Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til proposisjonen og forslag til endringer i vegtrafikkloven om regler til gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektivene (EU) 2014/47 om periodisk kontroll av kjøretøy og kontroll av nyttekjøretøy langs veg i norsk rett. Stortinget ga sitt samtykke til å innlemme kjøretøykontrolldirektiv i EØS-avtalen i Prop. 144 S (2015–2016).

Komiteen merker seg at EØS-komiteen 3. juni 2016 vedtok å endre vedlegg XIII til EØS-avtalen ved å ta inn europaparlamentets- og rådsforordning 165/2014 om fartsskrivere innen vegtransport om kjøre- og hviletid. Det er derfor nødvendig med en lovendring for å gjennomføre rettsakter i norsk rett. Samtykke fra Stortinget er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26.

Komiteen har merket seg at departementet har vurdert at det er et behov for å modernisere reglene om godkjenning og tilsyn av kjøretøyområdet i vegtrafikkloven §§ 19, 19a, b, c og 13 femte ledd, uavhengig av kravene etter EØS-avtalen.

Komiteen har merket seg at høring om forslaget ble sendt ut 3. juli 2016, og at det har kommet inn 37 svar.

Komiteen viser til at lovforslaget gjelder endring av vegtrafikkloven § 19 b Krav til verksted mm. og § 13 femte ledd om verksteder som skal montere, kontrollere eller reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøy inkludert fartsskriver.

Komiteen merker seg at departementet presiserer at kravet om grunnkompetanse, i praksis fagbrev, ikke vil gjelde for kontrollører som er tilsatt før 20. mai 2018. Kravene til grunnopplæring og oppfriskende opplæring i periodisk kjørekontroll, ev. passende prøve, vil likevel gjelde for alle kontrollører, uavhengig av om de er tilsatt før eller etter 20. mai 2018.

Komiteen viser til at departementet legger til grunn at overgangsordninger for grunnopplæring av kontrollører som alt er tilsatt i et kontrollorgan før 20. mai 2018, blir utredet og hørt i forskriftsarbeidet. Det samme gjelder de andre kravene til omfang og innhold i opplæringen.

Komiteen har merket seg at det i høringen ble foreslått krav om habilitet. Høringsuttalelsene er delte, der flere bransjeorganisasjoner mener praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til å stille krav om habilitet som hindrer flåteeiere og bilforhandlere i å kontrollere egne kjøretøy inkludert kjøretøy i omsetning.

Komiteen merker seg videre at endringer gjelder hjemmel til å kreve undersøkelse av fartsskriveren og gebyrhjemmel for godkjenning og tilsyn.

Komiteen merker seg at lovforslaget også gjelder ny § 19 c om kontroll av virksomheter som driver handel med motorvogn. Forslaget sier at regionvegkontorene etter nærmere forskriftsregler gitt av departementet kan kontrollere kjøretøy og utstyr som krever godkjenning hos forhandlere.

Komiteen merker seg videre at lovforslaget også gjelder endring av vegtrafikkloven § 32 og § 36, hvor § 32 omhandler såkalt ekstra territoriell jurisdiksjon og slår fast at dersom det blir avdekke brudd på kjøre- og hviletidsreglene i Norge, kan bruddene bli sanksjonert her, uavhengig av i hvilket land lovbruddene har funnet sted. Paragrafen gjennomfører kjøre- og hviletidsforordning 561/2006 artikkel 19 nr. 2, jf. også kjøre- og hviletidsforskriften § 14.

Komiteen merker seg også at departementet mener endringen i vegtrafikkloven § 36 nr. 1 gjelder en tilvisningsfeil. Vegtrafikkloven § 13 fikk ved lov av 24. mai 2013 et nytt tredje ledd som følge av innføring av hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om at kjøretøy med ei tillatt totalvekt over 3 500 kg skal være utstyrt med elektronisk betalingsenhet (bombrikke). Som følge av dette ble daværende femte ledd gjort om til sjette ledd. Ved en inkurie ble § 36 nr. 1 bokstav g ikke rettet tilsvarende. Dette rettes nå opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer alternative forslag, der de ber regjeringen om å ikke innføre gebyr for kjøretøykontroll langs vei samt å ikke innføre gebyr for godkjenning av verkstedet som gjennomfører periodisk kjøretøykontroll. Flertallet viser til at det i Prop. 8 LS (2017–2018) ikke foreslås å innføre slike gebyr som medlemmene fra Senterpartiet her viser til, og at det heller ikke foreligger planer om å innføre slike gebyr. Flertallet viser til at det som foreslås i Prop. 8 LS (2017–2018), er at Veidirektoratet gis forskriftsrett til å kunne ilegge gebyr, men at dette kun vil begrenses til å gjelde selvkost, altså den merkostnaden som oppstår ved godkjenning av nye verksteder. Flertallet viser til at det ikke legges opp til å ilegge gebyr verken ved ordinær kontroll eller kontroll langs vei, men kun ved godkjenning av nye verksteder.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er bra at krava vert skjerpa slik at trafikktryggleiken vert styrka. Desse medlemene kan likevel ikkje støtte innføring av gebyr for kontroll langs veg. At staten utfører denne typen kontrollar er svært positivt, og desse medlemene meiner kontrollaktiviteten skulle vore auka, då han bidreg til styrka trafikktryggleik. For dei mest alvorlege manglane på køyretøy har kontrollmyndigheitene sanksjonsmoglegheiter, både økonomiske og fysiske, ved at dei kan skrive ut gebyr og halde igjen/avskilte køyretøy som utgjer ein trafikkfare. Desse medlemene meiner dette er tilstrekkeleg, og at det ikkje tener saka å innføre gebyr på mindre feil som kan oppstå under køyring, og som ikkje medfører trafikkfare. Dette vil bli ei tilleggsbelastning for dei vegfarande som desse medlemene ikkje støttar.

Det vert òg fremja forslag om at det skal innførast gebyr for godkjenning av verkstadar som utfører periodisk køyretøykontroll. Desse medlemene meiner ikkje at staten skal ta betalt for å godkjenne verksemder som utfører kontroll på vegne av staten. Det er i dag ein kostnad for køyretøyeigarar å gjennomføre periodisk køyretøykontroll, og desse medlemene ynskjer ikkje å auke desse kostnadane.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om å ikkje innføre gebyr for køyretøykontroll langs veg.»

«Stortinget ber regjeringa om å ikkje innføre gebyr for godkjenning av verkstadar som gjennomfører periodisk køyretøykontroll.»

Disse medlemmer viser til spørsmål til samferdselsministeren om endringene som er skissert i proposisjonen, kan medføre at bilverksteder og/eller deres tekniske ledere som i dag har godkjenning til å utføre periodisk kjøretøykontroll, kan miste nåværende godkjenning som en følge av nytt regelverk.

Disse medlemmer merker seg at samferdselsministeren i sitt svar av 5. februar 2018 skriver at forslaget innebærer at bilverksteder som i dag har godkjenning for å utføre periodisk kjøretøykontroll, vil måtte rette seg etter nye krav for å beholde godkjenningen. Disse medlemmer mener at nytt regelverk vil kunne oppfattes å gi tilbakevirkende kraft ved at bilverksteder og/eller deres tekniske ledere som i dag har godkjenning for å utføre periodisk kjøretøykontroll, kan miste denne godkjenningen.

Disse medlemmer kan ikke støtte dette og fremmer derfor følgende forslag:

«Bilverksteder og deres tekniske ledere som i dag har godkjenning for å utføre periodisk kjøretøykontroll, skal ikke miste godkjenningen som følge av nytt regelverk.»