1.1 Innledning

Sametingets årsmelding for 2016 ble vedtatt av Sametingets plenum 9. mars 2017. I meldingen til Stortinget kommenterer regjeringen noen saker i Sametingets årsmelding for 2016.

1.2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølgingen av Sametingets årsmelding

Det vises i meldingen til at 6. februar 2017 var det 100 år siden det første samiske landsmøtet ble avholdt i Trondheim. Jubileumsfeiringen Tråante 2017 var en feiring av demokratiske verdier og viste mangfoldet og bredden i samisk kultur, språk, næringer og historie i et 100-årsperspektiv.

Det vises i meldingen til at det er regjeringens mål at samene som urfolk skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I stortingsperioden 2013–2017 har regjeringen sammen med Sametinget kommet et godt stykke på vei i flere viktige samepolitiske saker.

Et samisk språkutvalg overleverte Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin rapport NOU 2016:18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk 10. oktober 2016.

Samisk språkutvalg understrekte at tilgang på samiskspråklig kompetanse er en forutsetning for at samisk språk skal kunne bevares for framtiden. Samtidig blir det i regjeringens nordområdestrategi vist til at det er stor mangel på personer med samiskspråklig kompetanse på en rekke fagområder. Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Sametinget og Samisk høgskole er alle enige om at det må iverksettes tiltak både på kort og lang sikt som kan stimulere til økt rekruttering av samisklærere i barnehage og skole.

Samerettsutvalgets rapport NOU 2007:13 Den nye sameretten inneholder mange forslag som krever grundige avveininger. Ett av disse er forslaget om ny konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving. Regjeringen har i konsultasjoner med Sametinget i hovedsak kommet til enighet om forslag til lovregler om konsultasjoner.

Departementet sendte høsten 2016 en rapport til Sametinget der fordeler og ulemper ved å slå sammen budsjettpostene til Sametinget på én post ble drøftet. Sametinget oversendte sitt interessenotat i februar 2017. Sametinget understreker her at det er selvbestemmelsesretten, og den særlige stilling som følger av Grunnloven § 108, som må være utgangspunktet og det overordnede prinsippet for fastsetting av budsjetteringsmodell, og ikke hensynet til departementenes sektoransvar, rutiner og rapportering.

I konsultasjonene om saken pekte departementet på at et alternativ som kan vurderes, er å endre opplegget for den årlige meldingen til Stortinget om Sametingets virksomhet. Det kan blant annet vurderes om den skal legges frem og behandles i vårsesjonen, og om innretningen kan endres slik at meldingen blir mer framoverskuende. Et annet alternativ er en årlig melding samtidig med budsjettet. Sametinget fastholdt sitt synspunkt om at kriterier og føringer for budsjettrammer for Sametinget bør fastsettes gjennom en proposisjon, som legges frem og behandles i vårsesjonen, på tilsvarende måte som kommuneproposisjonen, og at dette kombineres med at alle overføringene til Sametinget over statsbudsjettet i utgangspunktet samles under én budsjettpost.

Departementet ønsker, i konsultasjon med Sametinget, å fortsette arbeidet med å vurdere en budsjettmodell som samler overføringene til Sametinget på én budsjettpost, eller eventuelt andre modeller som i større grad enn i dag setter Sametinget i stand til å prioritere samepolitiske tiltak innenfor en gitt budsjettramme. En eventuell ny budsjetteringsordning vil tidligst kunne implementeres fra 2019. Sametingets syn er at det må avklares hva som skal være utgangspunktet for en budsjettmodell til Sametinget og samiske formål, før slike konsultasjoner kan fortsette.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Den framforhandlede konvensjonsteksten er til behandling i sametingene. Konvensjonen gir samene i de tre landene et felles rettslig rammeverk tilpasset en samisk nordisk kontekst. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sine språk med minst mulig hinder av landegrensene.

Sametinget har reist spørsmålet om etablering av en offentlig sannhetskommisjon om fornorskningen av samene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Sametingets syn i at det er og har vært nødvendig å ta et oppgjør med fornorskingspolitikken, og at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av fornorskingspolitikken som ble ført overfor samene og kvenene. Departementet ønsker å ha en videre dialog med Sametinget om ulike måter å få frem mer kunnskap på. Stortinget har behandlet et representantforslag om saken.

Som en del av kommunereformen foreslo regjeringen, etter å ha konsultert Sametinget, å dele Tysfjord kommune i Nordland. Forslaget innebærer at nordøstsiden slås sammen med Narvik og Ballangen, som kommunestyret i Tysfjord ønsket sammenslåing med, mens sørvestsiden av kommunen slås sammen med Hamarøy for å ivareta det lulesamiske miljøet. For øvrig viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har konsultert Sametinget om tiltak i Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Sametinget fikk i tillegg anledning til å gi innspill i arbeidet med proposisjonen. Departementet vil i oppfølgingen av proposisjonen konsultere Sametinget om eventuelle sider ved ny fylkesinndeling i Nord-Norge som kan få direkte innvirkning på samiske interesser, og legge opp til samarbeid ut over det som er omfattet av konsultasjonsplikten.

I arbeidet med nordområdestrategien, presentert 21. april 2017, har regjeringen vært opptatt av å styrke den helhetlige tilnærmingen til nordområdepolitikken. Regjeringen har derfor opprettet Regionalt nordområdeforum for tettere dialog om nordområdepolitikken mellom nasjonale og regionale myndigheter og Sametinget.

1.2.1 Om Sametinget

I meldingen vises det til at med Grunnloven § 108 har norske myndigheter en rettslig, politisk og moralsk forpliktelse til å legge forholdene til rette slik at samene selv skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sametinget har gradvis fått økt innflytelse i saker som angår samene. Sametinget har på flere områder blitt tillagt beslutningsmyndighet.

Staten har plikt til å konsultere Sametinget med mål om å oppnå enighet i saker hvor myndighetene overveier tiltak eller lovgivning som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

I 2016 disponerte Sametinget totalt 437,6 mill. kroner. Sametingets virkemiddelregnskap viser at Sametinget fordelte totalt 297,4 mill. kroner i tilskudd til ulike formål.

Sametingets driftsutgifter utgjorde i 2015 totalt 143,9 mill. kroner. Av dette prioriterte Sametinget å sette av 31,3 mill. kroner til den politiske driften, hvorav de største utgiftspostene var plenum og sametingsrådet. De administrative utgiftene utgjorde 112,5 mill. kroner i 2016. I Sametingets administrasjon var det 143 årsverk per 31. desember 2016.

Sametingets årsregnskap for 2016 viser en negativ balanse på 3,7 mill. kroner. I Sametingets reviderte budsjett for 2017 ble det foretatt en inndekning av den negative balansen.

I 2016 mottok Sametinget tildelinger over flere departementers budsjetter.

Sametinget forvalter også tilleggsbevilgninger og tilskudd på til sammen 9,5 mill. kroner.

1.2.2 Samiske språk

Bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Retten til å kunne bruke samisk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk.

Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med samiske språk. Samtidig har norske myndigheter et overordnet ansvar.

Sametinget fordelte i 2016 totalt 75,2 mill. kroner til ulike språktiltak.

NOU 2016:18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk fra samisk språkutvalg har vært sendt på høring. Regjeringen vil vurdere videre arbeid for samiske språk i lys av rapporten og høringssvarene, og i konsultasjoner med Sametinget.

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, og virketiden er forlenget til ut 2017.

Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter er et felles nordisk språkorgan med fokus på språkrøkt, språkutvikling og terminologiutvikling. Regjeringen har sikret den norske delen av finansieringen av senteret ved å øke Sametingets budsjett med 2 mill. kroner i statsbudsjettet fra 2015.

1.2.3 Samisk kultur og kulturminner

Sametinget er en viktig premissgiver for utvikling av samisk kunst og kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter.

Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål som går direkte til Sametinget, blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. I 2016 utgjorde tildelingen over budsjettposten 82,5 mill. kroner. Sametinget disponerer bevilgningen etter egne prioriteringer.

I 2016 tildelte Sametinget 131,4 mill. kroner til ulike kulturformål. Se meldingen for detaljer.

I tillegg til avsetningen til kulturformål tildelte Sametinget 9,7 mill. kroner i 2016 til bibliotekformål / samiske bokbusser.

Kulturdepartementet har vært i kontakt med Sametinget i arbeidet med stortingsmelding om finansiering av NRK og stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting.

Det ble i 2015 bevilget 3 mill. kroner til nytt forprosjekt for et nytt, redusert utbyggingsprosjekt for nybygg til Saemien Sijte. I 2016 tildelte Kulturdepartementet 6 mill. kroner fra spillemidlene til å ferdigstille arbeidet med forprosjektet. Forprosjektet skal etter planen ferdigstilles i juni 2017.

Samiske kulturminner er viktige for identitets- og samfunnsbyggingen i mange samiske lokalsamfunn. Sametinget har forvaltningsansvar. I 2016 ble det bevilget 3,4 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredete samiske bygninger. Sametinget er prosjektleder for bygningsregistreringen og fikk i 2016 tildelt 4,2 mill. kroner til formålet over Riksantikvarens budsjett. I 2016 mottok Sametinget 2 mill. kroner til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer over Riksantikvarens budsjett.

Det er enighet mellom Klima- og miljødepartementet og Sametinget om at den flytende 100-årsgrensen for automatisk fredning av samiske kulturminner kan bli en utfordring i nær framtid. Departementet utarbeider et forslag til en lovendring i kulturminneloven med sikte på å etablere et fast fredningstidspunkt.

1.2.4 Næringsutvikling, miljø og areal

Det vises i meldingen til at regjeringen er opptatt av å legge til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi.

Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. I 2016 tildelte Sametinget totalt 33,3 mill. kroner til ulike næringsformål. Se meldingen for detaljer.

Landbruks- og matdepartementet fremmet våren 2017 Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter. Under arbeidet med stortingsmeldingen ble det avholdt sju konsultasjonsmøter fra juni 2016 til februar 2017 med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund. Det ble ikke oppnådd enighet om tiltakene.

Det vises i meldingen til at det etter en omfattende prosess med reintallsreduksjon i Finnmark er viktig at reintallet i de berørte områdene ikke øker på nytt. Stortinget vedtok i juni 2016 en endring av reindriftsloven § 60 som trådte i kraft 1. juli 2016. Lovendringen innebærer at Fylkesmannen får hjemmel til å fastsette et øvre reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger.

Norge og Finland kom til enighet i forhandlingene om ny reingjerdekonvensjon, og lov 16. september 2016 nr. 81 om endringer i reindriftsloven mv. (reingjerde mot Finland m.m.) fastsatte at ny konvensjon skulle tre i kraft 1. januar 2017.

30. juni 2016 ble det gjennomført et møte mellom Sveriges landsbygdsminister og Norges landbruks- og matminister om videre fremdrift i arbeidet med å få ratifisert en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Fra norsk side gir man klart uttrykk for at dagens uavklarte situasjon er svært uheldig, og at det haster med å få på plass en ny konvensjon.

I statsbudsjettet for 2015 ble engangsavgiften på motorsykler og snøscootere redusert med i gjennomsnitt 30 pst. For en gjennomsnittlig snøscooter innebar dette en avgiftsreduksjon på 7 500 kroner og en forbedring av rammebetingelsene for reindriften.

Regjeringen har i jordbruksoppgjørene prioritert grovfôrproduksjonene, melk, storfekjøtt og sau, som er viktige produksjoner for bøndene i de samiske områdene. Innenfor tilskuddssystemet i jordbruksavtalen har Finnmark de høyeste satsene for produksjons- og distriktstilskuddene.

Det går fram av meldingen at regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket, og samtidig søke å redusere konfliktnivået. Det søkes derfor en bredest mulig aksept for forvaltningen av rovvilt.

Den 18. mars 2016 la regjeringen frem Meld. St. 21 (2015–2016) om Ulv i norsk natur, som i hovedsak omhandler nytt bestandsmål for ulv og avgrensing av ulvesonen. I forkant ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om regjeringens forslag til endringer i forvaltningen av ulv. Mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet var det i all hovedsak enighet om alle problemstillinger, inkludert bestandsmål for ulv og ulvesonen. I etterkant av fremleggelsen av meldingen trakk imidlertid Sametinget seg fra konsultasjonsenigheten hva gjelder ulvesonens utstrekning i nord. Nytt bestandsmål for ulv og ny avgrensing av ulvesonen ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2016, jf. Innst. 330 S (2015–2016).

Sametinget fremmer regelmessig innsigelser til konsesjonssøknader som er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Innsigelsene har flere ganger blitt opprettholdt med den begrunnelse at det ikke er blitt gjennomført reelle konsultasjoner. Regjeringen er enig i at målet om å oppnå enighet bare kan oppfylles dersom den statlige myndigheten tilkjennegir om, og på hvilke vilkår, den ser for seg at en konsesjonssøknad kan innvilges. Regjeringen gikk i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 inn for at konsultasjoner med Sametinget samordnes med systemet for innsigelse i konsesjonssaker. Med en slik samordning vil Sametingets innsigelse til en konsesjonssøknad avsluttes med et innsigelsesmøte der saken gjennomgås i full åpenhet og med det formål å oppnå enighet. Før NVE fatter vedtak i saken eller avgir innstilling til departementet i større saker, må Sametinget gjøres så kjent med innholdet i utkastet til beslutning, at det er mulig å vurdere om innsigelsen skal bli stående. Konsultasjonen med departementet vil da kunne forenkles i betydelig grad.

1.2.5 Tjenester til borgerne

Det vises i meldingen til at regjeringen er opptatt av å sikre et likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen, uavhengig av geografisk, språklig og kulturell bakgrunn. Sametinget er en sentral dialogpartner for de statlige, regionale og lokale myndighetene som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen.

Sametinget fikk i 2016 tildelt 5,5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tildelingen dekker Sametingets administrative utgifter ved seksjon for helse og sosial og bidrar til at Sametinget kan gi innspill til sentrale myndigheter og ha dialog med helseforetakene. Midlene dekker også tilskudd til ulike prosjekter innen helse- og omsorgstjenestene. I 2016 tildelte Sametinget 2,9 mill. kroner i slike tilskudd.

Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet utarbeidet i 2015 temaheftet Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Demensplan 2020 er i likhet med Demensplan 2015 rettet inn mot alle personer med demens og deres pårørende, uavhengig av bosted, alder, kulturell og språklig bakgrunn mv.

I handlingsplanen mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, Trygghet, mangfold, åpenhet (2017–2020), er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med samisk tilhørighet omtalt.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har kontakt med Sametinget i forbindelse med direktoratets arbeid med likestilling og ikke-diskriminering.

Høsten 2016 la regjeringen fram en strategi mot hatefulle ytringer. Sametinget deltok i referansegruppen.

Barne- og likestillingsdepartementet la 4. mars 2016 frem Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste. Departementet hadde jevnlig kontakt med Sametinget under utarbeidelsen av meldingen.

Det vises i meldingen til at elevers rett til opplæring i og på samisk er en viktig forutsetning for at samiske språk skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt eget språk. Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen.

Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse og Innst. 19 S (2016–2017) gir målene og rammene for fornyelsen av læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fornyelsen av læreplanene i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk skal skje i nært samarbeid med sektoren og sentrale parter i skolesektoren. Sametinget beslutter samisk innhold som beskrevet i opplæringsloven § 6-4 og deltar ut over dette som part.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har gjennomført konsultasjoner om forslaget og det ble oppnådd enighet.

Sametinget ble i 2016 tildelt 42,5 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen og 16,6 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud, begge over Kunnskapsdepartementets budsjett. Se meldingen for detaljer.

Kunnskapsdepartementet fikk i 2016 overlevert rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra». Sametinget omtaler i sitt høringssvar til rapporten at eierskapet til de samiske videregående skolene bør videreføres som i dag, og at Senter for samisk i opplæringa (SIU) gis status som et nasjonalt senter. Departementet besluttet i 2016 at eierskapet til de samiske videregående skolene består. Departementet har også foreslått at de nasjonale sentrene får samme organisering som det samiske senteret.

Kunnskapsdepartementet har fulgt opp Sametingets synspunkter knyttet til friere skolevalg og prioritering av samiske elever.

Regjeringen foreslo i budsjettet for 2016 å avvikle Sameskolen for Midt-Norge fra høsten 2016. Stortinget besluttet å opprettholde finansiering av skoledriften ut skoleåret 2016–2017, i påvente av alternativ organisering. Regjeringen har besluttet at alternativ organisering av virksomheten skal gjennomføres innenfor staten, og det er satt i gang en prosess for å utvikle virksomheten slik at tilbudet treffer målgruppen enda bedre enn i dag og rekruttering av elever øker.

Sametinget har overfor Kunnskapsdepartementet påpekt betydningen av å lovfeste at alle barn som ønsker det, skal ha rett til et samisk barnehagetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst ti barn i kommunen som ønsker det, også i kommuner utenfor det samiske forvaltningsområdet, jf. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 (familie- og kulturkomiteen). Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken i forbindelse med nødvendige endringer i barnehageregelverket og i lys av rapporten fra samisk språkutvalg.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 24. april 2017 og skal iverksettes fra barnehageåret 2016/2017. Departementet har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Sametinget i arbeidet med rammeplanen.

Kunnskapsdepartementet la våren 2016 frem Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Regjeringen fikk støtte i Stortinget for at ny rammeplan skal fremheve og tydeliggjøre forpliktelsen kommunene har for at samiske barn får et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur. Videre vil regjeringen, i samarbeid med Sametinget, stimulere til ulike tiltak for å styrke arbeidet med utvikling av samiske språk. Det skal også samarbeides om kompetanse- og rekrutteringstiltak, herunder revidert kompetansestrategi som skal legges fram høsten 2017. Stortinget har for øvrig bedt regjeringen om å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.

Ny forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger på masternivå ble fastsatt 23. november 2016. Departementet har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Sametinget i arbeidet før fastsettelse av den nye forskriften. Samisk høgskole har nå fått akkreditert samiske grunnskolelærerutdanninger for trinn 1–7 og trinn 5–10, for oppstart høsten 2017. Departementet er også i dialog med Sametinget om rekruttering til samiske lærerutdanninger.

Fra og med 1. juli 2016 er et forbud mot bruk av barn som tolk regulert i forvaltningsloven, jf. Prop. 65 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven (forbud mot bruk av barn som tolk). Forbudet skal gjelde både for formidling mellom norsk, samisk og andre språk, og for tegnspråktolking.

På oppdrag fra Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomført en studie om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte ble utarbeidet av Sametinget og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Kriminalomsorgen region nord i 2014.

I 2016 gjennomførte Justis- og beredskapsdepartementet en konsultasjon med Sametinget om ivaretakelse av samisk språkkompetanse på 110-sentraler og samlokalisering av nødmeldingstjenesten i Finnmark.

1.2.6 Konsultasjoner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Sametingets syn om at gjennomføringen av konsultasjonsprosedyrene har styrket samspillet og samarbeidet mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Myndighetene har plikt til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lovgivning eller administrative tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Myndighetene legger stor vekt på Sametingets vurdering av om saker vil kunne påvirke samene og samiske interesser direkte, slik at det oppstår konsultasjonsplikt.

Det er viktig med god dialog med Sametinget også i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. Flere departementer har etablert møtepunkter med Sametinget.

Samerettsutvalget har i NOU 2007:13 Den nye sameretten foreslått nye konsultasjonsregler. Regjeringen har i konsultasjoner med Sametinget i hovedsak kommet til enighet om forslag til lovregler om konsultasjoner, og om hvordan forslaget kan presenteres for Stortinget. For Sametinget har enighet i saken imidlertid vært avhengig av enighet i konsultasjonene om ny budsjetteringsmodell og prosess knyttet til fastsettelse av de økonomiske rammene til Sametinget og samiske formål. Da det ikke ble oppnådd enighet i konsultasjonene om ny budsjetteringsmodell, stoppet saken om lovfesting av konsultasjonsregler opp.

I Sametingets årsmelding for 2016 har Sametinget satt opp en egen oversikt over gjennomførte konsultasjoner i 2016.