Representantforslag 8:95 S (2017-2018)
om å innføre den praktiske skolesekken for elever i barne- og ungdomsskolen
– Anmodning om kommentar
Jeg viser til brev fra Utdannings-
og forskningskomiteen på Stortinget av 02.01.2018 hvor komiteen
ber om kommentarer til Representantforslag 8:95 S (2017-2018) om
å innføre den praktiske skolesekken for elever i barne- og ungdomsskolen.
Forslaget om å innføre
en praktisk skolesekk som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen
og som alle kommuner må utforme og tilby, er begrunnet dels i en
målsetting om å bedre forholdet mellom teori og praksis i skolen
og dels i et ønske om å bedre rekrutteringen til yrkesfagene. Tiltak
som forslagsstillerne mener kan inngå i ordningen er blant annet
besøk på arbeidsplasser og utforming undervisningsopplegg som lar
elevene lære gjennom å utføre praktiske oppgaver.
Jeg deler intensjonene
bak forslaget. Praktisk arbeid i skolen er viktig fordi praktiske
ferdigheter er en sentral del av elevenes kompetanse, fordi mange
elever lærer gjennom praktiske tilnærminger og fordi elevene bør ha
kjennskap til ulike typer yrkesutøvelse. Det eksisterer imidlertid
allerede mange føringer for og ordninger i grunnopplæringen som
vektlegger betydningen av praktisk arbeid i skolen. Det er satt
i gang viktige prosesser som vil få betydning for problemstillingene
som forslaget omhandler. Jeg vil redegjøre for de viktigste tiltakene
og prosessene nedenfor.
1. september 2017
fastsatte regjeringen ny overordnet del med verdier og prinsipper
for grunnopplæringen. I verdigrunnlaget for opplæringen heter det
blant annet at "Evnen
til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for
dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter
å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom
sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter." Skolens
brede mandat, som skolene er forpliktet til å følge, bygger helt
klart på at utøvelse av praktiske aktiviteter er sentrale i barns
læring og utvikling.
Betydningen av praktiske
aktiviteter og kjennskap til arbeidslivet blir fulgt opp på mange
måter i grunnskolen allerede. To fag på ungdomstrinnet er direkte innrettet
slik at elevene skal få erfaringer med arbeidslivet. Faget Utdanningsvalg
skal sette alle elevene i stand til å ta bevisste utdannings- og
yrkesvalg. I formålet med faget heter det at aktivitetene i faget
kan foregå på andre læringsarenaer enn skolen. Faget skal bidra
til å styrke samarbeidet mellom ungdomstrinn og videregående opplæring
og mellom ungdomstrinn og lokalt arbeidsliv. Elever som ikke velger
andre fremmedspråk på ungdomsskolen kan velge faget arbeidslivsfag.
Arbeidslivsfaget skal blant annet bidra til at elever på ungdomstrinnet
får kjennskap til fag- og yrkesopplæring gjennom erfaring med arbeidsoppgaver
hentet fra forskjellige yrker som produserer tjenester og produkter.
Inneværende skoleår er det vel 19 000 elever i ungdomsskolen som
tar arbeidslivsfaget. Dette tilsvarer i overkant av 10 pst av alle
ungdomsskoleelever. Valgfagene på ungdomstrinnet bidrar også til
at elevene får utføre praktiske oppgaver. En forutsetning for utvikling
av valgfagene på ungdomstrinnet var at de skal være praktisk innrettet.
I Meld. St. 28 (2015-2016)
Fag – Fordypning – Forståelse er det en grunnleggende forutsetning
at ingen av fagene i grunnskolen i utgangspunktet er bare teoretiske eller
bare praktiske og at opplæringen i grunnskolen kan forbedres og
fornyes slik at den enkelte skal få det beste utgangspunktet for
å velge veien videre. Et av tiltakene i meldingen innebærer at den
pågående fagfornyelsen, som skal resultere i nye læreplaner i alle
grunnskolens fag, skal bidra til at elevene i grunnskolen får kunnskaper,
ferdigheter og erfaring med innhold og arbeidsformer som avspeiler
videregående opplærings mange retninger og muligheter. Samlet sett
gir valgfagene, de to nevnte fagene og også andre fag i hele grunnskolen
skolene god anledning til å la elevene møte arbeidslivet og praktisk
arbeid både på skolen og på andre arenaer.
De praktisk og estetiske
fagene spiller en viktig rolle i å ivareta læring gjennom praktisk
arbeid i grunnopplæringen. Jeg viser til den ovennevnte prosessen
med å fornye alle grunnskolens fag, herunder også de praktiske og
estetiske fagene. Utdanningsdirektoratet har hatt en bred prosess
i sektoren for å definere kjerneelementene i de ulike fagene og
vil i løpet av kort tid oversende sitt forslag til Kunnskapsdepartementet.
Utdanningsdirektoratet har videre fått i oppdrag å sette i gang
en utprøving i inneværende skoleår av hvordan lokalt gitt eksamen
kan innrettes i de fire praktiske og estetiske fagene på 10. trinn
og å utvikle en fordypningsdel i faget kunst og håndverk på ungdomstrinnet
som skal bidra til å gi større mulighet for praktisk og arbeidslivsrettet håndverkskunnskap-
og kompetanse. Kunnskapsdepartementet har prioritert lærere i praktiske
og estetiske fag i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet
og har varslet en strategi om praktiske og estetiske fag i løpet
av 2018.
Forslagsstillerne
er bekymret for rekrutteringen til yrkesfag og viser til at det
er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram under regjeringen
Solberg. Selv om det i perioden 2013-2017 har vært noe nedgang i
antall som velger yrkesfag når de starter i videregående opplæring,
har det i samme periode vært en klar økning i antallet som søker
læreplass og antall inngåtte lærekontrakter. I 2017 var det nesten
2 500 flere søkere med ungdomsrett til læreplass enn i 2013 og det
ble inngått nesten 2 800 flere kontrakter i 2017 enn i 2013 for
denne gruppen. Ikke siden vi startet med nåværende metode for telling
av antall lærekontrakter i 2011, har det blitt inngått så mange
kontrakter for søkere med ungdomsrett som i 2017. Det har større
betydning for arbeidslivet hvor mange som faktisk blir lærlinger
enn hvor mange som starter på et yrkesfaglig program. Regjeringen
har iverksatt mange tiltak for å øke antall læreplasser. Blant annet
har lærlingtilskuddet økt reelt med 21 000 kroner per lærling siden
nåværende regjering tiltrådte.
I Meld. St. 28 (2015-2016)
omtales blant annet skolelederne og lærernes autonomi i utføringen
av arbeidsoppgaver. Stortinget var også opptatt av dette spørsmålet
i behandlingen av meldingen. I Innst.19 S (2016–2017) vedtok Stortinget
følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen sikre
at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke
metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for
å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.» I
Prop.1 S (2017-2018) har Kunnskapsdepartementet gjort rede for at,
innenfor rammene av læreplanverket, er det lærerens faglige skjønn
som skal avgjøre hva slags virkemidler og metoder som skal brukes
for at elevene skal nå kompetansemålene. Jeg er svært skeptisk til
å innføre undervisningsopplegg som skal brukes av alle og viser
til at det allerede eksisterer ulike ressurser for praktiske undervisningsopplegg
som lærerne kan bruke. Forslagsstillerne viser til at Oslo kommune
i samarbeid med byggenæringen har utviklet et undervisningsopplegg
dere elevene bygger små hus. Jeg ønsker slike initiativ
velkommen og ser en styrke i at slike opplegg er utformet lokalt.
Det eksisterer allerede
mange tiltak for å sikre vektleggingen av praktiske ferdigheter
i grunnskolen og for å sikre god rekruttering til yrkesfagene. Det
pågående arbeidet med fagfornyelsen vil ytterligere kunne styrke rammene
for dette. Det konkrete forslaget om å innføre en ordning med praktisk
skolesekk går etter min oppfatning alt for langt i å detaljstyre
innholdet i skolen og kan gå på bekostning av skoleeiernes og lærenes
ansvar for hvordan skolens mandat skal ivaretas.