Varamedlemmer
Det skal videre velges
3 varamedlemmer for tidsrommet 1. januar 2018–31. desember 2020.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Som varamedlemmer
til Nobelkomiteen for tidsrommet 1. januar 2018–31. desember 2020
velges:
-
1. Kristin Clemet,
Oslo
-
2. Inger Skjelsbæk,
Oslo
-
3. Sofie Høgestøl,
Oslo»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at oppdraget til valgkomiteen i denne omgang er å innstille
til Stortinget til valg av to kandidater til fast plass i Nobelkomiteen
for en periode på seks år, ett suppleringsvalg på én kandidat for
tre år og tre varamedlemmer i rekkefølge for tre år.
Disse medlemmer viser til at
det i den offentlige debatten og i Stortinget har fremkommet spørsmål om
hvem som er valgbare til Nobelkomiteen. Disse medlemmer konstaterer
at det på dette området ikke finnes lovregler som legger hindringer
i veien for de kandidater som valgkomiteens flertall eller mindretall ønsker
å innstille. Det har vært debatter, men aldri noe vedtak som hindrer
et parti fra å kunne fremme forslag på en valgt stortingsrepresentant.
I tidligere tider har både statsråder og stortingsrepresentanter
vært valgt som medlemmer av Nobelkomiteen, senest Thorbjørn Jagland
og Ågot Valle, som begge virket i Nobelkomiteen frem til årsskiftet
2009/2010, førstnevnte sågar som stortingspresident i deler av funksjonstiden.
Stortinget har også
tidligere valgt sittende stortingsrepresentanter til Riksrevisorer
tidlig i stortingsperioden, hvoretter vedkommende har fått innvilget
permisjon for hver sesjon frem til vedkommende var ute av Stortinget.
Sist dette ble gjort, var i forbindelse med Bjarne Mørk Eidem (Arbeiderpartiet),
som ble valgt til riksrevisor ved inngangen av stortingsperioden,
noe som ytterligere bekrefter at Fremskrittspartiets løsning med
permisjon for vararepresentanter hadde vært fullt ut mulig.
Når det gjelder vararepresentanter
til Stortinget og deres valgbarhet, har dette i nobelsammenheng
aldri vært et tema før Fremskrittspartiet fremmet forslag om Carl
I. Hagen. I denne sammenheng kan det nevnes at det den 31. mai 1974
var en debatt i Stortinget om valgbarheten til Nobelkomiteen da
nye medlemmer skulle velges den gang. Debatten dreide seg om sittende
stortingsrepresentanter kunne velges, men ingen av talerne nevnte
med et ord spørsmålet om dette også måtte gjelde vararepresentanter.
Disse medlemmer viser til at
det i en rekke sammenhenger skilles mellom fast møtende stortingsrepresentanter
og vararepresentanter men konstaterer at dette tydeligvis ikke gjelder
her. Et eksempel på at det skilles mellom fast møtende stortingsrepresentanter
og vararepresentanter, er plikten til å registrere aksjer og andre
økonomiske interesser. Fast møtende representanter må registrere
alle aksjer og andre økonomiske interesser fortløpende, mens vararepresentanter
kun trenger å registrere sine interesser dersom de møter på Stortinget.
Vararepresentanter som ikke blir kalt inn, trenger ikke å registrere
sine interesser.
Et annet eksempel
hvor det skilles mellom fast møtende stortingsrepresentanter og
vararepresentanter er ved åpningen av Stortinget. Kun fast møtende
stortingsrepresentanter får anledning til å følge kongen inn på Stortinget.
Dersom en vararepresentant møter for en stortingsrepresentant som
står for tur til å føre kongen inn på Stortinget, går denne plassen
videre til neste representant på listen.
Det er i stortingssammenheng
en langvarig praksis for, delvis hjemlet i Stortingets forretningsorden,
at verv i forbindelse med Stortingets konstituering fordeles på de
ulike stortingsgrupper basert på valgresultatet. Basert på en slik
fordeling er det opp til hver partigruppe å bestemme hvilken person
som skal velges til et verv. Bakgrunnen for en slik fordeling er
at også mindretallet skal kunne være representert (mindretallsdemokrati).
I moderne tid har
det aldri skjedd før nå at andre partigrupper har blandet seg borti
hvilken person en partigruppe ønsker valgt, så lenge vedkommende
er valgbar i henhold til lovgivningen for et slikt verv. Det å lage
regelverk og fatte vedtak i Stortinget som innfører nye begrensninger
på valgbarhet etter at en partigruppe har nominert en person, har
hittil vært helt utenkelig. Disse medlemmer finner det
lite tillitvekkende at spillereglene endres underveis i prosessen
utelukkende for å hindre en bestemt persons kandidatur. Disse medlemmer konstaterer
at flertallet har innført en ny praksis i Stortinget i strid med
langvarig demokratisk tradisjon.
Disse medlemmer viser til at
det er praksis for at representanter og partigrupper stemmer for
det de er for, og imot det de er imot. Ingen partigruppe skal tvinges
av de øvrige partigruppene til å stemme for noe de er imot og imot
noe de er for. Disse
medlemmer oppfordrer derfor til å stemme imot I, men for de
øvrige forslagene II til IV.
I tillegg fremmes
følgende mindretallsforslag som det anbefales å stemme for:
«Som medlem
av Nobelkomiteen for tidsrommet 1. januar 2018–31. desember 2023
velges Carl I. Hagen.»