Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli, og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at det er fremmet to representantforslag som omhandler samme tema. Komiteen legger derfor til grunn at begge representantforslagene fra henholdsvis Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet om kystruten/miljøkrav – behandles samlet i denne saken.

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet 19. september 2017 la ut anbud for kystruten fra 2021–2030, med anbudsfrist 3. januar 2018 – og at alle havner på ruten fortsatt skal betjenes daglig med kontrakt på 10 år, med mulighet for å forlenge med ett år.

Komiteen har videre merket seg at Samferdselsdepartementet har avtale med Hurtigruten AS for perioden 2012–2019 – med mulighet for forlengelse med 1 år. Komiteen noterer seg at endelig beslutning om å forlenge avtalen med ett år vil bli fattet i løpet av anbudsprosessen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det for første gang er stilt miljøkrav til kystruteavtalen, og merker seg at anbudet omfatter klima- og miljøkrav som skal sikre at CO2-utslippene fra skipene som betjener ruten, blir betydelig lavere enn i dag, at skipene er tilrettelagt for landstrøm og benytter landstrøm der det er tilgjengelig i havn, samt at tungolje ikke kan benyttes som drivstoff. Kravene innebærer at CO2-utslippene reduseres med minimum 25 pst. fra dagens nivå.

Flertallet er kjent med at vi har flere år bak oss hvor anklager fra ESA om ulovlig statsstøtte har skapt usikkerhet for både staten og Hurtigruten rundt inneværende anbudskontrakt, men at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har kommet til at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte til Hurtigruten i gjeldende avtale. Flertallet merker seg at ESA har signalisert at det er viktig å legge til rette for mer konkurranse ved fremtidig kjøp av tjenester i denne størrelsen.

Flertallet registrerer også at Samferdselsdepartementet har hatt dialog med ESA i forberedelsene til utlysning av ny konkurranse. Som svar på Samferdselsdepartementets pre-notifisering i saken er ESAs foreløpige vurdering at anbudet er utformet på en slik måte at det legger til rette for å unngå ulovlig statsstøtte. ESA viser særlig til at anbudet er inndelt i tre pakker for å åpne og tilrettelegge for reell konkurranse.

Flertallet vil understreke viktigheten av at åpen og reell konkurranse om kystanbudet skal legge grunnlag for et godt tilbud for kystbefolkning og næringsliv med daglige anløp mellom Bergen og Kirkenes.

Flertallet vil også bemerke at klimakrav i anbudet må gjenspeile beste tilgjengelige kommersielle teknologi på området, være pris- og konkurransefremmende og tilfredsstille ESAs krav i henhold til statsstøtteregelverk, samt at frist for oppstart av nytt kystruteanbud må opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at endring av anbudsvilkårene vil bety at anbudene må avlyses og prosessen må startes på nytt.

Disse medlemmer mener dette vil være uforsvarlig, og anbefaler at prosessen sluttføres i tråd med de vilkårene som er satt i anbudsutlysningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er svært tilfredse med at regjeringen har lagt inn miljøkrav i kystruteanbudet – med minimumskrav om 25 pst. reduksjon i CO2-utslippene, og registrerer samtidig at det er første gang miljøkrav er satt for å oppnå redusert klimautslipp fra kystruten.

Disse medlemmer påpeker at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om 30 pst. miljøvekting i anbudet vil medføre at anbudsprosessen må startes på nytt, og at konsekvensen kan være at ny kontraktør ikke vil kunne antas å være klar innen utløpet av dagens kystruteavtale, jf. brev fra regjeringen v/Samferdselsdepartementet til transport- og kommunikasjonskomiteen av 7. desember 2017.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremsetter forslag om miljøvekting i anbud som setter kystanløpene i fare – uten å ha klart for seg konsekvensene for lokalbefolkning og næringsliv langs kysten, og oppfatter at motivasjonen bak forslagene er å oppnå lavere CO2-utslipp.

Disse medlemmer vil derfor anføre at forslagene om miljøvekting i anbudet slett ikke er en garanti for at CO2-utslippene reduseres mer enn minimumskravene regjeringen allerede har satt, gjør.

Disse medlemmer vil påpeke at Stortingets forslag til regjeringen om krav til 30 pst. miljøvekting i anbud kun skal brukes der det er relevant, og anser at regjeringen har redegjort godt i brevs form overfor transport- og kommunikasjonskomiteen for hvorfor det ikke er relevant i denne anbudsutlysningen, hvor vi særlig viser til at regjeringen har lagt vekt på at kravene som stilles, ikke skal gå på bekostning av sikkerhet og regularitet, og at de er teknologisk gjennomførbare før driftsstart.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringens brev til transport- og kommunikasjonskomiteen av 7. desember 2017 med kommentarer til alle de fremsatte forslagene. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer konstaterer derfor at konsekvensene av forslagene vil være at anbudet må lyses ut på nytt. Reell konkurranse blir hindret, det blir konflikt med konkurransevilkårene/ESA og/eller det medfører økte økonomiske kostnader.

Disse medlemmer registrerer for øvrig at lønns- og arbeidsvilkår, samt krav til lærlingeordning, allerede er ivaretatt i anbudsutlysningen.

Disse medlemmer legger til grunn at Norge og norsk næringsliv har store muligheter til å ligge i front med teknologisk utvikling og infrastruktur som legger til rette for at kystruten og andre skip som jevnlig trafikkerer norskekysten, i fremtiden kan ha fremdriftssystemer som både reduserer klimautslippene og er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Disse medlemmer viser til varsel i klimameldingen (Meld. St. 41 (2016–2017) om at regjeringen i løpet av 2018 skal legge frem en «nasjonal plan for infrastruktur for alternativ drivstoff i transportsektoren», og at man herunder vil legge frem vurderinger for «utrullering av elektrisitetsforsyning for fartøy».

Disse medlemmer viser også til Enovas støtteordninger for blant annet landstrøm i havner, og vedtak i Innst. 2 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.»

Disse medlemmer finner det naturlig å be regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av «nasjonal plan for infrastruktur i transportsektoren» i løpet av 2018 særlig vurdere kostnader og teknologiske fremtidsmuligheter ved utrullering av land- og ladestrøm i kystrutehavnene.

Disse medlemmer ber likeledes regjeringen vurdere konsekvenser og muligheter for å sette krav om bruk av landstrøm for utenlandske skip som frekventerer norske havner, samt vurdere ulike sider ved å sette krav til utslippsfri fremdrift for utenlandske skips besøk i utvalgte norske farvann – for eksempel i verdensarvområder, fjorder, på Svalbard og lignende. Det samme gjelder vurdering av forbud mot utslipp av vann fra utenlandske skip innenfor de samme områdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Samferdselsdepartementets utsendte anbud for kystruten 2021–2030 er for lite ambisiøst. Disse medlemmer ønsker å fremme forslag som bedrer miljøvektingen, slik at anbudet for kystruten Bergen–Kirkenes 2021–2030 også skal bidra til endringer i retning mindre utslipp fra fartøyene og mer miljøtilpassede havner.

Kystrutens daglige seilinger langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes med anløp i 34 havner er et viktig tilbud for lokalbefolkningen, også når det gjelder frakt av gods langs kysten, herunder kjøle- og frysevarer. Det er viktig også i framtiden å ha ei gjennomgående, daglig rute til alle de havnene som anløpes i dag. Mer gods på sjø er et vedtatt politisk mål som er miljøvennlig, og som avlaster vegnettet.

Med Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimautslippene ned mot null for å nå klimamålene på godt under to grader. Det krever en rask omlegging til fornybare og utslippsfrie løsninger i transportsektoren.

Disse medlemmer mener at bruk av offentlig innkjøpsmakt, der det blir stilt strengere krav til energieffektivitet og utslipp, har gjort Norge verdensledende innen maritim leverandørindustri på nullutslippsløsninger. Miljøvekting har vist seg effektivt ved for eksempel ferjeanbud, og innen 2020 vil mer enn 50 ferjer være elektriske eller hybride. Hurtigruten AS sine to nye ekspedisjonsskip som bygges med batteriløsning, klargjøres også for å sette inn større batteripakker.

Kystrutens anbud kan gi nye muligheter for norsk industri, dersom det innføres strengere miljøkrav. Erfaringer fra ferjeindustrien viser at krav om høyteknologiske løsninger i stor grad øker sannsynligheten for at skipene bygges i Norge.

I det utlyste kystruteanbudet er det stilt krav til reduksjon av CO2-utslipp på 25 pst. i gjennomsnitt i hele anbudsperioden, og det er ingen krav til reduksjon av NOX, svovel og partikler. Dette er langt dårligere enn det industrien kan levere, og det som trengs av utslippsreduksjoner for å nå klimamålene. Dette er heller ikke i tråd med viktige stortingsvedtak som også er relevante for Kystruteanbudet:

Vedtak nr. 79 (2015–2016), 3. desember 2015; i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2016, Innst. 2 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der det er relevant.»

Vedtak nr. 80, 3. desember 2015; i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2016, Innst. 2 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»

Vedtak 389, 3. februar 2015, i forbindelse med representantforslag om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, jf. Innst. 147 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette.»

Vedtak 108, punkt 20, 5. desember 2016, i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017):

«I neste anbud stille krav om landstrøm ved havner hvor Hurtigrutens anløp normalt har liggetid på over en time. Støtte til landstrøm skal tillegges vekt i utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det i tråd med dette burde ha vært 30 pst. miljøvekting i anbudet, gjerne etter Statens vegvesens vektingsmodell, som består av 15 pst. miljøeffektivitet og 15 pst. energieffektivitet.

Disse medlemmer har merket seg vurderingen fra samferdselsministeren i brev til komiteen om at innføring av 30 pst. miljøvekting i dette anbudet vil måtte medføre en ny utlysning av anbudet, noe som vil kunne medføre en lengre utsettelse. Disse medlemmer synes det er kritikkverdig av statsråden at det ikke er gjort tilstrekkelige utredninger om miljøvekting i anbudet i forarbeidet til anbudet. Disse medlemmer ser med beklagelse på den situasjonen som statsråden har satt Stortinget i ved ikke å ta hensyn til Stortingets tidligere vedtak om 30 pst. miljøvekting. Tidsplanen for anbudet umuliggjør nå å innfri Stortingets tidligere vedtak på dette området.

Disse medlemmer har merket seg at NHO Sjøfart har kommet med innspill til behandlingen, der de har innvendinger mot forslaget om å legge til 30 pst. miljøvekting i anbudet, blant annet ut fra tidshensyn. De peker på at alternativet kan være en bonusordning der det legges inn en bestemmelse i avtalen om en vederlagsøkning for tiltak som iverksettes og som gir utslippsreduksjoner ut over minimumskravene i kontraktsperioden. En slik bonusordning ble gjennomført i anbudet for ferjepakken i Sør-Trøndelag. Resultatet av denne anbudsprosessen ble gode miljøløsninger, og dette er en modell som vil være en god løsning å bruke også for kystruteanbudet.

Disse medlemmer ønsker i utgangspunktet å tallfeste miljøvektingen i anbudet til 30 pst.

Disse medlemmer mener det er behov for å forsere etablering av både landstrøm og ladestrøm i norske havner, og foreslår derfor at regjeringen utarbeider en handlingsplan for elektrifisering av de største norske havnene. Denne handlingsplanen må også inneholde en tidsplan for etablering av landstrøm/ladestrøm for kystrutens anløpshavner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, så langt det er mulig innenfor det utsendte anbudet, om å vekte miljø med 30 pst. i tråd med Stortingets tidligere vedtak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en klimabonus i anbudet etter modell fra ferjeanbudet i Sør-Trøndelag i 2016.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at miljøvektingen skal være minimum 30 pst. ved senere anbud.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig, og senest i løpet av vårsesjonen 2018, om å legge fram en handlingsplan for å sikre at det blir etablert landstrøm med tilstrekkelig kapasitet til lading av store batterier i de største havnene Kystruten anløper, innen oppstart av ny kontraktsperiode 1. desember 2021.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Arbeiderpartiets merknader og nye forslag i saken og merker seg at forslagene er endret vesentlig fra opprinnelige forslag.

Disse medlemmer påpeker at regelverket for offentlige anskaffelser legger begrensninger for hvilke endringer som kan gjøres i konkurransegrunnlaget etter utlysning. Endringene skal ikke være vesentlige. Å innføre miljø som tildelingskriterium vil være en vesentlig endring i anbudet, som krever at konkurransen må avlyses og lyses ut på nytt, og dette vil medføre at man ikke rekker å få på plass ny kontraktør før nåværende kontrakt går ut.

Disse medlemmer påpeker at forslaget om innføring av klimabonus i dette anbudet også vil være en vesentlig endring i anbudet og vil på samme måte kreve at konkurransen må avlyses og lyses ut på nytt. Dette vil medføre at man ikke rekker å få på plass ny kontraktør før nåværende kontrakt går ut.

Disse medlemmer er kritiske til Arbeiderpartiets forslag om å tallfeste hvor stor miljøvektingen skal være ved senere anbud. Ved neste anbudsrunde i 2031 er det ingenting i veien for at man strammer inn klimakravene ytterligere og benytter mer moden miljøteknologi. Den teknologiske utviklingen vil kunne bidra til at eventuell miljøvekting skal være enda høyere, og det kan være grunnlag for å stille krav om nullutslipp på det tidspunktet.

Disse medlemmer viser til at med regjeringens anbud har vinner av anbudet alle muligheter til å søke Enova om støtte til pilotering eller bruk av miljø-/energitiltak på skip som kan minske utslippene enda mer i løpet av anbudsperioden.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet syner til det utlyste anbodet og framlegga i representantforslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Desse medlemene er kritiske til at regjeringa ikkje har vektlagd miljøomsyna sterkare, og syner til at Stortinget ved fleire høve har vedteke krav om miljøvekting og utsleppsreduksjon både for CO2, NOX og partikkelutslepp.

Desse medlemene meiner òg ein kunne nytta dette anbodet til å fremja teknologiske nyvinningar som norsk industri og miljøet hadde nytt godt av.

Desse medlemene meiner Kystruta si daglege reise langs kysten mellom Bergen og Kirkenes med 34 stopp er eit viktig tilbod for innbyggarane og næringslivet sine transportbehov med både kjøle- og frysekapasitet. Det er viktig at det i framtida også er ei gjennomgåande dagleg rute til alle hamner som i dag har anløp.

Når det gjeld godskapasitet, meiner desse medlemene at kravet til lasteplass burde vore sett høgare, og ein burde lytta meir til spedisjonsbransjen. Dette kunne vore eit viktig bidrag i å nå Stortinget sine målsetjingar om overføring av gods frå veg til sjø og burde talt i miljøvektinga.

Regjeringa opplyser til Stortinget at det er sett krav om norske arbeidsvilkår og allmenngjorte tariffavtalar til den delen som omfattar det statlege kjøpet. Desse medlemene er kritiske til at ein ikkje set dette som krav for leverandøren i heilskap, og meiner det er svært uheldig om vurderinga er slik at dette bryt med EØS-avtala. Desse medlemene meiner norsk lovgiving skal gå framfor EØS-krav i norsk arbeidsliv, spesielt når staten er innkjøpar.

Desse medlemene har vurdert konsekvensane av at Stortinget no stoppar anbodet, slik forslagsstillarane tek til orde for, som uforsvarlege for kysten sin befolkning og næringsliv, då ein risikerer ein periode utan eit tilbod.

Desse medlemene ynskjer heller ikkje at staten tek på seg ein stor økonomisk risiko ved å måtte gå til direkte kjøp gjennom bruk av naudbestemmingane i innkjøpsregelverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at miljøkravene som er stilt i det utlyste anbudet, er 25 pst. reduksjon av CO2-utslippene fra dagens utslippsnivå i gjennomsnitt i anbudsperiodene for hver av de 3 anbudspakkene som kystruteanbudet nå er delt opp i, med henholdsvis 4, 4 og 3 skip. Disse medlemmer merker seg at kravet til utslippsreduksjon fra år én er noe lavere. Det er videre stilt krav til bruk av landstrøm i de havnene som har det, og ikke tungolje som drivstoff. Disse medlemmer merker seg at det er ingen miljøvekting i anbudet, så det er kun laveste pris som vinner anbudet innenfor kvalifikasjonskravene.

Dette er etter disse medlemmers syn ikke i tråd med Stortingets vedtak fra 3. desember 2015 (jf. Innst. 2 S (2015–2016)):

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der det er relevant.»

Disse medlemmer reagerer på at statsråden ikke viser større miljø- og klimaambisjoner og stiller strengere krav i anbudet. Dette er langt dårligere miljøkrav enn de som blir stilt til alle nye fergeanbud fra Statens vegvesen, som stiller krav til nullutslipp eller lavutslippsteknologi der nullutslipp ikke er tilgjengelig. God miljøvekting har vært en klar suksessfaktor i fergeanbudene, hvor insentiv til god konkurranse om de beste miljøløsningene har drevet utviklingen til langt bedre løsninger enn de som har vært stilt som minimumskrav. Disse medlemmer viser også til klimaambisjoner i Nasjonal transportplan om redusert klimautslipp med 50 pst. innen 2030 innenfor transportsektoren, og mener derfor 25 pst. er altfor lite ambisiøst. Miljøkravene i dette viktige anbudet bør, slik disse medlemmer ser det, minimum være på et nivå som sørger for utslippsreduksjon i tråd med det hele transportsektoren må gjøre fram til 2030, som anbudsperioden varer fram til.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utlyste anbudet på kystruten endres for å oppnå bedre miljøløsninger for anskaffelsen enn minimumskravene som er stilt i anbudet. Dette kan gjøres ved at det legges til en klimabonus i anbudet etter modell av fergeanbudet i Sør-Trøndelag i 2016, med tilsvarende bonusnivå per tonn CO2, og at dette gjennomføres innenfor handlingsrommet for endringer etter forskrift om offentlige anskaffelser (§ 28-1), med kontraktsignering senest før sommeren 2018 og med tilstrekkelig tid til ferdigstillelse til oppstart av anbudsperioden fra 1. januar 2021. Alternativt skal det gjennomføres miljøvekting i anbudet på 30 pst.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir minst 30 pst. miljøvekting i anbudet for kystruten Bergen–Kirkenes, i tråd med Stortingets tidligere vedtak om miljøvekting i alle offentlige anbud.»

«Stortinget ber regjeringen sette strengere krav til utslippsreduksjon i løpet av kontraktsperioden for kystruten Bergen–Kirkenes ved at minimumskravet til reduksjon i snitt for hele perioden blir satt til 50 pst., eller at det spesifiseres et minimumskrav til utslippskutt på 50 pst. etter 3 år av perioden for minst én av anbudspakkene.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for gjennomføring av en utviklingskontrakt som en separat prosess uavhengig av det utlyste Kystruteanbudet, med formål om å få minst én båt på kystruten Bergen–Kirkenes med helt utslippsfri drift i løpet av første halvdel av kontraktsperioden.»

Dette medlem understreker videre at Hurtigruten er en hjørnesteinsbedrift på den norske kysten. Gjennom mange år har den blitt bygget opp som en sentral og suksessrik reiselivsdestinasjon. Dette medlem er svært kritisk til at oppdraget med det nye anbudet stykkes opp i tre deler. Denne strategien bidrar til å skape unødvendig usikkerhet for ansatte, Hurtigruten som konsept, Norge som reiselivsdestinasjon og de 34 lokalsamfunnene som er sikret anløp gjennom gjeldende avtale. Dette medlem mener derfor at anbudet burde vært lyst ut som én pakke. Dette medlem mener at regjeringen må finne en framgangsmåte slik at det spesifiseres at leverandør forplikter seg til å sikre at alle ansatte som arbeider på båtene tilknyttet Kystruteanbudet, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale. Til sist viser dette medlem til at Hurtigruten i dag er en svært sentral bedrift for lærlinger. Dette medlem ønsker å bevare dette i det nye anbudet og mener regjeringen må sikre at satsingen på lærlinger minst opprettholdes på dagens nivå i nytt anbud.