Jeg viser til brev av 7. november med forespørsel om en uttalelse til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Willfred Nordlund og Ivar Odnes om tiltak for å styrke rekrutteringen til og finansieringen av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen - Dokument 8:3 S (2017–2018).

Forslagene er som følger:

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeforskriften innen juni 2018 og fremme nødvendige tiltak for å styrke ordningen i statsbudsjettet for 2019.

Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis legge fram en konkret opptrappingsplan for legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.

Stortinget ber regjeringen om straks å starte arbeidet med å gjennomgå finansieringsordningene og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.

Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av utdanningsstillinger i allmennmedisin, og informere Stortinget på egnet vis om dette arbeidet.

Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning, der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fast lønn.

Stortinget ber regjeringen sikre medisinstudenter mer praksis i kommunehelsetjenesten, og snarest mulig innføre en særskilt finansiering av slik praksis i regi av universitetene.

Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å gjøre fastlegearbeidet mindre byråkratisk og redusere dokumentasjonsarbeidet og arbeidsbyrden til fastlegene, og informere Stortinget om dette arbeidet på egnet vis

Stortinget ber regjeringen ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om forbedringer i legevaktsordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og i tilknytning til fastlegekontorene.»

Jeg er glad for at representantene har høye forventninger til regjeringen når det gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen har høye ambisjoner for disse tjenestene. Gjennom blant annet Primærhelsetjenestemeldingen har regjeringen beskrevet utfordringene i tjenesten og vist retningen videre. Regjeringen er i full gang med å følge opp meldingen, og flere av tiltakene er allerede gjennomført. Blant annet ble det fra 1. mars i år et krav om at alle nye leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som hovedregel skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering.

Det er gjeninnført krav til kompetanse i kommunen i lovverket. Fra 2020 skal kommunene ha psykologkompetanse. Over flere år har vi også styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt over en mrd. kroner i ramme og som øremerket tilskudd. Fra 1. januar vil det bli mulighet for pasienter til å oppsøke fysioterapeuter direkte uten å måtte gå veien om en henvisning fra fastlege. Jeg vil også trekke frem at forskriften om kommunalt pasient- og brukerregister trer i kraft fra 1. desember. Et kommunalt pasient- og brukerregister vil legge til rette for en kunnskapsbasert styring og forvaltning av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I budsjettforslaget for 2018 tilføres kommunene 300 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen for rusfeltet.

Fastlegeordningen og legevakt er viktige kommunale tjenester som krever særskilt oppmerksomhet. Derfor har regjeringen over år bevilget tilskudd til å stimulere rekruttering til fastlegeordningen og samlokalisere tjenester i kommunene. I de seneste årene har vi lykkes med å øke antallet fastlegehjemler mer enn befolkningsveksten skulle tilsi.

Regjeringen har også iverksatt flere tiltak knyttet til styrkingen av legevaktsfeltet. Fra 1. mai 2015 trådte ny akuttmedisinforskrift i kraft, blant annet med krav til kompetanse hos legene som deltar i legevakt og hos samarbeidende personell. Videre ble det i forskriften stilt krav til svartid. Kompetansekravene i forskriften ble fulgt opp med tilskudd for å gjennomføre nødvendig kompetanseheving hos aktuelt personell. I 2017 ble det satt av 43,3 mill. kroner, midler foreslås videreført i 2018. Som en oppfølging av Akuttutvalget (NOU 2015:17) er det i 2017 gitt flere oppdrag til Helsedirektoratet. Direktoratet skal blant annet vurdere behovet for å utarbeide en veileder for legevaktstjenesten og utrede kvalitetsmål for legevaktstjenesten som kan inngå i et helhetlig kvalitetsindikatorsett for de prehospitale tjenestene.

Blant de forhold som regjeringen nå særskilt jobber med, er piloter der vi skal prøve ut nye måter å organisere og finansiere tjenestene på. I budsjettet for 2018 foreslås det satt av henholdsvis 55 mill. til en pilot med primærhelseteam, 10. mill. kroner til et pilotprosjekt på legevaktsfeltet og 10 mill. kroner til en pilot med oppfølgingsteam.

Gjennom primærhelseteampiloten forventer jeg å få kunnskap om hvordan fastlegetjenester best kan organiseres og finansieres i fremtiden. Ett av formålene med piloten er nettopp å prøve ut ulike modeller for å finansiere en tilknytning av sykepleiere til fastlegepraksiser. Denne kunnskapen er nødvendig for senere om gjøre endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og i tilknytning til fastlegekontorene.

Likeledes gjelder med legevaktspiloten. I piloten skal det prøves ut nye måter å organisere tjenensten på, som kan sikre befolkningen like gode eller bedre tjenester, og den samme tryggheten, samtidig som legevaktsbelastningen for legene reduseres.

Parallellt med disse forsøkene jobber vi for å sikre fortsatt rekruttering til fastlegeordningen. Tilskudd til rekruttering er foreslått videreført og økt til 13,9 mill. kroner i 2018. Helse- og omsorgsdepartementet jobber tett med KS og Legeforeningen for å utforme et tilskuddsregelverk som treffer best mulig. I sammenheng med rekrutteringstilskuddet nevner jeg også tilskuddet gitt til prosjektet med allmennlege i spesialisering (ALIS Vest). Det er i 2016 og 2017 satt av til sammen 15 mill. kroner til prosjektet som startet opp i høst. Jeg har forventninger til prosjektet, men jeg mener kunnskap om effektene av tiltaket bør foreligge før det foreslås som et nasjonalt prosjekt. Denne kunnskapen vil også være nyttig for kommunene, som har sørge-for ansvar for tjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har også en tett dialog med KS og Legeforeningen knyttet til Stortingets anmodningsvedtak nr. 2. (2017–2018) om å evaluere fastlegeordningen. Jeg deler Stortingets oppfatning av behovet for å gjennomføre en evaluering. Hvor raskt evalueringen kan være ferdig, vil være avhengig av flere faktorer, blant annet hvor mye vi ønsker belyst, og hvem som skal gjennomføre den. Her har jeg ennå ikke konkludert. Jeg registrerer representantenes anmodning om en rask gjennomføring og er enig i at vi trenger kunnskap raskt. Samtidig må vi sikre at vi får belyst de forhold som må belyses på en betryggende metodisk måte.

I representantforslaget pekes det på en rekke tiltak der det foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med enten opptrappingsplaner og/eller større endringer som påvirker fastlegeordningen direkte. Jeg er helt enig i at vi må videreutvikle fastlegeordningen, men jeg mener det er avgjørende at endringer skjer på bakgrunn av kunnskap om hvor skoen trykker, og hva som er de riktige virkemidlene sett i forhold til disse. Evalueringen vil gi oss viktig kunnskap. Jeg er også opptatt av å ha en tett dialog med KS og Legeforeningen om den videre utviklingen på kort sikt, mens vi venter på resultatene fra evalueringen. I denne dialogen vil vi nyttiggjøre oss flere leveranser som kommer i månedene fremover som belyser sider ved fastlegeordningen. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge hva fastlegene bruker tiden sin på. Resultatene fra denne vil foreligge i februar 2018. Folkehelseinstituttet vil i løpet av desember levere en kunnskapsoppsummering av brukererfaringer fra fastlegeordningen. Helsedirektoratet vil i slutten av januar 2018 overlevere sin evaluering av implementering av ny akuttmedisinforskrift og i tillegg jobber direktoratet med å oppsummere erfaringene med tilskuddsordningen til utdanningsstillinger, som vi har hatt siden 2012. Regjeringen vil i fremtidige budsjettprosesser komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til endringer i fastlegeordningen.

Når det gjelder praksisdelen av medisinutdanningen, er kommunene en viktig læringsarena. Kvaliteten i praksisstudiene, og hvordan de virker sammen med undervisningen ved lærestedene, er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. For å sikre at praksisundervisningen blir relevant og kvalitativt god, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet. I HelseOmsorg21-strategien pekes det blant annet på at kommunale helse- og omsorgstjenester må styrkes som utdanningsarenaer, for å gjøre utdanningene mer relevante for kommunenes behov.

Universitets- og høgskolerådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett nærmere på kvaliteten i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning. I sluttrapporten for prosjektet fremgår det at de fire viktigste tiltakene for å heve kvaliteten på praksis er økt veiledningskompetanse, kombinasjonsstillinger, likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler, samt oppfølging gjennom kvalitetsindikatorer. Det pågår flere prosesser med formål å bidra til mer og kvalitativt bedre praksis i kommunene. Det er blant annet fastsatt en ny forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger som reguleres de ulike aktørenes ansvar for praksisstudier, samtidig som det stilles krav til samarbeidsavtaler.