Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 34 L (2017–2018), hvor departementet foreslår å endre lov om fullbyrding av nordiske straffedommer slik at norske myndigheter får adgang til å overføre gjennomføringen av dommer på samfunnsstraff til andre land i Norden, og overta gjennomføringen av dommer fra de andre nordiske landene. Komiteen påpeker at endringene er et bidrag til at personer som er hjemmehørende i Norden, kan gjennomføre straffen i hjemlige omgivelser og nærmere familie og venner, og fører til at samfunnsstraff også blir et alternativ til fengsel for lovbrytere som ikke har bosted i Norge. Komiteen viser til at kravet om at lovbryteren må være bosatt i Norge, foreslås fjernet.

Komiteen merker seg at det maksimale timetallet for bøtetjeneste i straffegjennomføringsloven utvides fra 180 timer til 240 timer, samt at gjennomføringstiden utvides tilsvarende.

Komiteen viser til at det foreslås at kontrollmulighetene etter straffegjennomføringsloven § 27 utvides til å gjelde for fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Komiteen merker seg at dette betyr at tilsvarende kontrollmuligheter som er gitt for fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå, også kan gjennomføres for fengsel med høyt sikkerhetsnivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at samfunnsstraff og samfunnstjeneste er en straffart hvor det er viktig at den domfelte gjennomfører straffen i det landet domfelte skal bo og fungere i. En viktig forutsetning for gjennomføringen er at samfunnsstraffområdet mellom de nordiske landene er likt. Disse medlemmer merker seg at antallet straffedømte som ble overført fra Norge til et annet nordisk land for soning i 2015, var svært lavt (22 personer). Fra andre nordiske land til Norge ble det overført 21 personer samme år. Disse medlemmer merker seg at de foreslåtte endringene vil ha minimale økonomiske og administrative konsekvenser. Det antas også at det ikke er mer arbeidskrevende å behandle søknader om overføring av dom på fengselsstraff enn det er å behandle søknader om samfunnsstraff.

Disse medlemmer merker seg at forslaget om å styrke adgangskontrollen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kun gjelder for samme metoder som i dag benyttes ved fengsler med særlig høyt sikkerhetsnivå. Kriminalomsorgen kan her anvende teknisk utstyr eller hund ved kontroll overfor advokat eller offentlig myndighetsperson.

Disse medlemmer mener at behovet for sikkerhetstiltak har blitt større de siste årene, herunder for fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Sikkerhetsmessig er det uheldig at kriminalomsorgen ikke kan pålegge advokat eller offentlig myndighetsperson plikt til eksempelvis å passere metallport i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Disse medlemmer viser til at enhver som siktes for en straffbar handling, har rett til et personlig forsvar og rettslig bistand. Retten til forsvarer inkluderer også en rett til ukontrollert muntlig og skriftlig kommunikasjon med forsvareren. Disse medlemmer viser til at forslaget om utvidet kontrolladgang i fengsler med høyt sikkerhetsnivå er i overensstemmelse med Norges konvensjonsforpliktelser. Disse medlemmer mener at det er uproblematisk om kontrollen også kan omfatte fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Forbudet mot overhøring står fast og skal overholdes i alle fengsler, noe kriminalomsorgen påser ved kontroll. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik praksis vil være i tråd med utviklingen ellers i samfunnet, og viser til at tilsvarende kontrollordning er innført blant annet ved flere domstoler og i lang tid har vært praktisert ved norske lufthavner. Disse medlemmer viser også til at adgangen til kontroll ved hjelp av teknisk utstyr eller hund også gjelder for kriminalomsorgens egne tilsatte, og formålet med kontrollen vil være det samme for alle som kontrolleres. Kontrolltiltaket kan hindre at gjenstander som kan innebære en sikkerhetsrisiko, bringes inn eller ut av fengsel, og hindre at noen presses til dette. Disse medlemmer mener at beskyttelse mot press kan være til det gode for den som kontrollen gjelder, og for dennes familie. Tiltaket vil også effektivisere kontrollen ved fengslene fordi alle aktører underlegges like regler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om gjensidig å overføre gjennomføring av samfunnsstraff/-tjeneste mellom de nordiske landene. Det vil være gunstig for den straffedømte å kunne gjennomføre straffen i det landet vedkommende har tilhørighet til,og skal bo og fungere i. Dette vil også oppfylle hensikten til straffegjennomføringen om å sørge for en tilbakeføring til samfunnet.

Flertallet viser til forslaget om utvidelse av inngangskontroll for advokater og offentlige myndighetsrepresentanter til å gjelde i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Advokatforeningen og Rettspolitisk forening om at dette vil gjøre oppdraget som forsvarer vanskeligere og svekke forholdet mellom advokat og klient. Flertallet kan ikke se at det er vist til noen særskilt årsak til denne endringen, eller at det er et større behov for å kontrollere advokater enn tidligere. Flertallet er ikke nødvendigvis uenig i kontrollen i seg selv, men i tidsbruken og andre vanskeligheter som økt adgangskontroll medfører. Det kunne i stedet vært aktuelt å innføre flere stikkprøver i stedet for krav om adgangskontroll for alle. Da ville formålet om å unngå press til å ta med gjenstander inn og ut blitt oppnådd.

Flertallet mener at det i alle tilfelle må legges vekt på at forsvareroppdraget ikke skal bli vanskeligere å utføre, eller mer tidkrevende, enn det er i dag.