Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge
André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius,
fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår lovendringer basert
på en utredning fra Banklovkommisjonen (NOU 2016:23) for å gjennomføre innskuddsgarantidirektivet
og krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. Forslaget viderefører
Bankenes sikringsfond og etablerer et nytt krisetiltaksfond og en krisehåndteringsmyndighet
for banker og andre finansinstitusjoner. Direktivet gir
det enkelte land stor frihet i hvordan oppgavene fordeles og organiseres.
Komiteen viser til at innskuddsgarantidirektivet
i stor grad vil innebære en videreføring av tidligere direktiver,
og at behovet for endringer i norsk regelverk dermed er begrenset.
Et unntak er forslaget om utvidet dekning i inntil tolv måneder
for visse typer innskudd. Dette forslaget vil være viktig for innbyggernes
trygghet ved kjøp av bolig, skilsmisse, erstatningsoppgjør o.a.
og støttes av komiteen.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å kunne beholde dagens norske garantigrense på 2 mill. kroner ut
over 2018, og ber regjeringen fortsette forhandlingene med EU om
dette. I Norge sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti
er viktigere hos oss enn i mange andre europeiske land.
Komiteen støtter en innføring
av et krisetiltaksfond og at midlene i dagens sikringsfond fordeles
mellom dette og sikringsfondet slik at de begge har tilstrekkelige
midler til å fylle sine oppgaver fra dag én. Bankenes sikringsfond
skal minimum utgjøre 0,8 pst. av alle garanterte innskudd i medlemsbedriftene,
og krisetiltaksfondet 1,0 pst. av samme beløp. Bankenes sikringsfond
holder i dag om lag 2,75 pst. av garanterte innskudd, og dette er
etter komiteens vurdering
ikke for høyt og bør bygges videre opp. Direktivet åpner for å sette
tak på fondene, og komiteen støtter
departementets vurdering av at det på et senere tidspunkt kan bli
aktuelt å vurdere om fondsoppbyggingen bør begrenses.
Bankenes sikringsfond
forvalter i dag innskuddsgarantiordningen og -fondet. Komiteen er
enig i at sikringsfondet også får oppgaven med å forvalte det nye krisetiltaksfondet,
og at det disponeres av Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet.
Komiteen vil understreke verdien
av at det i Bankenes sikringsfonds styre også er medlemmer med bankerfaring.
Komiteen støtter at det innføres
et omfattende regelverk for å håndtere bankkriser i flere faser
av varierende alvorlighetsgrad. Et nytt instrument i norsk rett er
regler om intern oppkapitalisering som forutsetter at foretakets
kreditorer i større grad holdes ansvarlige i en krisesituasjon gjennom
at gjeld kan gjøres om til egenkapital når egenkapitalandel blir
for lav gjennom tap. Dette støttes av komiteen.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at Finanstilsynet skal være krisehåndteringsmyndigheten
i Norge, men at de viktigste vedtakene skal fattes i departementet,
og støtter dette. Finanstilsynet får som tilsyn et nytt ansvarsområde
gjennom at det skal se til at finansforetak utarbeider gjenopprettingsplaner.
Det forutsettes et organisatorisk skille mellom tilsynets rolle som
tilsyn og rollen som krisehåndteringsmyndighet som komiteen vil understreke som
viktig. For norske forhold med en del mindre finansforetak vil komiteen understreke
at det er viktig med praktisk tilpasning ved at det stilles færre
krav til gjenoppprettingsplaner i mindre foretak som ikke er systemkritiske,
slik departementet foreslår.
Et nytt og utvidet
regime for innskuddsgarantiordningen og kriseløsningsmekanismene
gjør at både myndighetsorganer og Bankenes sikringsfond får nye og
utvidede oppgaver. Komiteen vil
derfor understreke viktigheten av at Stortinget og allmennheten
holdes orientert om utviklingen av innskuddsgaranti- og kriseløsningsregimet
gjennom den årlige finansmarkedsmeldingen.
Komiteen slutter seg etter
dette til lovforslag fremmet i proposisjonen om vedtak til (A) lov
om Bankenes sikringsfond og (B) lov om endringer i finansforetaksloven
mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) unntatt der
lovtekst nedenfor er foreslått endret, jf. Finansdepartementets
svar på finanskomiteens spørsmål til departementet under behandlingen
av denne lovsaken, inntatt i svarbrev fra finansministeren av 15. februar
2018 (vedlagt denne innstillingen).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I forslag
til lov om Bankenes sikringsfond gjøres følgende endring:
§ 1 nytt sjette
ledd skal lyde:
(6) Konkurs eller
akkordforhandlinger kan ikke åpnes i Bankenes sikringsfond.
II
«I forslag
til endringer i lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)
gjøres følgende endringer:
§ 19-8 første
ledd skal lyde:
(1) Innskuddsgarantiordningen
skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har
mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som
mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er
etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd
i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen
på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen
skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen
i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.
§ 19-11 fjerde
ledd første punktum før bokstavlisten skal lyde:
(4) Når det er truffet
tiltak etter annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak
straks tilføre innskuddsgarantifondet et beløp tilsvarende midlene
benyttet til tiltaket i form av tilleggsbidrag etter § 19-10 annet
ledd, dersom:
§ 20-3 tredje
ledd skal lyde:
(3) Bankenes sikringsfond
skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse
som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Finanstilsynet
fastsetter hvilke oppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond
i medhold av første punktum. I saker hvor Finanstilsynet skal treffe
vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd kan Finanstilsynet
bestemme at Bankenes sikringsfond skal forberede saken.
§ 20-51 nytt fjerde
ledd skal lyde:
(4) Dersom et foretak
ikke har vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal det ved
beregningen av bidraget gjøres fradrag for den del av året foretaket
ikke har vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet før foretaket
ble bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et særlig innmeldingsbidrag
tilsvarende opptil det bidraget foretaket ville ha måttet betale
for hele året.
§ 20-51 fjerde
ledd blir nytt femte ledd.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til beregningsmåten
for innbetaling av årlig avgift til fondene og vil understreke viktigheten
av at det skal betales i henhold til risikobildet i det enkelte
selskap.
Regjeringen foreslår
at Bankenes sikringsfonds styre skal oppnevnes av departementet
og ikke av bankene som i dag. Flertallet er enig i dette,
men vil understreke betydningen av å ivareta det gode, praktiske
samarbeidet mellom finansnæringen og myndighetene i Norge.
Flertallet er enig i at departementet
skal ha hjemler for å treffe statlige støttetiltak i spesielle situasjoner,
men forutsetter at det innhentes nødvendige vedtak fra Stortinget
i det enkelte tilfelle på ordinær måte.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil
særskild trekkje fram og kommentere fylgjande tilhøve:
-
Innskotsgarantien
på 2 mill. kroner må behaldast
-
Skattebetalarane
skal ikkje sitje att med rekninga for framtidige kriser
-
Finanstilsynet må
ikkje svekkast ytterlegare
Desse medlemene viser
til at den norske innskotsgarantien på 2 mill. kroner fungerer godt,
og vil sterkt åtvare mot at regjeringa gjer disposisjonar som kan
setje denne i spel. Det er i proposisjonen etter desse medlemene sitt syn ikkje
i tilstrekkeleg grad gjort greie for denne for norske småspararar
svært viktige beløpsgrensa. Desse medlemene ventar at regjeringa orienterer
Stortinget og ålmenta på ein tydeleg måte dersom innskotsgarantien
skulle kome i spel, og at ein då vil ta naudsynte grep, også i form
av å føreslå lovendringar eller avståing frå lovendringar for å
sikre at innskotsgarantien kan halde fram med dagens beløpsgrense. Desse medlemene gjer
på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa straks orientere Stortinget dersom ein får grunn
til å tru at innskotsgarantien med beløpsgrense på 2 mill. kroner
må verte avvikla eller redusert.»
Desse medlemene minner
om at Noreg har ein særmerkt og uvanleg økonomisk situasjon, og
at det norske finanssystemet dessutan har særmerke som gjer nasjonal
kontroll med finansreguleringa ekstra viktig.
Desse medlemene gjer på denne
bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med konkrete framlegg
om korleis Finanstilsynet kan styrkast.»
«Stortinget
ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med framlegg om å gjenopprette
reell norsk suverenitet over finansreguleringa i Noreg.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har merka seg
fleire høyringsinnspel frå bransjen og gjer på denne bakgrunnen
fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa føreslå eit tak på storleiken på sikringsfonda mellom
anna for å sikre norske bankar og finansinstitusjonar betre konkurranseevne.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Raudt vil elles streke under at norske
skattebetalarar ikkje skal sitje att med rekninga dersom det skulle
kome til ein bank- eller finanskrise i Noreg. Dette prinsippet er
i for liten grad streka under og formulert i klartekst i proposisjonen. Desse medlemene har særleg
merka seg at det vert opna for at regjeringa skal kunne setje i
verk statlege støttetiltak utan samtykke frå Stortinget. Desse medlemene tykkjer
det er svært uheldig at det vert skapt unødvendig usikkerheit rundt desse
spørsmåla, og meiner ein bør kunne slå fast at skattebetalarane
ikkje i noko tilfelle skal sitje att med rekninga for slike kriser,
men at kostnadene til fulle skal dekkjast av bransjen sjølv.
Desse medlemene gjer på denne
bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa ta naudsynte grep for å avverje at beløpsgrensa på
2 mill. kroner vert fjerna eller redusert dersom ein situasjon skulle
oppstå der innskotsgarantien elles må verte endra.»
«Stortinget
ber regjeringa gjennom forskrift gjere det klart at skattebetalarane
ikkje skal sitje att med rekninga for redningsaksjonar overfor bankar
og finansføretak.»
«Stortinget
ber regjeringa gjennom forskrift gjere det klart at dersom den heilt
ekstraordinære situasjonen skulle oppstå at staten på nokon måte
skulle delta i ein redningsaksjon overfor finansføretak, så må dette utan
unnatak heimlast i Stortinget i kvart einskilt tilfelle.»
Desse medlemene vil
framheve kor viktig det er at Finanstilsynet ikkje må svekkast ytterlegare
etter at regjeringa i fjor i praksis underordna tilsynet EU sitt finanstilsyn. Desse medlemene viser
til at regjeringa bør bruke det norske handlingsrommet i EØS-avtalen
generelt og i innskotsgarantidirektivet spesielt til å konsolidere
og styrkje det norske Finanstilsynet. Diverre ser ein i staden at
Finanstilsynet si rolle gjennom proposisjonen vert føreslått svekka
på ei rad område.
Desse medlemene vil peike
på at Noreg og det norske Finanstilsynet har lang og god erfaring
med å handtere finansbransjen og finansiell risiko. Det kan argumenterast
for at handteringa av mellom anna finanskrisa har vore langt betre
i Noreg enn i EU.
Det er positivt
at Finanstilsynet gjennom regjeringa sin proposisjon får nye oppgåver,
men sidan tilsynet si rolle vert svekka på andre område, er det
ikkje sikkert at tilsynet samla sett kjem betre ut.
Disse medlemmer vil understreke
den samfunnsmessige risikoen finanskriser representerer, og myndighetenes
rolle i å forebygge disse via regulering av finansmarkedet. Selv
om forslagene i proposisjonen innebærer enkelte forbedringer er
de etter disse medlemmer sitt
syn ikke tilstrekkelige for å hindre risikofylt aktivitet og framtidige
finanskriser. Disse medlemmer mener
at finanssektorens størrelse, og raske vekst, utgjør en systematisk
risiko for norsk økonomi. Disse medlemmer er spesielt
bekymret for gjeldsvekst i husholdningene og mener det trengs strengere
regulering av forbrukslånsegmentet. I så måte er det etter disse medlemmer sitt
syn viktig at dette lovforslaget bidrar til å styrke Finanstilsynet
og ikke innskrenker norske myndigheters mulighet til å regulere
finansnæringen ut over tiltakene i lovforslaget.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet vil ytterlegare særskilt trekkje fram og
kommentere fylgjande tilhøve:
Desse medlemene viser vidare
til at det er positivt at ein opnar for at mindre føretak kan få
lempelegare vilkår mellom anna relaterte til rapportering og planverk
enn større føretak. Desse
medlemene ynskjer å streke under at det er viktig at dette
vert fylgt opp. Eit for rigid rapporteringsregime for mindre føretak
vil kunne gje uheldige konkurranseulemper for desse, sidan omfattande
rapportering tenderer til å gje store føretak urimelege fordelar.
Dette vil ikkje berre gå ut over mindre bankar og finansinstitusjonar,
men også forbrukarane gjennom at konkurransen vert redusert. Ein
streng rapporteringspraksis overfor mindre verksemder vil også kunne
representere eit uturvande byråkrati.
Desse medlemene ynskjer også
å peike på at det at mindre bankar og finansføretak er til stades
i marknaden, inneber at risikoen vert spreidd på fleire aktørar,
noko som alt anna likt reduserer faren for store systemiske bankkriser.
Slike smådriftsfordelar bør verte reflekterte i regelverket gjennom
lempelegare krav til mellom anna rapportering, kapitaldekning og
bidrag til krisefond.
Desse medlemene er difor ikkje
samde i at storleiken på bidraget til innskotsgarantifondet og krisefondet
frå kvart einskilt føretak berre skal fastsetjast på bakgrunn av
risikobiletet i det einskilte føretaket. Det bør også takast omsyn
til vekselverknaden mellom selskap, og då mellom anna at små aktørar
trass i at dei kvar for seg kan ha gjennomsnittleg risiko, likevel
vil bidrage til å redusere den systemiske risikoen gjennom diversifisering
og storleikseffektar. Slike tilhøve bør reflekterast i utrekninga
av bidraga for kvart einskilt føretak.
Desse medlemene gjer på denne
bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa syte for at den systemiske risikoen som større føretak
skaper, vert reflektert i avgiftene til innskotsgarantifondet og
krisetiltaksfondet slik at større føretak alt anna likt må betale
relativt høgre avgift enn mindre føretak.»
«Stortinget
ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein modell for val
av styremedlemer til Bankenes sikringsfond som tydeleg markerer
at fondet ikkje er eit organ for staten, men som likevel gjev staten naudsynt
kontroll.»