Jordvern
Komiteen viser til at tilgang
på nok mat er en sentral del av beredskapen, og at det er viktig
å ta vare på jordressursene for å sikre den. Norge har knapphet
på matjord, og derfor har et samlet storting i Innst. 56 S (2015–2016)
fastsatt et mål om at årlig omdisponering gradvis skal ned til under
4 000 dekar innen 2020.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at omdisponering
av dyrka jord har hatt en fallende tendens de siste årene. I 2013
var omdisponeringen den laveste siden registreringen startet i 1976.
I perioden 1994–2104 lå årlig omdisponering på gjennomsnittlig ca. 11 500
dekar dyrka jord. Regjeringen Bondevik II lanserte det såkalte halveringsmålet
for omdisponering i St.meld. nr. 21 (2004–2005). Dette målet, dagens
regjerings jordvernstrategi, opplæring og offentlig debatt har gitt
resultater.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at utgangspunktet for målet
i jordvernstrategien, om gradvis å redusere nedbyggingen av matjord
til 4 000 dekar innen 2020, er nivået på omdisponering som var da
strategien ble vedtatt.
Flertallet viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen datert 31. oktober 2017 viser til omdisponering
i periodene 1994–2003 og 2005–2013 som en begrunnelse for følgende
utsagn: «På denne bakgrunnen meiner eg at vi er på veg til å nå
omdisponeringsmålet.»
Flertallet er uenige i at regjeringen
er på vei til å nå omdisponeringsmålet. Flertallet viser til Innst. 251
S (2016–2017) der et flertall sier:
«Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, minner
om at målet i jordvernstrategien er offensivt, og forutsetter at
regjeringen følger opp de konkrete forslagene i strategien. Flertallet mener
fremdriften fra regjeringen så langt har vært for dårlig.»
Flertallet mener
fortsatt at oppfølgingen av jordvernstrategien har vært for dårlig,
og at det ikke er holdepunkter for å hevde at regjeringen er på
vei til å nå omdisponeringsmålet. Flertallet vil derfor understeke
at måloppnåelsen i jordvernstrategien skal vurderes mot nivået da
strategien ble vedtatt, og mener regjeringen også skal legge dette
til grunn når det rapporteres på måloppnåelse.
Flertallet mener det er behov
for både å følge opp tiltakene i jordvernstrategien og å sette i
verk nye tiltak for å styrke jordvernet. Flertallet vil understreke
behovet for at man prioriterer effektive tiltak, at ulike tiltak
er utredet, og at man ser virkemidlene for å styrke jordvernet i
sammenheng.
Flertallet mener derfor det
er behov for å forsterke jordvernstrategien, og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i revidert
nasjonalbudsjett for 2018.»
Flertallet viser
til forslagene fremmet i Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument
8:41 S (2017–2018) og mener at regjeringen skal utrede, vurdere
og eventuelt foreslå disse i tillegg til andre tiltak som kan bidra
til å redusere nedbyggingen av dyrka og dyrkbar mark i den oppdaterte
jordvernstrategien.
Flertallet viser til at Stortingets
vedtatte jordvernmål skal ligge fast.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre de fleste
av de 17 tiltakene i jordvernstrategien, jfr. Prop. 127 S (2014–2015)
vedlegg 4 og Innst. 56 S (2015–2016). Flere av tiltakene er arbeid som
må fortsette kontinuerlig og derfor er vanskelige å sjekke ut som
gjennomførte. Av de tiltakene som en klart kan si er gjennomført,
er «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging»,
der regjeringen var tydelig på hensynet til jordvern både i de nasjonale forventningene
og i de statlige planretningslinjene, og opprettelsen av en ny nasjonal
jordvernpris som har medvirket til å øke oppmerksomheten om jordvern ikke
minst i kommunene.
Disse medlemmer viser også
til statsrådens brev av 8. mars 2016 til kommunene, fylkeskommunene
og fylkesmennene om oppfølging av den nasjonale jordvernstrategien,
der det bl.a. pekes på det ambisiøse jordvernmålet. Statsråden har
også bedt flere av fylkesmennene om å arrangere regionale jordvernkonferanser
i løpet av det siste året for å øke kunnskapen og oppmerksomheten
om jordvern og for å formidle gode eksempler. I 2016 ble det også
gitt tilbud om opplæring til nye kommunepolitikere om jordvern og
planlegging.
Disse medlemmer viser videre
til at det er flere departementer som arbeider aktivt for å nå det
fastsatte omdisponeringsmålet i jordvernstrategien. Samferdselsdepartementet
har uttrykt klare forventninger til transportetatene om å ta hensyn
til jordvern gjennom ny Nasjonal transportplan (NTP). Det er første
gangen slike forventninger blir uttrykt i NTP. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
følger opp strategien gjennom forvaltning av plan og bygningsloven,
som er det viktigste virkemiddelet for å styrke jordvernet.
Disse medlemmer peker på at
regjeringen har fulgt opp 8 av de 9 anmodningsvedtakene Stortinget gjorde
i behandlingen av regjeringens jordvernstrategi, jf. Innst. 56 S
(2015–2016). Det niende anmodningsvedtaket gjelder målet som skal
bli nådd innen 2020.
Disse medlemmer peker på at
omdisponeringen av dyrka jord nå har en fallende tendens. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at vi er på god vei til å nå omdisponeringsmålet,
og at vi har gode virkemidler for å ivareta jordvernet. Jordvern
er et langsiktig arbeid, og det er viktig å la tiltakene få virke
før en vedtar nye tiltak.
Disse medlemmer viser til at
formidling og konkretisering av nasjonale jordverninteresser, rettledning
om fortetting, transformasjon og konsentrert utbygging er eksempler
på tiltak som foregår kontinuerlig. Det samme gjelder tiltak for
å øke plankompetansen og det faglige kunnskapsgrunnlaget.
Disse medlemmer viser til at
plan- og bygningsloven gir kommunene de viktigste virkemidlene til
å ivareta jordvernet. Innenfor rammene av § 1-1, som uttrykker lovens
formål, skal planer etter plan og bygningsloven blant annet sikre
jordressursene, jf. § 3-1.
Disse medlemmer peker på viktigheten
av å ha et lokaldemokrati med reell selvbestemmelsesrett også når
det gjelder bruk av arealer, og har tillit til at kommunene hensyntar
jordvern i sitt arbeid med areal- og plansaker innenfor rammen av
jordvernstrategien.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Jeløya-plattformen, der regjeringspartiene forplikter seg til
å følge opp jordvernstrategien. Disse medlemmer legger til
grunn at dette vil føre til fortsatt stort fokus på arbeidet med
jordvernet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har gjennomført en høring om et forslag om forbud
mot nydyrking av myr. Disse medlemmer viser
til at forbud mot nydyrking av myr også var omtalt i Innst. 251
S (2016–2017), og at flertallet:
«(…) peker på at
potensialet for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens
potensialet for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere
myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til
klimaet mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom
dypmyr og grunnere myr.»
Disse medlemmer mener
det er viktig å se problemstillingene rundt myr og omdisponering
av matjord i sammenheng. Det vil i fremtiden være behov for noe
omdisponering knyttet til viktige samfunnsformål som infrastruktur,
og et generelt forbud mot nydyrking av myr vil gjøre det mer krevende
å kompensere for det arealet som går tapt. Disse medlemmer mener derfor
at hensynene til klima, biologisk mangfold og tilstrekkelig areal
til matproduksjon må balanseres på en god måte. Det er derfor viktig
at behovet for å dyrke erstatningsareal blir veid opp mot hensynet
til vern av myr når ny forskrift om dyrking av myr skal utarbeides.
Disse medlemmer viser også
til den enstemmige komitémerknaden i Innst. 8S (2017–2018):
«Komiteen viser
til at regjeringen vil legge frem en proposisjon om nydyrking av
myr for Stortinget. Komiteen mener en slik proposisjon også må synliggjøre hvilke
alternativer som finnes til et generelt forbud mot nydyrking.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at det er nødvendig med bedre
samspill mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter for å
redusere omdisponeringen av matjord. Alle forvaltningsnivåer har et
ansvar for å bevare dyrka jord. Lokalpolitikere som lokal planmyndighet
må fortsatt bidra til at omdisponering av dyrka jord blir redusert,
samtidig som fylkesmennene må være seg sitt ansvar bevisst gjennom innsigelser
mot planer hvor jordvernhensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Flertallet mener
det fortsatt er et stort potensial for å drive utvikling uten å
bygge ned dyrka jord. Lokale planmyndigheter havner ofte i krevende
avveininger når omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord fremstår
som en forutsetning for å gjennomføre næringsetableringer og boligutbygginger. Flertallet mener
det fortsatt er behov for mer bevisstgjøring hos lokalpolitikere
om jordvern, og at det blir iverksatt tiltak for å øke kompetansen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at jordvern også handler om å sikre at jorda har god kvalitet
ved å øke karbonopptaket i jorda. Disse medlemmer viser til
Frankrikes «4 per 1000»-initiativ, som handler om å øke opptaket
av karbon i jorda med fire promille i året. Det vil bidra til reduserte
klimagassutslipp, og Sverige og Danmark har allerede knyttet seg
til initiativet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å slutte seg til Frankrikes «4 per 1000-initiativ»
og hvilke konsekvenser det vil ha, og komme tilbake til saken i
revidert nasjonalbudsjett 2018.»