Utenriksdepartementet
viser i proposisjonen til at EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt
i 2009 for å videreføre og styrke reguleringen av EUs indre markeder
for elektrisk energi og naturgass. Pakken inneholder et sett av
direktiver og forordninger som trådte i kraft i EU 3. mars 2011,
og skal bidra til å harmonisere betingelsene for handel i EUs indre
energimarked. Den tredje energimarkedspakken erstatter andre energimarkedspakke,
som er inntatt i EØS-avtalen vedlegg IV (energi), jf. St.prp. nr.
52 (2005–2006).
Gjennomføring av
EUs tredje energimarkedspakke i norsk rett vil kreve endringer i
energiloven og naturgassloven. Det er fremmet forslag om nødvendige
lovendringer, jf. Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L (2017–2018).
Olje- og energidepartementet vil følge opp behovet for nødvendige
forskriftsendringer som følge av tredje energimarkedspakke.
Bestemmelser i tredje
gassmarkedsdirektiv som gjelder oppstrøms gassrørledningsnett, slik
som de norske rørledningene til kontinentet og Storbritannia, er videreført
uten endringer fra annet gassmarkedsdirektiv. Gjennomføring av tredje
energimarkedspakke krever ikke endringer i petroleumsloven.
Departementet viser
til at ved lovendring våren 2016 ble definisjonen av transmisjonsnett
for overføring av elektrisk energi inntatt i energiloven § 1-5 i
tråd med tredje elmarkedsdirektiv. I samme proposisjon er kravene
til operatører av distribusjonssystem (DSO) som følge av tredje
elmarkedsdirektiv også omtalt, jf. Prop. 35 L (2015–2016) – Endringer
i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet
mv.).
Gjennom den tredje
energimarkedspakken er det opprettet to nye organisasjoner for samarbeid
mellom operatør av transmisjonssystem (TSO). Disse er ENTSO-E for
elektrisitet og ENTSO-G for gass. Organisasjonene deltar blant annet
i utviklingen av nytt teknisk regelverk for det indre energimarkedet
sammen med ACER og Kommisjonen. Fra norsk side deltar Statnett i
ENTSO-E.
Etter tredje energimarkedspakke
har Kommisjonen kompetanse til å vedta utfyllende forordninger i form
av såkalte nettverkskoder eller som bindende retningslinjer. I prosessen
for utarbeidelse av slike regler gjennomføres det offentlige høringer
hvor interessenter kan fremme sine synspunkter. EUs medlemsstater
er representert i Electricity Cross Border Committee (ECB), grensehandelskomiteen,
som godkjenner den endelige versjonen av regelverket før det vedtas
av Kommisjonen (komitologiprosedyre). Når et regelverk er godkjent
av ECB, skal det også godkjennes av Rådet og Parlamentet. EØS/EFTA-statene
deltar som observatører i ECB. Slik deltakelse, uten stemmerett,
følger av EØS-avtalen og er samtidig tydeliggjort gjennom en egen
EØS-tilpasning.
Nytt regelverk som
vedtas av Kommisjonen med hjemmel i den tredje energimarkedspakken,
vil senere bli gjenstand for egen innlemmelse i EØS-avtalen etter ordinære
prosedyrer.
Departementet viser
til at gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil kreve lovendringer
og bevilgningsvedtak og antas å være en sak av særlig stor viktighet
siden noen av EØS-tilpasningene innebærer myndighetsoverføring til
EFTAs overvåkningsorgan som er «lite inngripende». Det er derfor
nødvendig med Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
EØS-komiteens beslutning
i uoffisiell norsk oversettelse, og uoffisielle norske oversettelser
av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken, følger som
trykte vedlegg til proposisjonen.