nr. 63 (1991–1992), jf. NOU 1991:1 a og b, samt Innst. S. nr. 108 (1992–1993), gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken i lys av den informasjonen som senere er kommet frem. Kommisjonen skulle videre vurdere de offentlige myndigheters oppfølging av saken, herunder oppfølgingen av anbefalingene i de ovennevnte dokumenter, samt ivaretakelsen av overlevende og pårørende.

Komiteen vil innledningsvis uttrykke respekt for den belastning overlevende, etterlatte og pårørende har levd med i nærmere 28 år etter den fatale hendelsen om bord på Scandinavian Star den 7. april 1990. Det har åpenbart vært krevende å forholde seg til selve hendelsen og følgene av den. I tillegg har det ikke minst vært krevende med alle de milepæler i oppfølging og gransking som har gitt nye svar, utløst nye spørsmål, skapt usikkerhet og forlenget bearbeidelsen av hendelsen hos den enkelte. Komiteen har på bakgrunn av dette lagt vekt på å treffe alle relevante interessegrupper og enkeltpersoner og gitt dem god tid til å formidle sine tilbakemeldinger til komiteen.

Komiteen har merket seg to hovedretninger i de tilbakemeldinger som er gitt i disse møtene. En del av dem som er hørt, ytrer ønske om ytterligere gransking og undersøkelser for å finne svar på uløste spørsmål, eller for å underbygge alternative teorier rundt hendelsesforløpet og bakgrunnen for brannen på Scandinavian Star. Komiteen har respekt for ønsket om å få endelige svar på ubesvarte spørsmål, men vil presisere at komiteen ikke selv kan eller skal drive gransking eller undersøkelser.

Komiteen registrerer også et annet og tydelig budskap i møtene og høringen med et ønske om at denne saken nå kan få sin avslutning. Dette budskapet er fulgt av et klart uttrykt ønske om at erfaringene etter ulykken må brukes for å forebygge tilsvarende hendelser i fremtiden, og at en eventuell ulykke av tilsvarende art får en bedre oppfølging av de berørte basert på de tilbakemeldinger som er gitt i prosessen.

Komiteen har i sitt arbeid også hatt møte med representanter for granskingskommisjonen for oppklarende og utfyllende kommentarer.

Komiteen setter pris på tydelige tilbakemeldinger fra alle parter, noe som har dannet et godt grunnlag for den videre behandling av saken. Komiteen har som oppgave å behandle granskingskommisjonens rapport, men vil samtidig gi støtte til ønsket om at denne saken nå kan få sin avslutning. Det er etter komiteens mening lite sannsynlig at ny gransking eller utredning vil kunne frembringe nye og avgjørende fakta i saken, gitt den avstand i tid som nå vil prege all innhenting av opplysninger.

Komiteen viser til at granskingskommisjonen har fremlagt en rapport med svært omfattende dokumentasjon knyttet til arbeidet i kommisjonen og de opplysninger de har hentet inn.

Komiteen viser til at kommisjonen i sitt mandat fikk i oppdrag å vurdere om de faktiske forhold som det ble redegjort for under Stortingets tidligere behandling av brannen på Scandinavian Star, gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken. Kommisjonen skulle videre vurdere de offentlige myndigheters oppfølging av saken, hvordan Stortingets anbefalinger er fulgt opp i ettertid, samt ivaretakelsen av overlevende og pårørende.

Komiteen registrerer at kommisjonen har konsentrert sine undersøkelser omkring de forhold som har vært omstridt i tiden etter Schei-kommisjonens rapport.

Rederansvar, eierskap og andre økonomiske forhold

Komiteen ser at kommisjonen ved sine undersøkelser omkring rederansvar, eierskap og økonomiske forhold ikke har funnet frem til andre konklusjoner enn det som lå i Schei-kommisjonens rapport. Både råderett over Scandinavian Star, de ansvarlige personers posisjoner og forsikringsforhold anses å være i tråd med tidligere undersøkelser. Dette er også i tråd med resultatet i de saker som er ført for retten, samt i forsikringsoppgjøret etter brannen.

Komiteen registrerer at den i møte med interessegruppene fortsatt mottar mange spørsmål og teorier omkring disse forholdene. Dette viser at behovet for tydelige og avklarte eierforhold er nødvendig for arbeidet med sikkerhet til sjøs, slik blant annet Støttegruppen har vært opptatt av. Komiteen kan imidlertid ikke se at disse innspillene gir grunnlag for å tilsidesette kommisjonens konklusjoner.

Brannforløp og årsak

Komiteen registrerer at kommisjonen har gjort undersøkelser rundt brannforløpet for å kunne ta stilling til de sabotasjeteorier som er fremsatt i etterkant av Schei-kommisjonens rapport. Komiteen registrerer at kommisjonen slår fast at de ikke har funnet holdepunkt for disse teoriene, og at det for øvrig synes å være enighet om de faktiske forhold i startfasen av brannen.

Komiteen vil imidlertid understreke kommisjonens merknad om at det var lite skjønnsomt av politiet å presentere sine betraktninger omkring bevis knyttet til en antatt, identifiserbar brannstifter uten mulighet for kontradiksjon fra mistenkte eller hans etterlatte, særskilt siden det ikke foreligger verken vitneobservasjoner eller tekniske bevis som kan knytte vedkommende til brannstiftelsen. Komiteen beklager videre at denne påstanden om en antatt, identifiserbar brannstifter ble tatt med i Stortingets tidligere behandling av brannen på Scandinavian Star, jf. Innst. S. nr. 108 (1992–1993).

Komiteen viser også til at kommisjonen påpeker at det i politiets etterforskning i flere av etterforskningsprosjektene med fordel kunne vært gitt en tydeligere begrunnelse for avslutningen av de øvrige prosjektene som ble etterforsket i 1990. Komiteen påpeker også at ved den fornyede gjennomgangen av saken i 2013–2104 synes politiet også selv å ha lagt til grunn at det var uklarhet knyttet til både opprettelsen og avslutningen av disse prosjektene.

Offentlig oppfølging av overlevende, etterlatte og pårørende

Komiteen merker seg at kommisjonen slår fast at det i den akutte fasen var en godt organisert oppfølging av overlevende, etterlatte og pårørende. Kommisjonen påpeker videre at det var langt mindre struktur i den langsiktige oppfølgingen, og at Helsedirektoratet ikke var involvert eller hadde planer for dette arbeidet. Komiteen registrerer at dette er sammenfallende med de mange innspill til forbedringer i oppfølging av denne gruppen som komiteen har fått i sine møter.

Komiteen viser til at støttegruppene spesielt har pekt på manglende sammenheng mellom statlig og kommunal oppfølging, og at dette har resultert i at flere av de overlevende, etterlatte og pårørende har måttet ta mange initiativ selv for å få den nødvendige oppfølging. Det er grunn til å tro at flere i denne gruppen av den grunn ikke har fått den hjelpen de skulle hatt i ettertid. Komiteen er opptatt av at dette tas spesielt hensyn til i regjeringens videre arbeid med rutiner for oppfølging av tilsvarende hendelser.

Komiteen har lagt til grunn at mye har endret seg siden 1990 når det gjelder lover, kunnskap og erfaringer, og ba derfor regjeringen den 14. november 2017 om oppdatering på hvordan dette er fulgt opp og hvilke rutiner som gjelder for dette i dag. Komiteen viser til svarbrev fra regjeringen av 15. desember 2017, hvor regjeringen påpeker at fokuset i hovedsak var rettet mot overlevende, somatisk oppfølging og akutt ivaretakelse.

Komiteen viser også til at det i brevet påpekes at regjeringen anser det som svært nyttig at kommisjonen i juni 2016 ga Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en intervjubasert undersøkelse blant berørte av ulykken på Scandinavian Star. Rapporten viser at mer enn hver fjerde deltaker skårer over terskelverdien for enten posttraumatisk stress eller angst/depresjon. Om lag en tredjedel av de overlevende og nesten halvparten av de etterlatte mener at ulykken medførte langvarige psykiske helseplager.

Komiteen finner at mye er endret siden 1990 basert på erfaringer og ny kunnskap etter Scandinavian Star og andre alvorlige hendelser. Nasjonal helseberedskapsplan ilegger Helsedirektoratets ledelse et overordnet ansvar for koordineringen ved de aller fleste større/nasjonale hendelser. Helsedirektoratet har utgitt og oppdaterer veiledere og retningslinjer for både psykososial og somatisk ivaretakelse etter kriser, ulykker og katastrofer. Komiteen finner det videre positivt at det også tydeliggjøres hva som er kommunenes og spesialisthelsetjenestens forpliktelse, og hva som er å anse som beste praksis for oppfølging.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet nå har et sterkt fokus på at sentrale myndigheter og lokale ansvarlige må lede tjenestene på grunnlag av oppdatert kunnskap og stadig søke ny kunnskap på bakgrunn av nye erfaringer.

Komiteen viser til viktigheten av å ha etablert gode rutiner for å involvere kommunene i den langsiktige oppfølgingen av de berørte av denne typen hendelser, og er tilfreds med at det nå synes å være etablert planer og gode rutiner for oppfølging både på kort og lang sikt, der alle nødvendige offentlige bidragsytere er involvert. Komiteen vil understreke at det samlet sett er grunnlag for å hevde at dagens kunnskap og rutiner sikrer en bedre langtidsoppfølging av berørte etter en katastrofe enn før.

Offentlig oppfølging av sjøsikkerhet

Komiteen viser til at det også innen sjøsikkerhet er etablert en helt ny standard, helt nye hjelpemidler og et helt nytt regelverk i etterkant av ulykken i 1990. Sikkerheten under ulykken må altså sees i sammenheng med det på den tid gjeldende regelverk. De viktigste innspillene på dette feltet, ikke minst et sterkt engasjement fra støttegruppene, har vært rundt hvordan nytt regelverk er etablert basert på de erfaringer brannen på Scandinavian Star har gitt, samt hvordan dette følges opp i dagens virkelighet.

Komiteen har fulgt opp dette ved å etterspørre regjeringen om oppdatert informasjon om dagens situasjon i sjøsikkerhet. Komiteen viser til svar fra regjeringen av 15. januar 2018, hvor regjeringen viser til at tragedien har vært retningsgivende for arbeidet med sikkerhet til sjøs i etterfølgende år. Oppfølgingen etter Scandinavian Star-brannen ble ifølge regjeringen i hovedsak gjennomført gjennom endringer i forskrifter delegert til Sjøfartsdirektoratet.

Komiteen viser til at stadig utvikling og nyvinninger innen skipsfarten, i kombinasjon med stadige krav til effektiv og rask transport, skaper et behov for et kontinuerlig arbeid for å opprettholde sjøsikkerheten.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen i sitt svar tydelig sier at myndighetenes arbeid for økt sikkerhet til sjøs pågår kontinuerlig både nasjonalt og internasjonalt. Det er også påpekt i brevet fra regjeringen at to av hovedlovene som regulerer sikkerhet til sjøs, er nye, og at det er skjedd en omfattende regelverksutvikling siden 1990.

Komiteen viser til at dette gjelder skipssikkerhetsloven som kom i 2007 og erstattet sjødyktighetsloven, og skipsarbeidsloven som trådte i kraft i 2013. Det er videre kommet nytt krav fra år 2000 om at passasjerskip i internasjonal fart skal ha et sikkerhets-styringssystem som oppfyller kravene i «The International Safety Management (ISM) Code». Disse endringene, i tillegg til flere andre, er vesentlige forbedringer for sikkerheten til sjøs.

Komiteen registrerer at det i tiden etter ulykken på Scandinavian Star har vært reist en rekke spørsmål, og at ikke alle kan besvares. Det vil for all tid være noen ubesvarte spørsmål forbundet med den store tragedien den 7. april 1990. Komiteen vil imidlertid understreke at det er et mål at vi skal ta lærdom av slike tragiske hendelser, og at regelverket skal forhindre at slike hendelser oppstår i fremtiden. Det er nå kommet nytt regelverk for sjøsikkerhet, og myndighetene arbeider kontinuerlig for å forbedre forholdene til sjøs for både ansatte og passasjerer. Komiteen vil påpeke at dette er et krevende, men meget viktig arbeid som tillegges stor vekt. Ny kunnskap har også resultert i gode rutiner og planer for oppfølging av enkeltpersoner etter denne typen hendelser.

Komiteen vil uttrykke sin forståelse for at ikke alle berørte parter blir fullstendig tilfreds med granskingsrapportene om Scandinavian Star, men vil samtidig gi støtte til ønsket om at denne saken nå kan få sin avslutning.

Komiteen finner, i likhet med politiet og påtalemyndigheten, det lite sannsynlig at ny gransking eller utredning vil kunne frembringe nye og avgjørende fakta i saken om Scandinavian Star.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget viser til de konklusjoner som fremkommer i granskingskommisjonens rapport. Stortinget vil videre uttrykke stor medfølelse med de overlevende og etterlatte, som har opplevd store påkjenninger og en belastende, langvarig gransking av ulykken på Scandinavian Star. Stortinget vil spesielt beklage overfor etterlatte, etter identifiserbar passasjer som uten vitneobservasjoner eller tekniske bevis ble utpekt som mulig brannstifter uten mulighet for kontradiksjon. Stortinget finner det lite sannsynlig at det 28 år etter ulykken kan frembringes nye og avgjørende fakta, og anser det på bakgrunn av dette og hensynet til berørte som ønsker at saken nå må avsluttes, lite hensiktsmessig med videre undersøkelser i saken.»

Forrige kapittel

Neste kapittel