1. Sammendrag

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 187/2017 av 22. september 2017 å endre EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern) ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2015/2302/EU av 25. november 2015 om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer, om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU samt om oppheving av rådsdirektiv 90/314/EØF.

Bakgrunnen for direktiv 2015/2302/EU (pakkereisedirektivet) var et ønske om å oppdatere tidligere pakkereisedirektiv fra 1990 og å tilpasse regelverket til utviklingen på reisemarkedet. I dag bestilles stadig flere reiser via internett, og pakkereisene settes ofte sammen av den reisende selv.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil kreve en lovendring. Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Barne- og likestillingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon med forslag til ny lov om pakkereiser og reisegaranti mv.

Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at direktiv (EU) 2015/2302 gir en høy grad av forbrukerbeskyttelse samtidig som næringens behov for like konkurransevilkår ivaretas. Reisemarkedet er en utpreget internasjonal bransje, og felles regler i Europa er derfor ønskelig. Direktivets utvidede definisjon av hva som anses som en pakkereise, og nyskapningen sammensatte reisearrangementer, vil sannsynligvis medføre at flere reisende omfattes av reisegarantiordningen.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom EU på den ene siden og EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at beslutningen først blir bindende for Norge etter at man har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, dvs. at Stortinget har gitt sitt samtykke.

Barne- og likestillingsdepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 187/2017 av 22. september 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer, om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU samt om oppheving av rådsdirektiv 90/314/EØF. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, Tage Pettersen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, anerkjenner behovet for en oppdatering av regelverket som regulerer pakkereiser, da måten slike reiser organiseres og formidles på, har endret seg mye siden gjeldende regelverk ble laget. I dag bestilles stadig flere reiser på Internett, og det er ofte den reisende selv som setter sammen reisen. Komiteen viser til at pakkereisedirektivet skal fjerne uklarheter sammenlignet med tidligere pakkereisedirektiv. Det er et mål at forbrukerbeskyttelsen skal økes, samtidig som arrangørenes og formidlernes konkurranseevne skal ivaretas.

Komiteen registrerer at direktivet i stor grad viderefører gjeldende rett, men merker seg at blant andre Forbrukerrådet i sin uttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets høringsbrev av 30. juni 2016 mener at direktivet på enkelte punkter vil virke innskrenkende på den reisendes rettigheter sammenlignet med gjeldende lov.

Komiteen viser til at direktivet er totalharmonisert, og at Norge i sin nasjonale lovgivning har begrensede muligheter til å innføre eller opprettholde regler som avviker fra direktivet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at Senterpartiets grunnleggende holdning er at Norge skal ha muligheten til å ivareta egne interesser og å finne løsninger som passer innbyggerne våre. EØS-avtalen og EU-direktivene innskrenker i stor grad handlingsrommet vårt på flere samfunnsområder. Pakkereisedirektivet er ett av mange direktiver som viser hvordan våre muligheter til å utforme nasjonale lover og regelverk begrenses grunnet EØS-avtalen. Dette medlem mener vi trenger en reell og større debatt om EØS-avtalen og dens konsekvenser.

Komiteen er opptatt av at regjeringen i utarbeidelsen av en lovproposisjon med forslag til ny lov om pakkereiser og reisegaranti bruker mulighetene som finnes for å sikre at forbrukerrettigheter ikke går tapt ved gjennomføring av det nye direktivet.

Komiteen vil vise til Forbrukerrådets nevnte høringssvar der de påpeker at direktivet på enkelte områder vil virke innskrenkende på den reisendes rettigheter sammenlignet med gjeldende pakkereiselov. Etter Forbrukerrådets syn vil det være uheldig dersom forbrukervernet vil måtte vike for et direktiv som ikke stiller samme krav til forbrukerbeskyttelse. Komiteen er enig i dette.

3. Merknader fra utenriks- og forsvarskomiteen

Komiteens innstilling ble ved brev av 6. februar 2018 forelagt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. Stortingets vedtak 11. desember 2017.

Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler i brev av 7. februar 2018:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling datert 6. februar 2018 vedrørende Prop. 29 S (2017–2018) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 187/2017 av 22. september 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte arrangementer (pakkereisedirektivet).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti understreker at EØS-avtalen utgjør en robust hovedramme for Norges samarbeid med EU. Denne avtalen er avgjørende for norsk næringsliv, og et samordnet regelverk gir stabile rettigheter for norske forbrukere. Flertallet ser det som en stor fordel for norske forbrukere at det finnes et regelverk som gir samme trygghet for kjøp av reiser i hele Europa, slik pakkereisedirektivet sikrer. Flertallet viser til at reguleringer med opphav i EØS-avtalen er gjenstand for debatt og nasjonal politisk behandling.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, og slutter seg til familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling til Prop. 29 S (2017–2018).»