Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend
Larsen, Sveinung Stensland og Marianne Synnes, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash,
fra Venstre, Kari-Lise Rørvik, og fra Kristelig Folkeparti, lederen
Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget om tiltak for
å styrke rekrutteringen til og finansiering av fastlegeordningen.
Forslaget omfatter til sammen ni punkter om ulike tiltak. Komiteen har
bedt om skriftlige innspill til forslaget.
Komiteen deler forslagstillernes
vurdering av behovet for en styrking av fastlegeordningen for å
sikre rekruttering og sikre at legetjenesten i kommunene utvikles
i tråd med retningen i samhandlingsreformen.
Komiteen understreker betydningen
av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og vil beskrive fastlegeordningen
som en grunnpilar i helsetjenesten. Det hviler et stort ansvar på
fastlegene gjennom å være et lavterskeltilbud for hele befolkningen,
en koordinator og portvokter. Fastlegene har fått overført en rekke
nye oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og fra andre deler av
helsetjenesten og helseforvaltningen. Komiteen er særlig opptatt
av at ordningen må henge med i utviklingen for at befolkningens
høye tillit skal kunne opprettholdes.
Komiteen viser til Stortingets
anmodningsvedtak nr. 2 (2017–2018) om å evaluere fastlegeordningen. Komiteen merker
seg at statsråden i sin uttalelse til representantforslaget av 27. november
2017 skriver at han ikke har besluttet omfang og tidshorisont for
evalueringsarbeidet. Komiteen vurderer
dette representantforslaget som en god mulighet for Stortinget til
å angi retningen for evalueringsarbeidet. Stortinget og helse- og
omsorgskomitéen har en helt sentral rolle i å bidra til at fastlegeordningen
tilpasses nye krav og forventninger i befolkningen. Videre opplyser
statsråden i et nytt brev til komiteen av 1. desember 2017 at han
har kommet til enighet med KS og Legeforeningen om å reetablere
trepartssamarbeidet mellom partene i fastlegeordningen. Målet er
å styrke samarbeidet og få en tettere dialog om utfordringene i
fastlegeordningen, slik at alle har en fastlege å gå til i fremtiden. Komiteen mener
dette bekrefter Stortingets bekymringer for fastlegeordningen, og
er tilfreds med at statsråden samler partene i fastlegeordningen
for å følge opp Stortingets vedtak.
Komiteen merker seg at et flertall
av dem som har sendt høringsinnspill, mener evalueringen særlig
må se nærmere på rekruttering, listelengde, oppgaver, finansiering,
ledelse, samarbeid, kvalitet og brukeropplevelser. Videre presiseres
det fra blant andre Legeforeningen at en grundig evaluering er nødvendig,
men at arbeidet ikke må dra ut over flere år. Det er viktig at ikke
alle nye tiltak utsettes i påvente av evalueringen. Virkemidlene
i arbeidet med å utvikle fastlegeordningen er sammensatt og består
av både lov-, forskrifts- og avtaleverk samt finansiering.
Komiteen mener det er nødvendig
at man i statsbudsjettet for 2019 ser på hvordan man kan styrke
ordningen som helhet, og at det er viktig at Stortinget angir en
retning for hvordan fastlegeordningen skal prioriteres i helsebudsjettene
de neste årene.
Komiteen mener at fastlegeordningen
er en av bærebjelkene i den norske helsetjenesten. Skal vi lykkes med
målene i helsepolitikken, må ordningen fungere.
Komiteen stiller seg bak intensjonen
i fastlegeordningen, men viser til at det er viktig å modernisere og
forbedre den. Komiteen mener
det er avgjørende å sikre at fastlegens oppgaver, ansvar og ressurser
samsvarer, samt at ansvarsforholdene mellom spesialisthelsetjenesten
og fastlegens rolle bør tydeliggjøres.
Komiteen viser til Stortingets
anmodningsvedtak nr. 2 (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag
om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen
innfris.»
Komiteen er
enig i behovet for en grundig evaluering og peker samtidig på at
dagens situasjon tilsier rask oppfølging av vedtaket i en egen sak
til Stortinget, i tråd med Stortingets vedtak.
Komiteen mener det haster med
å sette i gang tiltak for å bedre rekrutteringen av fastleger. I
tillegg til å reetablere trepartssamarbeidet bør evalueringen gjennomføres
av ett eller flere eksterne kunnskapsmiljøer. Evalueringen bør omhandle
listelengde, finansieringsordning og fastlegenes oppgaver. Det er
også viktig å se på konsekvensen av kompetansekravene i akuttmedisinforskriften.
Komiteen mener man må se på
arbeidsfordelingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Kommunene
har overtatt flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i tråd
med samhandlingsreformen. Komiteen fremmer dermed følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre
opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og
i fastlegeordningen spesielt.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig
listelengde i fastlegeordningen.»
Flertallet viser
til Innst. 11 S (2017–2018) og Stortingets vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innen
medisin i Norge, herunder vurdere å øke antall studiesteder, og komme
tilbake til Stortinget med en vurdering i statsbudsjettet for 2019.»
«Stortinget ber regjeringen
komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter
kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»
Komiteen viser
til høringsinnspill fra bl.a. Allmennlegeforeningen om at medisinstudentenes
praksis i kommunehelsetjenesten må utvides til ti uker, og at mer
av praksisen ved universitetssykehusene kan flyttes til lokalsykehusene. Komiteen støtter
dette. Komiteen vil
presisere at for å sikre økt praksis i primærhelsetjenesten er det
avgjørende med bedre og sikker finansiering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, vil understreke at finansiering av
praksisplasser i kommunene gjennom fakultetene i dag er et stort
problem. Det er knapt med midler i forhold til behov, og det finnes
ikke øremerkede midler til dette hos universitetene, som står ansvarlig
for å legge til rette for praksisplasser i kommunene. Flertallet mener
regjeringen i saken som skal fremmes, må vurdere behovet for lovfesting
av kommunens ansvar som praksisarena og styrke finansieringen av
praksisplasser.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2018 prioriterte midler til å innføre to ukers
praksis på sykehjem for alle medisinstudenter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til ALIS Vest-prosjektet og
mener at erfaringer fra dette bør brukes til å etablere lignende
prosjekter over hele landet. Det er viktig at det legges til rette
for at det kan prøves ut forskjellige ordninger avhengig av lokale
behov, både med faste ansettelser og for næringsdrivende.
Flertallet vil understreke
behovet for å øke antall utdanningsstillinger i allmennmedisin. Flertallet mener
at leger som utdanner seg til spesialist i allmennmedisin, må få
samme rett til å få utdannelsen tilrettelagt av det offentlige uten
å tvinges til å måtte ta opp lån og kjøpe sin egen bedrift. Unge
leger som vil bli spesialist i allmennmedisin må få tilbud om samme
ordninger på dette området som leger som spesialiserer seg til sykehusspesialiteter,
har. Derfor er muligheten til fastlønn under spesialisering viktig. Flertallet fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger
i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte
og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet
for 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering
(ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering
sikres tilbud om fastlønn.»
Flertallet vil
vise til behovet for bedre IKT-systemer for å lette fastlegenes
arbeid, for å trygge pasientsikkerheten og for at de ulike delene
av helsetjenesten skal kommunisere godt.
Flertallet vil også vise til
de nye kompetansekravene i legevaktordningen. Gjennom akuttmedisinforskriften
av mai 2015 er legevaktordningen blitt en tydeligere og mer regulert
tjeneste. I forskriften fra mai 2015 er det nye krav til lege i
vakt og krav til bakvakt med utrykningsplikt for leger som ikke
oppfyller disse nye kompetansekravene. Hensikten med kompetansekravene
er økt pasientsikkerhet og trygghetsfølelse for helsepersonell.
Men flertallet er
bekymret på grunn av de mange meldingene fra kommunene ved KS om
at økt vaktbelastning svekker rekrutteringen til fastlegeordningen,
og at det er blitt vanskeligere å beholde leger. Dette er det også
viktig å få nærmere kartlagt i forbindelse med evalueringen av fastlegeordningen.
Det er en fare for at økte kompetansekrav kan føre til en ytterligere
sentralisering av legevakttjenestene, og dermed at tilgangen til
legetjenester blir dårligere.
Komiteen mener
det haster med å evaluere fastlegeordningen og å foreslå forbedringer
av ordningen for neste generasjon legers behov og forventninger
til arbeidslivet. Fastlegeordningen sikrer legetjenester til alle
innbyggere, uavhengig av kommunenes økonomi, og har tjent sin hensikt. Komiteen vil
understreke behovet for å gjøre endringer for å bevare ordningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, har registrert et voksende tilbud
av lett tilgjengelige legetjenester utenom legevaktordningen og
fastlegeordningen. Dette er tjenester som tilbyr rask legehjelp
med begrenset ansvar for oppfølging. Slike tilbud finansieres av
den enkelte eller gjennom helseforsikringer. Flertallet viser til at slike
tilbud er svakere regulert, og dermed er ikke kvaliteten sikret
på samme måte som i tjenestene innenfor de offentlig finansierte
legevakt- og fastlegeordningene. For flertallet representerer fastlegeordningen
og legevaktordningen grunnmuren i vår felles helsetjeneneste, som
sikrer legetjenester til hele befolkningen.
Flertallet viser til at legevakttjeneste
i dag er en del av fastlegenes arbeid som må løses utenfor ordinær arbeidstid.
Dagens legevaktbelastning, særlig i små distriktskommuner, kan virke
direkte til hinder for rekruttering til fastlegeordningen. Flertallet viser
til at Akuttutvalget (NOU 2015:17) anbefalte utvidet bruk av fastlønn
i legevakt og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt og at
det legges til rette for at legevaktsarbeid planlegges og inngår
i regulert arbeidstid. Flertallet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer
i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.»
Flertallet merker
seg at stadig flere fastleger ønsker fast inntekt, eller
en hybridmodell med både fast og aktivitetsavhengig inntekt. Særlig
kvinnelige allmennleger og allmennleger med lav risikotoleranse
ønsker seg tryggere inntekt (Abelsen, Birgit og Olsen, Jan Abel (2015):
Young doctors’ preferences for payment systems: the influence of
gender and personality traits. Human Resources for Health 2015:
13:69). Andelen fastleger som foretrekker privat praksis, sank fra
52 prosent i 2009 til 36 prosent i 2012 (Holte et al.: General practitioners’
altered preferences for private practice vs. salaried positions:
a consequence of proposed policy regulations? BMC Health Services
Research (2015) 15:119). Flertallet mener vi må lytte
til legenes ønsker om vi skal sikre bedre rekruttering
til fastlegeyrket.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Styringsdata
for fastlegeordningen, der det kommer fram at 288 praksiser hadde
fastlønn per 30. juni 2017, noe som utgjør omkring 6,1 prosent av
praksisene. 193 praksiser hadde fastlønn første kvartal 2016.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener dette er en økning, men
fortsatt er mulighetene til en trygg, fast stilling for små for
fastleger.
Dette medlem mener et organisert
arbeidsliv med faste, hele stillinger er et gode, og at også flere
fastleger bør få muligheten til slike stillinger når de selv ønsker
det. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen undersøke hvorfor så få fastleger får tilbud om
fast stilling med fast lønn på tross av at stadig flere ønsker slik
trygghet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan
flere fastleger kan tilbys hele, faste stillinger.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at alle leger under spesialisering må få tilbud om å delta i et
fastlønnssystem, og at langt flere spesialister også bør få tilbud
om fastlønn, også i legevakt. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av fastlegeordningen,
foreslå tiltak som kan bidra til at flere fastleger kan tilbys fastlønn
og som stimulerer til utvidet bruk av fastlønn i legevakt.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at legedekning er en særlig
utfordring i rekrutteringssvake områder, at omleggingen
av turnustjenesten til en søknadsbasert ordning kan ramme distriktskommuner
negativt, og at dette er en ordning som først og fremst rekrutterer
leger til å arbeide på sykehus i fremtiden. Det bør vurderes endringer
som sikrer at kommunene ikke behandles som annenrangs, og der ansettelse i
kommunene blir sidestilt med sykehusene. Det vises til at regjeringen
har varslet en evaluering av turnusordningen i 2018.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen
fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver
for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus
og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at primærhelseteam kan være en god måte å organisere det tverrfaglige
arbeidet i kommunehelsetjenesten på, men at man ikke vil kunne få dette
til å fungere med en svak fastlegeordning og dårlig rekruttering
til allmennlegetjenestene. Regjeringens pilot med primærhelseteam
skal starte i 2018 i seks kommuner og vare i tre år. Det vil altså
ta mange år før dette eventuelt vil være et system som gagner alle
landets kommuner. Disse
medlemmer mener at det haster å legge bedre til rette for
mer tverrfaglighet i fastlegetjenesten. Sykepleiere bør for eksempel
kunne få sette selvstendige takster for bestemte arbeidsoppgaver
i allmennpraksis, slik det er mulig på poliklinikk på sykehus. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i regelverk
og finansieringsordninger for å legge til rette for mer bruk av
annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet fastlegekontorene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil bemerke at dette
forslaget er i tråd med et punkt i regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at fastlegene har et omfattende sørge-for-ansvar for innbyggerne
som står på deres liste. De pålagte oppgavene og ansvaret har økt
uten at vilkårene for ordningen er endret. Disse medlemmer mener at det
i dag ikke er samsvar mellom kapasiteten i fastlegeordningen og
oppgaver og ansvar. Mye tid brukes i dag på dokumentasjonsarbeid,
som fraværsattester, førerkortattester og dokumentasjonsarbeid i forbindelse
med tegning av forsikring. Det vises også til innspill fra Allmennlegeforeningen
som fremhever at man må se på arbeidsdelingen mellom første- og
andre linjetjenesten, og at utvikling av gode IKT-løsninger er en
forutsetning for å lykkes med å redusere arbeidsbyrden.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre tiltak for å gjøre fastlegearbeidet mindre
byråkratisk og redusere dokumentasjonsarbeidet og arbeidsbyrden
til fastlegene, og informere Stortinget om dette arbeidet på egnet
vis.»