Bakgrunn

I dokumentet ble følgende forslag fremmet:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at dokumentet har vært oversendt finansministeren til uttalelse. Svarbrevet av 15. november 2017 er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til Representantforslag 37 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Terje Breivik om et norsk regelverk for crowdfunding/folkefinansiering og viser til at det ble avholdt åpen høring om saken 5. februar 2018. Komiteen viser videre til at crowdfunding er internasjonalt en sterkt voksende måte å finansiere arrangementer, prosjekter og forretningsideer på. Komiteen viser til at representantforslaget legger opp til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til norsk regelverk for crowdfunding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det fremkommer av den politiske plattformen til regjeringen at regjeringen vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge. Flertallet mener derfor at intensjonen bak forslaget er ivaretatt, og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser et stort potensial i folkefinansiering som en måte å skaffe kapital til små og store gode prosjekter og oppstartbedrifter i Norge.

Dette flertallet vil understreke at slik kapitaltilgang skaper arbeidsplasser og løser samfunnsmessige utfordringer, og er derfor opptatt av å forenkle vilkårene for folkefinansiering.

Dette flertallet mener det er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering, men ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk er på plass.

Dette flertallet merker seg at samtlige høringsdeltakere påpeker behov for tilpassing av norsk lovverk som i dag omfatter folkefinansiering.

Dette flertallet noterer også at det under høringen tegnes et stort behov for forenkling av konsesjonsregler for at lån- og egenkapitalbasert folkefinansiering skal bli en attraktiv kapitalkilde for norske gründere.

Dette flertallet viser videre til IKT-Norge sin høringsuttalelse der de ber om at begrepet «enkeltstående tilfeller» presiseres i finansforetaksloven, herunder antallet prosjekter en investor kan gi utlån til, og hvor store utlånene kan være for at den enkelte investor ikke skal anses å være konsesjonspliktig. Dette flertallet mener dette er et betimelig innspill som bør vurderes i regjeringens videre arbeid med rammevilkårene for folkefinansiering.

Dette flertallet registrerer også at lovverket for folkefinansiering både i Sverige og Finland ble trukket fram som gode eksempler under høringen. Dette flertallet understreker at dette kan være gode kilder til inspirasjon for å gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.

Dette flertallet har tiltro til at regjeringen vil gjennomføre en forenkling gjennom dialog med det norske folkefinansieringsmiljøet og eventuelt gjennom en regulatorisk sandkasse for fintech, etter modell fra blant annet Danmark og/eller Storbritannia.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at begrunnelsen for forslaget er at denne type finansiering i Norge er regulert delvis i verdipapirhandelloven, delvis i lov om forvaltning av alternative investeringsfond og dels i finansforetaksloven. Forslagsstillerne peker på at «dette er kompliserte lover som det nesten er umulig for en kulturutøver å sette seg inn i», og at det derfor er behov for en betydelig forenkling med egne oversiktlige regler for folkefinansiering.

Disse medlemmer støtter dette og mener regjeringen bør påskynde arbeidet med et enklere, anvendbart regelverk, hvor man også ivaretar hensynene til åpenhet om og innsyn i denne type finansieringsmekanismer og nødvendig investorbeskyttelse.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet støttar intensjonen i framlegget, men er samde med fleirtalet i komiteen om at grunnlaget for framlegget har falle bort med den nye regjeringserklæringa. Desse medlemene vil streke under at det er viktig at regjeringa fylgjer opp si eiga erklæring på dette punktet.

Desse medlemene vil elles framheve at eit nytt regelverk må leggje opp til eit sterkt investorvern, og at det må takast høgd for at folkefinansiering kan innebere ein betydeleg risiko. Ein bør vurdere nøye korleis ein kan unngå at folkefinansiering som instrument vert nytta til svindel, kvitvasking og dul pengespel.

Desse medlemene ynskjer likevel fyrst og fremst å peike på at folkefinansiering kan ha stort potensial til å skape aktivitet, verdiar og arbeidsplassar i heile Noreg. Det bør vurderast om staten sjølv kan ha ei rolle å spele i dette, til dømes gjennom å tilpasse eller på andre måtar gjere tilgjengeleg ulike offentlege tiltak for folkefinansiert gründerverksemd.

Desse medlemene meiner at brei folkeleg deltaking i næringsverksemd er eit mål i seg sjølv, og at dette har demokratiske, sosiale og fordelingsmessige fordelar. Folkefinansiering har potensial til å understøtte slik deltaking. Dette både gjennom at det kan verte enklare å skaffe kapital for småskala næringsverksemd, og gjennom at fleire kan delta som investorar i norske arbeidsplassar og norsk verdiskaping.

Desse medlemene vil framheve at ei tydeleg, trygg, enkel og ubyråkratisk regulering av folkefinansiering er nødvendig for at denne finansieringsforma skal kunne spele ei viktig og positiv rolle i samfunnet.

Desse medlemene vil også streke under at det er ynskjeleg at regelverket vert utarbeidd med tanke på å sikre norske tilbydarar av slike tenester gode konkurransevilkår andsynes internasjonale aktørar.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at crowdfunding er et viktig instrument for finansiering av nye innovative ideer, og er ikke sikker på at regjeringens Jeløya-plattform i tilstrekkelig grad sikrer utvikling av et slikt instrument i Norge.

Dette medlem ønsker å opprettholde forslaget fremmet i det opprinnelige representantforslaget, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding.»