Søk

Innhold

Vedlegg 6 - Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner, datert 5. desember 2017

Vedlegg 6
Statsbudsjettet 2018 -Spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe

Jeg viser til e-post mottatt 27.11.17 fra Senterpartiets stortingsgruppe, og spørsmål vedrørende budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Spørsmål 1:

I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er det forutsatt innført en norm for lærertetthet på skolenivå. Vi ber om oversikt over hvilke kommuner som må tilføres flere lærerstillinger for å fylle kravene i normen og ekstrabevilgninger per kommuner som følger av dette.

Svar:

KMD viser til at Kunnskapsdepartementet (KD) er ansvarlig for skolesaker. KD har gjort foreløpige anslag på årsverksbehovet ved en lærernorm. Det er en del av budsjettavtalen at KD skal komme tilbake med nye og kvalitetssikrede beregninger basert på GSI-tall for 2017–18 ifm. RNB for 2018.

Vedlagte tabell fra KD viser et anslag over årsverksbehovet i kommunene ved en norm på 15–20–20 på skolenivå. Tabellen fremkommer i et svar fra KD til Stortinget 09.11.17 og viser årsverksbehovet med utgangspunkt i skoleåret 2016–17.

Tallene i vedlagte tabell er altså basert på gamle GSI-tall og må oppdateres i forbindelse med RNB for 2018. Tallene tar opp i seg deler av de midlene som regjeringen og samarbeidspartiene de siste årene har bevilget til økt lærertetthet på 1.–4. trinn, men ikke alle. På aggregert/nasjonalt nivå gir tallene et bilde av ressursnivået, men på kommunenivå vil disse tallene ikke stemme med det endelige resultatet som skal ligge til grunn for kompensasjonen til kommunene.

Spørsmål 2:

Vi ber departementet om en oversikt over hvor mye av skjønnsmidlene som i 2017 er disponert til formål knyttet til gjennomføring av kommunereformen og om det også for 2018 vil være tildelinger til dette formålet.

Svar:

I 2017 vil det bli brukt om lag 495 mill. kroner av skjønnstilskuddet til formål knyttet til kommunereformen. Dette inkluderer:

  • 267,8 mill. kroner til kompensasjonsordningen til kommuner som skal slå seg sammen, men som midlertidig vil få redusert basistilskudd og småkommunetilskudd i perioden frem til sammenslåingen. Dette tilskuddet er foreslått overført til innbyggertilskuddet i 2018.

  • 35,9 mill. kroner ble betalt ut til kommuner som ønsker å slå seg sammen, men som ikke har gjensidige vedtak om sammenslåing. Dette tilskuddet er foreslått videreført i 2018.

  • 150 mill. kroner til infrastrukturtilskudd. Dette tilskuddet er foreslått avviklet i 2018.

  • 6,2 mill. kroner til diverse forsknings- og utviklingsprosjekter, inkl. tilskudd til utredning av grensejusteringer, nye kommunenummer, og et oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen.

  • 35,5 mill. kroner ble betalt ut til diverse forhold i enkeltkommuner knyttet til reformen. Mesteparten av dette, totalt 30,8 mill. kroner gikk til ekstra skjønnstilskudd til fem sammenslåinger etter deling av 2 kommuner (Tysfjord og Snillfjord).

I tillegg forvalter fylkesmannsembetene 1,191 mrd. kroner av kommunenes skjønnstilskudd i 2017. Noen embeter har gitt tilskudd til formål knyttet til kommunereformen innenfor denne rammen, men departementet har ikke oversikt over dette. Dette vil komme i tillegg til departementets midler.

I 2018 er det foreløpig budsjettert med 36,8 mill. kroner til formål knyttet til kommunereform. Dette skal gå til kommuner som ønsker å slå seg sammen, men som ikke har gjensidige vedtak om sammenslåing. Departementet har også to utviklingsprosjekter som vil gjennomføres i 2018, men størrelsen på tilskudd til disse prosjektene er fortsatt ikke fastsatt.

Spørsmål 3:

Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å ilegge kommunal eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Utfasing av skatten er i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre forutsatt forlenget fra fem til syv år. Vi ber om en oversikt over tap per kommune gjennom nedtrappingsperioden.

Svar:

Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett å frita «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» fra eiendomsskatt fra 2019 med en overgangsperiode på fem år. Økonomiske og administrative konsekvenser av regjeringens forslag, herunder grunnlaget for provenyberegningene, er beskrevet i Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018, punkt 7.1.5. Anslått provenyvirkning av forslaget er usikkert. Departementet har ikke et tilstrekkelig grunnlag for å anslå provenyvirkningene for den enkelte kommune.

I merknadene til budsjettavtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre inngått 22. november 2017 fremgår det at komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om å fjerne adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner slik regjeringen har foreslått, men med følende endringer:

  • Utfasing av skatten forlenges fra fem til syv år og overgangsordningen fases inn over syv år.

  • Master og linjer i transmisjonsnettet («monstermaster») og nettanlegg ilegges fortsatt eiendomsskatt.

  • Det avsettes 72,5 mill. i statsbudsjettet for 2018 til retakstering.

  • Det er enighet om følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene oppad begrenset til 500 mill. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1.1.2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges».

Dersom Stortinget vedtar det aktuelle anmodningsvedtaket i statsbudsjettet for 2018, vil dette ha konsekvenser for de berørte kommunene. Regjeringen vil vurdere anmodningsvedtaket når det foreligger og komme tilbake til Stortinget på ordinær måte.

Forrige kapittel