Meld feil

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2017–2018)
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	163 279 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 555 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	292 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	97 252 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 348 935 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 492 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	235 921 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 268 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 068 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	24 596 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	222 365 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 312 000
	50	Arealressurskart	7 658 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	146 373 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	819 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	4 460 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	452 000
	73	Tilskudd til erstatninger mv. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	156 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 530 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	92 300 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	48 899 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	17 500 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	1 123 553 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	317 809 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	43 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	3 483 204 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	8 361 247 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	256 880 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 504 800 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	32 800 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 500 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	76 700 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	2 600 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 293 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 212 000
		Sum utgifter rammeområde 11	17 893 954 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	120 000
	30	Husleie	926 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	196 174 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	5 799 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	20 643 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	42 279 000
		Sum inntekter rammeområde 11	265 941 000
		Netto rammeområde 11	17 628 013 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger	59,3 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	95,0 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25 mill. kroner.

Avtale om kjøp

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan inngå avtale om kjøp av Giesesalt for en periode på inntil seks år.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 17 710 275 000. Dette er 82 262 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2017–2018).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2018 legger til rette for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom de fire siste årene har foretatt et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette for økt matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser, produksjonskvoter og slaktetilskudd og ved at bønder i større grad skal få utnyttet gårdens samlede ressurser. De fire siste jordbruksoppgjørene har lagt til rette for flere forenklinger i landbruket. Siden regjeringsskiftet i 2013 har jordbruket hatt en solid inntektsvekst, og vi har sett en økning i matproduksjonen i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for landbruk over hele landet og gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer peker på at regjeringen har som mål å øke og effektivisere norsk matproduksjon og legge til rette for at næringen kan utvikle seg. Jordbruksmeldingen, Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon, som regjeringen la frem vinteren 2016, legger opp til en enklere virkemiddelstruktur, færre offentlige inngrep, økt konkurranse og en mer markedsrettet og forbrukerstyrt produksjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt stor vekt på forenkling og målretting av virkemidlene, slik at de samlet bidrar til økt matproduksjon og verdiskaping. Det er viktig og riktig å legge til rette for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon bygd på strenge krav til mattrygghet. God dyrehelse og god dyrevelferd er viktig for produksjon av trygg mat og for omdømmet til norsk matproduksjon. Det er et konkurransefortrinn både i hjemmemarkedet og for norsk eksport av landbruksvarer. Disse medlemmer peker på at antibiotikaresistens er et betydelig og voksende globalt problem som medfører store belastninger på helsevesenet og mange dødsfall. Disse medlemmer peker på at regjeringen har stor oppmerksomhet knyttet til denne problemstillingen, og viser for øvrig til at regjeringen har vedtatt en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for 2015–2020.

Disse medlemmer viser til at den norske maten er blant verdens tryggeste og norsk dyrehelse blant verdens beste, og peker på at det er en verdi som regjeringen har lagt vekt på å videreføre. Det er blant annet gjort en vesentlig innsats for å kartlegge og stoppe spredningen av hjortedyrsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD).

Disse medlemmer viser til viktigheten av å legge til rette for en optimal utnyttelse av skogressursene. Skognæringen vil være viktig for å skape nye arbeidsplasser og verdiskaping i tiden som kommer. Disse medlemmer peker på at regjeringen siden den tiltrådte, har satset stort på tiltak som kan bidra til å styrke konkurransekraften til norsk skog- og trenæring. Dette er fulgt opp i Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier og vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, som ble lagt frem høsten 2016. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt opp til et temposkifte i moderniseringen av infrastrukturen gjennom blant annet økt tilskudd til skogsbilveier og tømmerkaier, og økt investeringene til offentlige veier og jernbane. Disse medlemmer viser til at forbedret infrastruktur i skogbruket vil ha høy prioritet også i 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har prioritert arbeidet med reindriftsnæringen, og innrapporterte tall viser nå at reintallet er på fastsatt nivå. For første gang på 25 år la regjeringen våren 2017 frem en stortingsmelding om reindriftsnæringen, Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, der hovedfokuset var økologisk drift og økt produksjon som danner grunnlaget for utvikling i sektoren. Disse medlemmer peker på viktigheten av å sikre grunnlaget for den unike næringen som reindrift er.

Disse medlemmer viser til viktigheten av at norsk landbrukspolitikk legger til rette for vekst og utvikling, uavhengig av størrelsen på gårdsbruket, og bidrar til at landbruksgründere skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn- og utmark på landbrukseiendommen. I så henseende viser disse medlemmer til regjeringens satsing på gårdbrukernes mulighet til å utnytte hele gårdens ressurser.

Disse medlemmer viser til at innovasjon, forskning og kompetanse er nødvendig for å nå målet om økt bærekraftig produksjon av tilstrekkelig og trygg mat og som gir grunnlag for næringsutvikling og økt verdiskapning. Ny kunnskap og tett kobling mellom næringsliv og forskning skal bidra til et mer lønnsomt og klimavennlig landbruk.

Disse medlemmer ønsker også at flere som begår kriminalitet mot dyr, skal straffes for dette, og setter pris på at regjeringen har utvidet dyrepolitiordningen slik at den nå omfatter Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold. Gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har denne ordningen for øvrig blitt ytterligere styrket.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil øke verdiskapingen og matvareproduksjonen i landbruket. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen – importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene – har tjent oss godt og skal ligge fast. Det norske landbruket er i dag mangfoldig, med en variert bruksstruktur. Disse medlemmer vil bevare og videreutvikle dette kjennetegnet ved norsk landbruk. Konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering skal sikre det.

Disse medlemmer vil legge til rette for at flere velger å etablere seg i landbruket, og gjøre det mer attraktivt å ta i bruk nedlagte gårder. Landbruk over hele landet forutsetter et sterkt importvern som grunnlag for å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at melkeproduksjonen er en viktig produksjon for å opprettholde et variert driftsstruktur også på mer marginale områder. Disse medlemmer mener det påhviler regjeringen et særskilt ansvar for å sikre et godt grunnlag for fortsatt variert melkeproduksjon også der hvor produksjonen er mer marginal i forbindelse med at eksportstøtten fases ut.

Disse medlemmer mener klimaendringer også må møtes med investeringer i Norge som kan forberede jordbruket på utfordringene som kommer. Disse medlemmer viser til at hovedmålet for den norske jordbrukspolitikken er å øke norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Økt bruk av uutnyttede beiteressurser er et bidrag til dette. Et styrket jordvern, blant annet ved å utvikle positive virkemidler for å få kommuner til å planlegge med minst mulig omdisponering av god matjord, er viktig.

Disse medlemmer vil satse på klyngene innenfor den grønne bioøkonomien, inkludert forskning, utvikling og kommersialisering. Disse medlemmer vil gå inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen og innføre kompenserende tiltak i en overgangsperiode.

Disse medlemmer vil foredle mer av råvarene fra landbruket, få på plass en helhetlig plan med klare mål for økologisk landbruk og gjøre norsk mat enda tryggere ved å stille strenge krav til antibiotikabruk, merking, sporbarhet og beredskap.

Disse medlemmer vil innføre lov om god handelsskikk, som regulerer forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Målet er å gi forbrukerne bedre utvalg, tilgjengelighet og kvalitet, lavere priser og rettferdig behandling av matprodusentene.

Disse medlemmer vil utvikle strategier for produktutvikling og forsterke innsatsen mot matkasting gjennom samarbeid med matbransjen, etablering av matsentraler og informasjonsarbeid, og starte arbeidet med hensiktsmessig lovgivning (en matkastelov) for å sikre at butikker og restauranter ikke kaster spisbar mat, men blant annet distribuerer denne til samfunnsmessige formål.

Skogbruk

Disse medlemmer viser til at Norge har store skogsområder som ikke utnyttes. Her ligger det et betydelig potensial for økt verdiskaping som samtidig bidrar til bedre bærekraft. En mer offensiv politikk for å ta i bruk mer av skogens ressurser er derfor både god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Skognæringens vilkår må være forutsigbare, og skogressursene må bli mer tilgjengelige for å brukes industrielt. Det krever blant annet gode logistikk- og transportløsninger. Ny teknologi, forskning og innovasjon er også avgjørende. Offentlige anskaffelser bør brukes til å etablere nye markeder for skog- og treprodukter i Norge.

Disse medlemmer vil forvalte skogressursene slik at vi får økt avvirking og industriell verdiskaping, etablere flere pilot- og demoanlegg basert på skogen som råstoffkilde og sikre strategisk eierskap og risikokapital i skogsindustrien gjennom blant annet Investinor. Disse medlemmer vil gjøre det lettere å ta ut og transportere tømmer til industrielle formål, øke satsingen på teknologiutvikling og flere industrielle muligheter gjennom skogbaserte kompetansemiljøer, og utvikle rammebetingelser og tiltak som fremmer økt bruk av fornybare ressurser. Disse medlemmer vil stimulere til økt bruk av tre i nybygg.

Bioøkonomi

Disse medlemmer viser til at Norge ligger i front når det gjelder å utnytte biobaserte ressurser fra jord, skog og hav. Disse medlemmer vil legge til rette for en sterkere satsing på dette, blant annet ved å videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og ved å legge til rette for nye klynger av bedrifter og forskningsmiljøer. Disse medlemmer vil styrke norske kompetansemiljøer som ligger i front i utnyttelsen av biobaserte ressurser, og utdanningsløpet ved universiteter og høyskoler innen biobaserte næringer. Disse medlemmer vil støtte forskning og innovasjon for utvikling av nye produkter og lønnsomme verdikjeder basert på bioråstoff, vurdere produksjonskontrakter for produksjon av bærekraftig drivstoff i Norge og opprette verdiskapingsprogrammer der virkemiddelapparatet jobber på tvers mot målrettede bioøkonomisatsinger. Disse medlemmer vil også opprette en ordning med forskningssentre for bioøkonomi etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen må følge opp med tiltak særlig for melkeprodusenter for å sikre avsetning for melken i forbindelse med at eksportstøtten fases ut.

Disse medlemmer viser til opplysningskontorenes rolle for norsk landbruk og at opplysningskontorene er finansiert av omsetningsavgiften. Den årlige kostnaden på rundt 100 mill. kroner går til fradrag i jordbrukets inntekter. Disse medlemmer viser til at opplysningskontorene er et viktig markedsbalanseringsinstrument, og omsetningsrådet skal kunne velge hvordan omsetningsavgiften best skal anvendes for å nå formålene i omsetningsloven.

4.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil satse aktivt på norsk landbruk. Disse medlemmer vil føre en politikk for å bygge opp virkemidlene i jordbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er blant annet viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, for beredskapen og for matvaresikkerheten.

Disse medlemmer er bekymret for den gradvise demonteringen og liberaliseringen av jordbrukspolitikken som har pågått siden 2014.

Disse medlemmer vil føre en politikk for økt matproduksjon og økt verdiskaping både i landbruket og tilhørende industri. Skal man nå disse målene, må bondens inntektsmuligheter bedres. Det gjøres gjennom et sterkt tollvern, effektive virkemidler for markedsbalansering, mer forskning og jordbruksoppgjør som sikrer optimisme i og rekruttering til næringen.

Det vises for øvrig til følgende konkrete endringsforslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett:

Tiltak	Bokført mill. kroner
Tiltak mot antibiotikaresistens	20,0
Mattilsynet, ekstraordinære utgifter ifm. skrantesyke	20,0
Nibio	20,0
Støtte til organisasjoner	35,0
Støtte til hestesenter	1,2
Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren	140,0
Omstillingsmidler til melkebruk	150,0
Beredskapslagring av korn	10,0
Tiltak jordvernstrategi	10,0
Utviklingsfondet for skogbruk	7,0
Tømmerkaier og skogsbilveier	28,0
Klimatiltak i skogbruket	15,0
Investeringsmidler jordbruk	100,0
Støtte til fjellstyrene	5,0
Redusere byråkrati, Landbruks- og matdepartementet	-5,0
Redusere byråkrati, Mattilsynet	-12,0
Sum rammeområde 11: Landbruk	544,2

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til jordbruksoppgjøret og det alternative forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Dette medlem mener at all matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. I en usikker verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem mener at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem er bekymret over at forbruket av kraftfôr stadig øker. Dette medlem mener at den store og økende importen av proteinråvarer til kraftfôrproduksjonen må begrenses ut fra hensynet til norske jordbruksarealer.

Dette medlem viser til at artikkel 19-forhandlingene og utfasing av eksportsubsidiene gir mer krevende forutsetninger for å produsere mat. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en kompensasjon for landbruket for å sørge for at det fortsatt blir produsert mat over hele landet.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Det som kan lages av olje, slik som plastprodukter, kan også lages av tre. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker programmet for bioøkonomi, med forutsetning om at en vesentlig del av programmet skal gå til skognæringa. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo at rammeområde 11 settes til kr 17 609 013 000, som er en reduksjon på 19 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at jordbruk er en langsiktig næring som krever langsiktige og stabile rammevilkår. Det skal være lønnsomt å produsere mat i Norge. Det skal være et aktivt jordbruk over hele landet for å sikre trygg matproduksjon. Jordbruket skal sikre trygg mat gjennom god plante- og dyrehelse og dyrevelferd. Videre er det et mål for dette medlem at det er jordbruk over hele landet. Bruk av jorda til å produsere mat er jordvern, og dette medlem ønsker å hindre irreversible endringer av matjord.

Dette medlem mener jordbruket skal styrke sysselsetting og bosetting over hele landet og utnytte de naturgitte fortrinn Norge har. Det må tilrettelegges for et differensiert landbruk med variert bruksstruktur, og rekrutteringen må styrkes. Dette medlem ønsker at investeringsvirkemidlene brukes bevisst for å bidra til at det er et differensiert jordbruk og husdyr over hele landet.

Dette medlem mener det skal være et mål at jordbruket skal øke verdiskapingen ved produksjon tilpasset klima, miljø og forbruk. Utdanning, rådgivning og forskning må styrkes og tilpasses klimaendringer, teknologiutvikling og økt kunnskap. De fortrinn norsk avl, lavt forbruk av antibiotika og plantevernmidler, god dyrehelse og dyrevelferd og produksjon i små enheter gir, må kunne bidra til økt verdiskaping.

Dette medlem mener det må være en åpen og transparent markedsbalansering og produksjonsregulering slik at det er forståelse og aksept for at de skal virke etter hensikten. Dette medlem ønsker forenklingstiltak av alle typer for næringsdrivende, men forenklinger i jordbruket må ikke gå på bekostning av formålet med ordningene. Dette medlem viser til at den satsingen som ble startet under Venstres statsråd Lars Sponheim for å styrke produksjon og foredling av lokalmat, har virket. Synergien mellom reiseliv, matkultur, helse, omsorg og øvrig entreprenørvirksomhet og jordbruket bør forsterkes videre. Norge er en matnasjon med unike råvarer, dyktige yrkesutøvere og gründere.

Dette medlem vil at norsk jordbruk skal være bærekraftig og basert på en økt bruk av de biologiske ressursene og en helhetlig forvaltning av naturen og arealressursene. Jordbruket skal sikre naturmangfoldet i kulturlandskapet gjennom fornuftig bruk og kunnskapsbasert forvaltning. Det må føres en klimapolitikk hvor distrikts- og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas basert på kunnskap og målbare tiltak, og forurensningen fra jordbruket må reduseres.

Dette medlem mener at landbruket har en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap og trygg matproduksjon.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det grønne skiftet og i innsatsen for å skape bedre rammevilkår for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av skogens ressurser, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der tiltaket ble foreslått videreført med 25 mill. kroner i 2018.

Dette medlem viser til at det er dyrevelferdsmessige utfordringer i norsk pelsdyrnæring. Dette medlem mener derfor at Norge bør avvikle sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en omstillingsstøtte på 15 mill. kroner for bønder som driver med pelsdyroppdrett. Tilskuddet ble foreslått innført fra og med neste jordbruksavtaleperiode. En slik omstillingsstøtte ble foreslått finansiert ved å fjerne subsidiene til avløserordningen i pelsdyrnæringen på 15 mill. kroner. Videre foreslo dette medlem å fjerne tilskuddet til dyrevelferd for mink på 2 mill. kroner.

Dette medlem vil ha en forsterket satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til prøveprosjektene med dyrepoliti ved å utvide ordningen med to enheter – én i Innlandet (Hedmark) og én i Finnmark. Dette medlem mener dette vil styrke myndighetenes muligheter til å lykkes i arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette medlem ønsker også å vise til Venstres alternative statsbudsjetts forslag om å bevilge ytterligere 2,0 mill. kroner til oppfølging hos Mattilsynet og 4 mill. kroner til politiet under rammeområde 5.

Dette medlem viser også til Venstres alternative statsbudsjett og forslag om å øke bevilgningene til de to hestesentrene Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord-Norsk hestesenter i Målselv med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til utfordringen med lus i norsk oppdrettsnæring og Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke Mattilsynets arbeid mot lus med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at frivillighetssektoren i Norge gir et viktig bidrag til norsk landbruks- og matkultur. Dette medlem er derfor svært kritisk til at regjeringen foreslår å avvikle hele støtteordningen til frivillige organisasjoner som i en årrekke har eksistert over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Dette medlem ønsker i den sammenheng å vise til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å videreføre støtten i 2018 på samme nivå som i 2017, noe som medfører en foreslått reversering på 30,5 mill. kroner.

Videre mener dette medlem at arbeidet med matglede og matkultur bør styrkes, og viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til de nye matkultursentrene for barn og unge som er under etablering i Brumunddal og i Kristiansand.

Samlet viser dette medlem til følgende konkrete endringsforslag i Venstres alternative budsjett under rammeområde 11, Landbruk:

Tiltak	Bokført mill. kr.
Styrking av Mattilsynet	10,0
Dyrepoliti, to nye enheter	2,0
Støtte til organisasjoner	30,5
Støtte til nye matkultursentre for barn	2,0
Støtte til hestesenter	1,5
Verdiskapingsprogrammet for tre	25,0
Omstillingsstøtte, pelsdyr	15,0
Reduksjon av tilskudd til bygging av skogsbilveier	-76,0
Dyrevelferdsprogram for mink	-2,0
Halvere tilskudd til eksportstøtte til bearbeidede varer	-12,0
Fjerning av subsidier til avløserordningen i pelsdyrnæringen	-15,0
Sum rammeområde 11: Landbruk	-19,0

4.3.6 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det er tre mål som er viktige for Kristelig Folkeparti i utformingen av landbrukspolitikken: Økt matproduksjon, landbruk i hele landet og økt rekruttering. Flere av disse målene er overlappende og har i stor grad felles løsninger. Den viktigste forutsetningen for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk, er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Økt lønnsomhet er også den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at store deler av rammeområde 11 er bundet opp av jordbruksforhandlingene. Dette medlem vil videreføre prinsippet om at det hvert år er et hovedoppgjør i landbrukssektoren som fastsetter overføringer over kap. 1150, målpriser og andre landbrukspolitiske virkemidler og ordninger. Ett av de viktigste målene for norsk landbruk er økt matproduksjon. Også i landbruket er det behov for økt forskning og innovasjon for stadig å effektivisere og øke produktiviteten.

Dette medlem mener at familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Skal vi nå målet om økt matproduksjon, må hele landet tas i bruk, og vi trenger innovative bønder som ser muligheter og ønsker å investere i gårdsvirksomhet Dette medlem mener frivillige organisasjoner er en avgjørende ressurs for å styrke det norske samholdet og den sosiale kapitalen, samtidig som de gjør en viktig arbeidsinnsats for å styrke velferdssamfunnet. Dette medlem ønsker stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddet til frivillige organisasjoner som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet. Dette medlem støtter ikke regjeringens forslag om å fjerne støtten til disse organisasjonene, og er glad for å ha fått gjennomslag for dette i forhandlingene.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Dette medlem deler derfor regjeringens mål om at det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler. Dette medlem mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge og kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått at tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket økes med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det både i Jordbruksmeldingen, Meld. St. 11 (2016–2017), og Stortingets behandling av denne, Innst. 251 S (2016–2017), pekes på det store behovet for investeringer i jordbruket, særlig i form av nye driftsbygninger for melkekyr og annet storfe. I tillegg til de ordinære behovene for fornying av blant annet driftsbygningene i næringen vil nylige endringer i de handelspolitiske rammevilkårene tvinge fram ytterligere behov for omstillinger i melkeproduksjonen. Bortfall av eksportstøtte og økte tollfrie kvoter på ost og kjøtt vil med varig virkning redusere markedsgrunnlaget for norsk grovfôrbasert matproduksjon og redusere areal i drift og verdiskapning både på kort og lang sikt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått et omstillingsfond som avbøtende tiltak. Fondet skal benyttes som investeringstilskudd til brukene som må foreta store omstillingsinvesteringer på grunn av ovennevnte endringer i de handelspolitiske rammevilkårene.Ved tildeling av investeringstilskudd skal det legges vekt på at det omstilles til produksjoner med godt markedsgrunnlag, som storfekjøtt, og at omstilling for melkebruk med 15–30 kyr prioriteres. Dette tilsvarer næringskomiteens føringer i Innst. 251 S (2016–2017) for IBU-ordningen. Fondsmidlene skal forvaltes sammen med og etter samme regelverk som IBU-midlene, og kan overføres. Dette medlem viser til at det i forhandlingene er blitt enighet om at det bevilges 75 mill. kroner til investeringsstøtte for landbruket

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

4.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 11, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV
Utgifter rammeområde 11 (i tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	163 279	162 954 (-325)	163 279 (0)	158 279 (-5 000)	163 279 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	2 555	2 552 (-3)	2 555 (0)	2 555 (0)	2 555 (0)
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	292	291 (-1)	292 (0)	292 (0)	292 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	97 252	97 061 (-191)	97 752 (+500)	117 252 (+20 000)	98 252 (+1 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 348 935	1 323 239 (-25 696)	1 348 935 (0)	1 356 935 (+8 000)	1 348 935 (0)
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 492	13 465 (-27)	13 492 (0)	13 492 (0)	13 492 (0)
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	235 921	235 465 (-456)	235 921 (0)	255 921 (+20 000)	235 921 (0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til frivillige organisasjoner	0	0 (0)	36 000 (+36 000)	0 (0)	0 (0)
	70	Tilskudd	0	32 500 (+32 500)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	70	Frivillige organisasjoner	0	0 (0)	0 (0)	35 000 (+35 000)	0 (0)
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser	1 268	1 268 (0)	1 268 (0)	1 268 (0)	32 268 (+31 000)
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak	24 596	26 096 (+1 500)	24 596 (0)	25 796 (+1 200)	44 596 (+20 000)
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	222 365	221 915 (-450)	222 365 (0)	222 365 (0)	302 365 (+80 000)
	50	Arealressurskart	7 658	7 643 (-15)	7 658 (0)	7 658 (0)	7 658 (0)
	75	Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren	0	0 (0)	0 (0)	140 000 (+140 000)	0 (0)
	76	Omstillingsmidler for melkebruk	0	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)	0 (0)
	77	Beredskapslagring av korn	0	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)
	78	Jordvern	0	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	0	3 523 (+3 523)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	0	92 300 (+92 300)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	0	48 899 (+48 899)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	75	Tilskudd til investeringsstøtte for landbruket	0	75 000 (+75 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 530	0 (-3 530)	3 530 (0)	10 530 (+7 000)	7 530 (+4 000)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	92 300	0 (-92 300)	92 300 (0)	120 300 (+28 000)	60 300 (-32 000)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	48 899	0 (-48 899)	48 899 (0)	63 899 (+15 000)	30 899 (-18 000)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond	1 123 553	1 123 553 (0)	1 123 553 (0)	1 223 553 (+100 000)	1 136 553 (+13 000)
	78	Velferdsordninger	1 504 800	1 504 800 (0)	1 497 800 (-7 000)	1 504 800 (0)	1 504 800 (0)
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 293	14 265 (-28)	14 293 (0)	14 293 (0)	14 293 (0)
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 212	10 192 (-20)	15 212 (+5 000)	15 212 (+5 000)	10 212 (0)
		Sum utgifter rammeområde 11	17 893 954	17 975 735 (+81 781)	17 928 454 (+34 500)	18 438 154 (+544 200)	17 992 954 (+99 000)

Inntekter rammeområde 11 (i tusen kroner)
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	196 174	195 787 (-387)	196 174 (0)	196 174 (0)	196 174 (0)
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	5 799	5 788 (-11)	5 799 (0)	5 799 (0)	5 799 (0)
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	42 279	42 196 (-83)	42 279 (0)	42 279 (0)	42 279 (0)
		Sum inntekter rammeområde 11	265 941	265 460 (-481)	265 941 (0)	265 941 (0)	265 941 (0)
		Sum netto rammeområde 11	17 628 013	17 710 275 (+82 262)	17 662 513 (+34 500)	18 172 213 (+544 200)	17 727 013 (+99 000)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til at det 22. november 2017 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 168 846 000 på kap. 1100 og kr 1 046 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteen mener det er viktig å tilrettelegge for å øke investeringene i fastlandsindustrien, og mener det ligger store muligheter i å utvikle lønnsomme verdikjeder basert på norsk skogsråstoff. Komiteen har merket seg at norske skogeiere historisk har spilt en sentral rolle i å reise kapital til utvikling av skogforbrukende industri.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i Sundvolden-erklæringen heter at «regjeringen vil arbeide for å innføre nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon i treforedlingsindustrien, for eksempel ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål». Disse medlemmer registrerer at regjeringen på bakgrunn av dette i sin vurdering av saken (slik denne er omtalt i skatteproposisjonen Prop. 3 S (2017–2018) på side 251) har begrenset seg til kun å vurdere en skattekredittordning basert på skogfondsordningen. Disse medlemmer er kjent med at skognæringen, representert ved Norges Skogeierforbund, har foreslått en skattekredittordning som ikke innebærer bruk av skogfondsmidlene. Ordningen forutsetter tvert om at skogeier avsetter mer på sin skogfondskonto enn lovens minimumskrav, før skogeier får lov til å avsette midler i en skattekredittordning til industriinvesteringer.

Disse medlemmer ber regjeringen gjøre en konkret vurdering av om en skattekredittordning, som beskrevet av skognæringen, lar seg gjennomføre innenfor rammen av EØS-regelverket, samt å utrede om det finnes andre måter å sikre nye kapitalkilder for utvikling av treforbrukende industri på. Disse medlemmer mener det vil være klokt å ha tett dialog med næringen om hvordan slike nye kapitalkilder kan innrettes, og imøteser forslag til konkret oppfølging i statsbudsjettet for 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Det gir oss nye muligheter, samtidig som det stiller oss overfor nye problemstillinger. Et eksempel er CRISPR, som gjør det mulig å gjøre endringer i genomet på en langt mer presis, enklere og billigere måte enn tidligere. Det kan føre til at menneskeskapte organismer spres i økosystemer i et tempo og et omfang verden aldri før har vært vitne til. Det gir et behov for å se nærmere på muligheter og usikkerhetsaspekter ved ny genteknologi, samtidig som det må sees på alternative måter å regulere teknologien på.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget i romertall V om at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 163 279 000 på post 1 kap. 1100.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 2 555 000 på post 21 kap. 1100

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorgan med særskilte fullmakter

Det foreslås bevilget kr 292 000 på post 50 kap. 1100

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 97 252 000 på kap. 1112 post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet.

Komiteen er opptatt av at Veterinærinstituttet holder et faglig høyt nivå på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap. Veterinærinstituttet skal som biomedisinsk forskningsinstitutt være Norges ledende kunnskapsleverandør innen biosikkerhet, beredskap og håndtering av helsetrusler, herunder blant annet fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet.

Komiteen viser til at en viktig samfunnsoppgave for Veterinærinstituttet i fremtiden vil være å støtte næringsliv og styresmakter i å videreutvikle en nasjonal bioøkonomisatsing, med bærekraftig produksjon og uttak av biomasse på land og i havet.

Komiteen peker på viktigheten av at Veterinærinstituttet kontinuerlig må videreutvikle kompetanse og metoder for å imøtekomme økt risiko knyttet til helsetruslene for mennesker og dyr i lys av den økende globaliseringen og endringene i klimaforholdene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener innsatsen mot antibiotikaresistens må styrkes, og foreslo i sitt alternative budsjett en økning til formålet på 20 mill. kroner.

Komiteen mener at innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett må de økonomiske rammene for Norecopa holdes minst på samme nivå som i 2017.

Komiteen mener det er nødvendig at det sikres midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til Norecopa ble foreslått styrket med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 1 mill. kroner for å finansiere en full stilling hos Norecopa for å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 366 627 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedansvaret til Mattilsynet er å føre tilsyn med at regelverket for mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd og helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele matvareproduksjonen. Tilsynet har også oppgaver knyttet til regelverksutvikling og internasjonalt arbeid som er sterkt preget av internasjonale rammevilkår.

Komiteen viser til at Mattilsynet også fører tilsyn med at regelverket blir etterlevd på områder som ikke har direkte sammenheng med matproduksjon. Dette gjelder blant annet regelverk om planter og dyr som ikke inngår i matproduksjon, kosmetikk og kroppspleieprodukter, dyrehelsepersonell og omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek.

Komiteen peker på at Mattilsynet skal arbeide etter følgende mål:

Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann
Fremme god helse hos planter, landdyr og fisk
Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr
Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn
Ivareta miljøvennlig produksjon

Komiteen viser til at Mattilsynet ifølge matloven skal sikre forbrukernes helse. Innenfor de målene som er satt, skal Mattilsynet arbeide på en slik måte at hensynet til aktørene i hele matproduksjonskjeden blir ivaretatt. Dette omfatter også markedstilgang i utlandet. Hovedvirkemidlene i dette arbeidet er å:

utvikle og påvirke regelverk
veilede om regelverket
håndheve regelverket
overvåke status og utvikling på området
ha god beredskap for håndtering av hendelser og kriser

Komiteen viser til at Mattilsynet utfører en svært viktig jobb på mange områder for å sikre befolkningen god og trygg mat. Mattilsynet har også en viktig rolle knyttet til godkjenning av bedrifter og produksjonsutstyr som nyttes til matproduksjon. Komiteen vil påpeke at Mattilsynet bør utvise mest mulig ens praksis i like saker, uavhengig av hvor i landet en kontroll eller godkjenning finner sted. Dette er viktig for at næringsaktører skal kunne operere under like konkurransevilkår. Komiteen vil påpeke at Mattilsynet til enhver tid bør ha et godt og mest mulig entydig regelverk å forholde seg til, slik at en kan gi næringsaktører rettferdige og forutsigbare rammevilkår.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 348 935 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der det er enighet om å redusere administrasjonskostnader i Mattilsynet med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de ambisiøse målene om økt norsk matproduksjon, vekst i oppdrettsnæringene og nødvendigheten av god dyrevelferd og mattrygghet. Dette krever et sterkt Mattilsyn over hele landet. Disse medlemmer er bekymret for at flertallet vil svekke Mattilsynet gjennom ytterligere kutt.

Disse medlemmer er kritiske til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i budsjettavtalen gikk inn for et vesentlig kutt til Mattilsynet. Dette kuttet vil svekke Mattilsynets muligheter til å gjøre oppgaver innenfor mattrygghet og dyrevelferd, samtidig som det kan gå ut over antall kontorsteder og med det svekke Mattilsynets tilstedeværelse over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 2 mill. kroner til to nye enheter i dyrepolitiet, og til at den samlede bevilgningen er 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig at Mattilsynets arbeid med å håndtere skrantesyken ikke skal gå ut over andre oppgaver som Mattilsynet har, og foreslo i sitt alternative budsjett en økning til dette formålet på 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er rom for å avbyråkratisere Mattilsynet, og foreslo derfor et kutt i byråkrati på 12 mill. kroner.

Disse medlemmer etterlyser en vurdering av hvilken praktisk effekt «dyrepolitiet» har hatt.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Det foreslås bevilget kr 13 492 000 på post 22

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 201 973 000 på kap. 4115.

Komiteen merker seg at forventede inntekter i form av gebyrer m.m. er på 201 973 000 kroner. Inntektene kommer fra tjenester som Mattilsynet gjør for konkrete brukere, og gebyr for disse tilsyns- og kontrolloppgaver der disse retter seg mot konkrete brukere. Komiteen viser til at det ved budsjettering er lagt til grunn ordinær prisjustering av gebyrsatsene.

Komiteen viser til at det på posten om driftsinntekter og refusjoner blant annet er ført diverse driftsinntekter fra oppgavene som Mattilsynet gjør for annen forvaltning, eksempelvis for tilsyn med omsetning av reseptfrie legemidler utenfor apotek og oppgaver knyttet til miljørettet helsevern for kommunene. Komiteen viser til at det også under denne posten vil bli ført inntekter fra gebyrer for særskilte tjenester utenom ordinær arbeidstid.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 235 921 000 på kap. 1136 post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi.

Komiteen viser til at midlene over posten skal benyttes til kunnskapsutvikling, utvikling av kompetanse, faglig beredskap, analyse og dokumentasjon og formidling av kunnskap på følgende områder:

Mat- og planteproduksjon
Beredskap, plantehelse og mattrygghet
Skog og utmark
Areal- og genressurser
Kart og geodata
Foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi

Komiteen viser til at en viktig samfunnsoppgave for NIBIO fremover vil være å støtte myndigheter og næringsliv i å videreutvikle en nasjonal bioøkonomisatsing, med bærekraftig produksjon og uttak av biomasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og Innst. 12 S (2017–2018) (Utdanning og forskning), hvor det ble foreslått å styrke forskning innen jord/skog med 10 mill. kroner, samt å opprette forskningssentre for bioøkonomi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det ble foreslått bevilget 70 mill. kroner mer til landbruksforskningen, og av disse 20 mill. kroner til NIBIO.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 8 336 000 på kap. 1138.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 70.

Organisasjon	Støtte 2018
4H Norge	7 171 000
Biologisk-dynamisk forening	152 000
Bondens marked Norge	505 000
Det Kgl Selskap for Norges Vel	2 020 000
Det Norske Skogselskap	1 200 000
Det Norske Hageselskap	1 111 000
Dyrebeskyttelsen	404 000
Dyrevern Ung	101 000
Dyrevernalliansen	754 000
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk	1 615 000
Geitmyra matkultursenter	404 000
HANEN	2 171 000
Hest og Helse	232 000
Kvinner i skogbruket	174 000
Matsentralen Oslo	800 000
Matvett	415 000
Nettverk for GMO – fri mat og fôr	1 500 000
NOAH – for dyrs rettigheter	750 000
Norges Birøkterlag	250 000
Norges Bygdekvinnelag	404 000
Norges Bygdeungdomslag	140 000
Norsk Bonde- og Småbrukarlag – Slipp oss til – ungdom inn i landbruket	255 000
Norsk Gardsost	280 000
Norsk Seterkultur	180 000
Norske Lakseelver	550 000
Oikos –Økologisk Norge	2 929 000
Spire	101 000
Stiftelsen Norsk Kulturarv	355 000
TreSenteret	303 000
Vitenparken Campus Ås	3 283 000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å kutte all støtte til frivillige organisasjoner over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at gjennom støtte til frivillige organisasjoner skapes store verdier for relativt små beløp. Norge har en stor bredde i organisasjonslivet. Disse medlemmer ønsker at organisasjoner som jobber med blant annet mat og landbruk, dyrevelferd og barn og ungdomsarbeid tilknyttet disse områdene, fortsatt skal kunne få støtte over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener regjeringen har gått imot klare føringer fra behandlingen av statsbudsjettet 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått bevilget 36 mill. kroner på denne posten.

Disse medlemmer viser til at dette er 5,5 mill. kroner mer enn i statsbudsjettet for 2017. Innenfor denne økte bevilgningen dekkes støtte til oppstart av matkultursentre for barn i Innlandet og på Sørlandet med 1,2 mill. kroner hver. På matkultursentrene vil kunnskap om matlaging, råvarene og opprinnelsen for disse formidles i samarbeid med skolene og frivillige. Videre vil 3,1 mill. kroner av økningen av posten for frivillige organisasjoner innenfor landbruks- og matfeltet med disse medlemmers forslag gå til matsentraler og tiltak mot kasting av mat.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 31 mill. kroner.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Det foreslås bevilget kr 7 068 000 på post 72.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på post 72 til Norsk senter for økologisk landbruk.

Komiteen forutsetter at forskning, utvikling og formidling av kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat dekkes innenfor rammen, i tråd med komiteens merknad i Innst. 8 S (2015–2016), side 79:

Komiteen mener derfor at det bør opprettes en egen ny post 72 «stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)» under kap. 1138. Disse midlene skal gå til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) sitt arbeide for å fremme økologisk produksjon og forbruk. Forskning og utvikling dekkes innenfor rammen.

Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 24 596 000 på kap. 1139 post 71 Tilskott til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overførast.

Komiteen mener det er viktig å videreføre arbeidet med å forbedre miljø- og ressurskunnskapene. Komiteen mener videre det er behov for å bedre kunnskapen om truede og sårbare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. Komiteen understreker videre at det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

Støtte til hestesenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der bevilgningen økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 1,2 mill. kroner. I tillegg har Senterpartiet foreslått å redusere totalisatoravgiften til 3 pst., noe som vil være et positivt bidrag til hestenæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 20 mill. kroner for å styrke arbeidet med klimarådgiving på gårdsnivå.

4.4.7 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 440 549 000 på kap. 1142.

Komiteen viser til at Landbruksdirektoratet er det sentrale utøvende landbrukspolitiske forvaltningsorgan, med viktige oppgaver knyttet til de landbrukspolitiske virkemidlene rettet mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel. I tillegg til å administrere de ulike ordningene skal Landbruksdirektoratet være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at regjeringen legger til grunn effektiviseringstiltak i Landbruksdirektoratet ut over den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 222 365 000 på post 1.

Post 50 Arealressurskart

Det foreslås bevilget kr 7 658 000 på post 55.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen til denne posten med 80 mill. kroner for å kompenserefor utfasingen av eksportstøtten gjennom å styrke prisutjevningen for melk.

Post 75 (Ny) Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil raskest mulig styrke konkurransekraften til norsk melk. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett at staten overtar ansvaret for de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren, og foreslo 140 mill. kroner til formålet.

Post 76 (Ny) Omstillingsmidler for melkebruk

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det ble foreslått 150 mill. kroner til omstillingstiltak i jordbruket. Jordbrukets organisasjoner skal inkluderes i prosessen med å fordele midlene.

Post 77 (Ny) Beredskapslagring av matkorn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det haster med å komme i gang med etableringen av beredskapslagring av matkorn. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og en satsing på 10 mill. kroner til formålet.

Post 78 (Ny) Jordvernstrategi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har lagt frem en helhetlig strategi for jordvern, men til tross for dette mislykkes med målet om å ta bedre vare på viktig matjord for fremtida.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener regjeringens prioritering av jordvern er for svak. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det ble satt av 10 mill. kroner til å følge opp jordvernstrategien.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at jordvern er sterkt prioritert fra regjeringen. For å sikre matproduksjon er det derfor viktig med et sterkt jordvern kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Dette har regjeringen hatt tydelig fokus på og har derfor utarbeidet en helhetlig jordvernstrategi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har fulgt opp 8 av de 9 anmodningsvedtakene Stortinget gjorde i behandlingen av regjeringens jordvernstrategi. Det niende anmodningsvedtaket gjelder målet som skal nås innen 2020. Omdisponering av matjord nå er på noe av det laveste nivået på 30 år. KOSTRA-rapporteringen viser at omdisponeringen av dyrka jord gikk ned med ca. 5 pst. fra 2015 til 2016 (fra 6 341 til 6 026 dekar). Til sammenligning ble det gjennomsnittlig omdisponert 7 600 dekar årlig i perioden med rød-grønn regjering, og gjennomsnittlig 11 400 dekar i perioden 1994–2003, som var utgangspunktet for halveringsmålet i 2004. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at vi er på god vei mot å nå omdisponeringsmålet, og at vi har gode virkemidler for å ivareta jordvernet. Jordvern er et langsiktig arbeid, og det er viktig å la tiltakene få virke før en vedtar nye tiltak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til flertallsmerknad fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 251 S (2016–2017) om oppfølging av jordvernstrategien. Her slår flertallet fast at regjeringens oppfølging av jordvernstrategien har vært for dårlig. Dette er en kritikk som fortsatt står seg. Listen over tiltak i jordvernstrategien er ikke uttømmende. Det overordnede målet er å redusere omdisponeringen gradvis til 4 000 dekar innen 2020. Regjeringen er ikke i rute for å nå dette målet.

4.4.8 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar

Det foreslås bevilget kr 156 000 000 på kap. 1148 post 71.

Komiteen merker seg at klimaforskerne varsler at vi må regne med mer ekstremvær i årene som kommer. Med mer ekstremvær følger flere og mer omfattende naturskader. Det er derfor viktig at vi har en velfungerende naturskadeordning og en velfungerende beredskap knyttet til naturskade og ekstremvær.

4.4.9 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 144 729 000 på kap. 1149.

Komiteen peker på at skogen gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Et aktivt skogbruk og skogbasert industri gir viktige klimagevinster. Det er derfor både et viktig nærings- og klimapolitisk mål å øke verdiskapingen fra norske skogressurser og i enda større grad bruke tre som materiale i bygg.

Post 51 Tilskott til utviklingstiltak i skogbruket

Det er foreslått bevilget kr 3 530 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 4 mill. kroner for å styrke utviklingsfondet for skogbruket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor posten ble foreslått økt med 5 mill. kroner, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjennomslag for dette i forhandlingene.

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 92 300 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 28 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å redusere bevilgningen på denne posten med 32 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det grønne skiftet og innsatsen for å skape bedre rammevilkår for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av skogens ressurser, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der tiltaket ble foreslått videreført med 25 mill. kroner i 2018.

Post 73 Tilskott til skog, klima- og energitiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 48 899 000 på post 73.

Komiteen viser til at det under behandlingen av Nasjonal transportplan var tilslutning til å etablere en tilskuddsordning for fjerning av flaskehalser på fylkesvegnettet med en årlig ramme på 50 mill. kroner per år i perioden 2018–2023.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg at næringskomiteen under behandlingen av skogmeldingen, Innst. 162 S (2016–2017), understreket viktigheten av at dette «bruprogrammet» gis prioritet tidlig i NTP-perioden. Flertallet ser bruprogrammet som viktig for å sikre gjennomgående effektive tømmertransporter, reduserte klimagassutslipp og styrket konkurransekraft for næringslivet.

Flertallet er kjent med at det har vært utfordringer med å få ordningen på plass i tide til statsbudsjettet for 2018. Flertallet vil understreke viktigheten av at programmet starter opp så raskt som mulig, og legger til grunn at regjeringen kommer tilbake med forslag til opplegg for gjennomføring og finansiering i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett 2018.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å redusere bevilgningen på denne posten med 18 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 75 Tilskudd til investeringsstøtte for landbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen inngått 22. november 2017, der det bevilges 75 mill. kroner til investeringsstøtte for landbruket. Støtten innrettes slik at den utnyttes i produksjoner som har produksjonsmuligheter i det norske markedet, og tildeling av midler skjer gjennom Innovasjon Norge. Støtten er en engangsbevilgning, og det legges til grunn at eventuelle investeringsvirkemidler i kommende år bevilges gjennom jordbruksavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått bevilget 75 mill. kroner til investeringsstøtte for landbruket. Støtten innrettes slik at den utnyttes i produksjoner som har produksjonsmuligheter i det norske markedet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 150 mill. kroner til omstillingstiltak på kap. 1142 post 76 og ekstra investeringsvirkemidler på 100 mill. kroner på kap. 1150 post 50.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det både i jordbruksmeldingen, Meld. St. 11 (2016–2017), og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 251 S (2016–2017), pekes på det store behovet for investeringer i jordbruket, særlig i form av nye driftsbygninger for melkekyr og annet storfe. I tillegg til de ordinære behovene for fornying av blant annet driftsbygningene i næringen vil nylige endringer i de handelspolitiske rammevilkårene tvinge fram ytterligere behov for omstillinger i blant annet melkeproduksjonen. Bortfall av eksportstøtte og økte tollfrie kvoter på ost og kjøtt vil med varig virkning redusere markedsgrunnlaget for norsk grovfôrbasert matproduksjon, og redusere areal i drift og verdiskapning både på kort og lang sikt.

Dette medlem viser til at det i forhandlingene er blitt enighet om at det bevilges 75 mill. kroner i investeringsstøtte til landbruket. Dette medlem mener at bevilgningen skal benyttes som investeringstilskudd til brukere som må foreta store omstillingsinvesteringer på grunn av ovennevnte endringer i de handelspolitiske rammevilkårene. Ved tildeling av investeringstilskudd skal det legges vekt på at det omstilles til produksjoner med godt markedsgrunnlag, f.eks. storfekjøtt, og at omstilling for melkebruk med 15–30 kyr prioriteres. Dette tilsvarer næringskomiteens føringer i Innst. 251 S (2016–2017) for IBU-ordningen.

4.4.10 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 15 107 993 000 på kap. 1150.

Komiteen viser til at det mest sentrale grunnlaget for jordbruksoppgjøret i 2017 var Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon gjennom Innst. 251 S (2016–2017), og Stortingets føringer gjennom de jordbruksoppgjør som har blitt behandlet siden 2014.

I tilbudet fra staten ble det lagt til grunn at føringene fra Stortinget for politikken skal gjennomføres over tid, slik at næringen opplever stabile rammer for sin virksomhet. I spørsmål som ikke var dekket av Stortingets behandling, la staten regjeringens politiske plattform til grunn.

Jordbruksavtalen omfatter målpriser for perioden 1. juli 2017 til 30. juni 2018 og tilskudd som blir utbetalt i 2018. Det kan også gjøres justeringer av bevilgningene i 2017 innenfor en uendret økonomisk ramme. Til forhandlingene var det også satt av 55 mill. kroner i 2017 som kompensasjon til jord- og skogbruk i forbindelse med at CO2-avgiften på mineralolje og diesel ble økt i budsjettet for 2017.

Forhandlingene ble gjennomført med grunnlag i Hovedavtalen, som blant annet sier at jordbruksavtalen skal regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Etter bruddet i jordbruksforhandlingene 16. mai 2017 fremmet regjeringen en proposisjon for Stortinget basert på statens tilbud, jf. Prop. 141 S (2016–2017).

Komiteen viser til at Stortinget gjorde følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 445 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre nye forhandlinger om jordbruksavtale for 2017–2018. Endringer i målpris i Prop. 141 S (2016–2017) fastsettes i tråd med forslag i proposisjonen som delfinansiering av rammen. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn (post 73.19) endres ikke som foreslått i Prop 141 S (2016–2017), men videreføres med uendrede satser.

Tilskudd til norsk matkorn (post 73.20) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men økes med 4 øre per kg fra gjeldende satser.»

Komiteen viser til at det etter forhandlinger ble inngått en avtale mellom staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag den 26. juni 2017. Ved fordelingsforhandlingene la partene til grunn at økningen av rammen fra Prop. 141 S (2016–2017) ble finansiert med budsjettmidler. Det ga følgende finansiering av rammen:

Netto endring i målpriser fra 1.7.17 på	150 mill. kroner
Endret bevilgning på kap. 1150 i 2018 på	377 mill. kroner
Av dette kompensasjon for økt CO2-avgift	55 mill. kroner
Overførte midler fra 2016	79 mill. kroner
Endret verdi av jordbruksfradraget på	19 mill. kroner
Ramme	625 mill. kroner
I tillegg fordelt fra LUF	130 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener jordbruksoppgjøret våren 2017 ble gjennomført på en måte som ikke bør være et eksempel til etterfølgelse. Hovedutfordringen var at verken regjeringens krav, det som ble kommunisert som statens siste tilbud eller det forslaget Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre sikret flertall for i Stortinget, var i tråd med inntektsmålet slik dette er formulert i innstillingen til jordbruksmeldingen. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk inn for en ramme for oppgjøret på 790 mill. kroner, dette ut fra det gjeldende inntektsmålet som Stortinget har fastsatt om å redusere inntektsgapet.

Disse medlemmer registrerer at det pågår en diskusjon om omfanget av omsetningsavgiften og bruk av denne til å finansiere opplysningsvirksomhet. Disse medlemmer mener opplysningsvirksomheten er en viktig del av muligheten til å drive markedsbalansering samt å drive generisk markedsføring av norske jordbruksprodukt. Det er bøndene selv som finansierer ordningen, og som er nærmest til å vurdere om ordningen er verdt å beholde. Disse medlemmer mener det bør vurderes om opplysningsvirksomheten kan endres på en måte som i større grad sikrer informasjon om miljø, klima og helse samt sikrer at opplysningsvirksomheten stimulerer til omsetning av norske jordbruksvarer og samtidig ivaretar reguleringsformål som sin sentrale oppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

«Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan opplysningskontorene i større grad kan bidra til informasjon om blant annet miljø, klima og helse.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 251 S (2016–2017), der et flertall viser til at virkemiddelpakken for markedsregulering over tid har blitt mindre. Flertallet mener det er svært viktig å videreføre alle gode balanseringsinstrumenter, og at det fortsatt skal være mulig å benytte omsetningsavgift til «Reklame og salgsfremmende tiltak». Flertallet viser videre til at omsetningsrådet med grunnlag i Meld. St. 11 (2016–2017) og tilhørende Innst. 251 S (2016–2017) har fått i oppdrag å gjennomgå markedsbalanseringen i landbruket. Flertallet mener det er naturlig at opplysningskontorenes rolle og finansiering inngår i dette arbeidet, og at eventuelle endringer i opplysningskontorenes virksomhet skjer som en oppfølging av Omsetningsrådets gjennomgang.

Flertallet viser videre til følgende sitat fra Innst. 251 S (2016–2017), kapittel 1.10.1:

«Det forventes at omsetningsrådet innen rimelig tid foretar en grundig gjennomgang av virkemiddelbruken og gjennomfører nødvendige endringer i bruken av avgiftsmidlene. I den grad endringene ikke anses å være tilstrekkelige, vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon om endringer i omsetningsloven.»

Flertallet forstår dette slik at regjeringen vil tillegge konklusjonene til Omsetningsrådet stor vekt, da en proposisjon om endringer av Omsetningsloven er et alvorlig skritt når det gjelder å rokke ved markedsreguleringen som en av pilarene under norsk landbrukspolitikk.

Post 50 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

Det foreslås bevilget kr 1 123 553 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at økt verdiskaping er et av hovedmålene for landbruks- og maktpolitikken og høyt prioritert av regjeringen. Disse medlemmer viser til at flere av virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond skal bidra til lønnsom utnyttelse av de samlende ressursene på gården. For ordningene som blir forvaltet av Innovasjon Norge, er målsettingene om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljø helt sentrale. Disse medlemmer peker på at gjennom utforming av de regionale bygdeutviklingsprogrammene, inkludert regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionale skog- og klimaprogram, blir det laget regionalt tilpassede strategier for virkemiddelbruken. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre datert 22. november 2017, der det bevilges 75 mill. kroner til særskilt investeringsstøtte til landbruket, administrert av Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner i tilskudd til investeringsstøtte for landbruket gjennom Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det trengs økte investeringsmidler til jordbruket. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der posten ble foreslått økt med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 50 mill. kroner. for å kompensere for utfasingen av eksportstøtten gjennom å støtte svinekjøtt, annet kjøtt og blomster.

4.4.11 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 118 600 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at det ble inngått en avtale mellom partene i årets forhandlinger om reindriftsavtale som ble behandlet i Stortinget, jf. Prop. 138 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2017–2018 m.m. og Innst. 454 S (2016–2017)).

Komiteen viser til at reindriftsavtalen, ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen ble de sentrale økonomiske virkemidlene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor. Ved Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å videreføre de årlige avtaleforhandlingene. Dette gjør det mulig å drøfte og justere de økonomiske virkemidlene i tråd med behovet for en naturbasert næring som reindrift. Videre sluttet Stortinget seg til regjeringens prioritering av de næringsrettede tiltak som stimulerer til en økologisk bærekraftig, produksjonsrettet, lønnsom og markedsorientert utvikling av reindriften.

28. februar 2017 kom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) frem til en avtale for 2017–2018 med en ramme på 118,6 mill. kroner. Dette er en økning på 4,1 mill. kroner sammenlignet med reindriftsavtalen for 2016–2017.

4.4.12 Kap. 1161 Myndighetsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver på statsgrunn

Det foreslås bevilget kr 24 505 000 på kap. 1161.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fjellstyrene ivaretar befolkningens rettigheter og interesser i statsallmenningene og blant annet tilrettelegger for friluftsliv og beite. Disse medlemmer mener fjellstyrene bør og kan spille en større rolle i folkehelse og friluftsliv.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til fjellstyrene ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til fjellstyrene med 5 mill. kroner.

Post 70 Tilskott til Statskog SFs myndighetsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver

Det foreslås bevilget kr 14 293 000 på post 70.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig og areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv, jakt og fiske på foretakets areal.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det pågående arronderingssalget av skogeiendommer i Statskog bør avsluttes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse det pågående arronderingssalget av Statskog.»

Post 75 Tilskott til oppsyn i statsallmenninger

Det foreslås bevilget kr 10 212 000 på post 75.

4.4.13 Omtale av anmodnings- og utredningsvedtak under rammeområde 11

Komiteenviser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen viser til Innst. 285 S (2016–2017), der en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak våren 2017 understreket viktigheten av at fagkomiteene i sine budsjettinnstillinger har en vurdering av hvorvidt anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Vedtak 290 (2016–2017) Staur Gård

Komiteen registrerer at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak 510 (2015–2016) Pollinerende insekter – nasjonal strategi

Komiteen imøteser at en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter blir ferdigstilt i løpet av første halvdel av 2018, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte. Komiteen imøteser strategien før vedtaket kvitteres ut.

Vedtak 422 (2016–2017) og 424 (2016–2017) Matkastelov

Komiteen viser til at regjeringen har gjennomført en utredning i tråd med Stortingets vedtak og konkludert med at det ikke er behov for en matkastelov på det nåværende tidspunkt. Komiteen viser også til at det er signert en avtale mellom matbransjen og myndighetene om å halvere matsvinnet innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen ikke vil innføre en matkastelov. Flertallet er uenige med regjeringen og mener det fortsatt er behov for en slik lov, selv om det er signert en bransjeavtale.

Vedtak 427 (2016–2017) og 428 (2016–2017) Pelsdyrmeldingen

Komiteen viser til at regjeringen har fulgt opp Stortingets føringer fra behandlingen av pelsdyrmeldingen, og imøteser at dyrevelferdsprogrammet settes i verk. Anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Vedtak 525 (2016–2017) Gatehunder

Komiteen viser til at departementet finner det vanskelig å følge opp den skissen til innskjerpet forvaltningspraksis som Mattilsynet har foreslått, på grunn av konsekvenser for import av avls- og brukshunder. Komiteen har forståelse for dette og viser til at det også i næringskomiteens innstilling er lagt til grunn at endringene ikke skal gjøre det vesentlig vanskeligere å importere avls- og brukshunder fra seriøse aktører. Komiteen mener derfor at regjeringen må finne andre begrensninger på import av gatehunder, og forventer at regjeringen følger opp dette og rapporterer tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2018.

Vedtak 526 (2016–2017) ID-merking av hund

Komiteen viser til at regjeringen har gjort en vurdering av å innføre obligatorisk ID-merking av hunder i Norge, og kommet til at regjeringen ikke vil foreslå dette. Komiteen mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak 966 Merkeordning antibiotikabruk

Komiteen viser til regjeringens vurdering av vedtaket og at regjeringen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å jobbe for en merkeordning som viser antibiotikabruk på det enkelte dyr og frem til matproduktet. Komiteen har forståelse for de innvendinger som regjeringen har mot forslaget. Komiteen vil understreke behovet for at regjeringen har en offensiv holdning i arbeidet med å få redusert bruken av antibiotika.

Vedtak 448 (2016–2017) Strategi forskning, innovasjon og utvikling i skog- og trenæringen

Komiteen viser til regjeringens omtale og imøteser strategien. Komiteen antar at når denne skal samordnes med strategien for grønne trebaserte produkter, vil strategien bli lagt frem for Stortinget, senest ved statsbudsjettet 2019.

Vedtak 140 (2015–2016) Jordvern – mål

Komiteen viser til at regjeringen legger til grunn at målet om omdisponering blir nådd innen 2020. Komiteen understreker at målet skal nås gradvis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at en omdisponering på over 6 000 dekar i 2016 ikke er i tråd med en slik gradvis måloppnåelse. Flertallet vil understreke behovet for at regjeringen gjennom en aktiv politikk og nye virkemidler sørger for at målet blir nådd.

Vedtak 141 (2015–2016) Jordvern – konkrete tiltak

Komiteen viser til regjeringen sin omtale av de enkelte punktene a.-h.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter ikke regjeringens forslag om ikke å gå videre med forslagene om forsterking av vernebestemmelsene i jordlova og åpenhet og begrensninger i bruken av opsjonsavtaler.

Vedtak 57 (2016–2017) Plan for langsiktige investeringer i landbruket

Komiteen viser til at saken er omtalt i Prop. 141 S (2016–2017).

Vedtak 108 (2016–2017) Forbud mot nydyrking av myr

Komiteen viser til at regjeringen vil legge frem en proposisjon om nydyrking av myr for Stortinget. Komiteen mener en slik proposisjon også må synliggjøre hvilke alternativer som finnes til et generelt forbud mot nydyrking.

Vedtak 108 (2016–2017) Organisasjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har gjort det motsatte av det Stortinget har vedtatt. Anmodningsvedtaket sier: «Videreføre tilskuddsordningen til ulike organisasjoner under kap. 1138, post 70 (…)» Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen.

Vedtak 443 (2016–2017) Skogportalen i NIBIO

Komiteen viser til regjeringens omtale i budsjettproposisjonen og understreker behovet for at Skogportalen gir oppdatert og relevant miljøinformasjon til skogbruket.

Vedtak 445 (2016–2017) Strategi for etterspørsel etter grønne trebaserte produkter

Komiteen har merket seg at regjeringen mener at tidsfristen «i løpet av 2017» for å legge frem strategien, blir for knapp.

Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2019.

Vedtak 449 (2016–2017) Beredskapsplaner i skogbruket

Komiteen merker seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak 837 (2016–2017) Fjelloven i Nordland og Troms

Komiteen merker seg regjeringens omtale av saken.

Vedtak 878 (2016–2017) Liberalisering av konsesjonsplikten

Komiteen merker seg regjeringens omtale av saken. Komiteen vil understreke at utredninger av eiendomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjøre hensynene bak loven mest mulig effektive.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener derfor at det blir feil utelukkende å peke på liberalisering av regelverket, og mener utredningsarbeidet må gis en bredere tilnærming.

Vedtak 962 (2016–2017) Jordbruksoppgjøret våren 2017

Komiteen viser til at det etter bruddet i årets jordbruksoppgjør ble gjennomført fordelingsforhandlinger innenfor de føringer som Stortinget hadde gitt. Komiteen viser ellers til omtale av jordbruksoppgjøret 2017 i denne innstillingen.

Vedtak 968 Kompenserende tiltak

Komiteen viser til omtale i budsjettproposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at flere av de omtalte punktene ble endret før Stortinget gjorde sitt vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer ber regjeringen snarest, og senest i statsbudsjettet for 2019, følge opp vedtaket.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

4.3.2 Arbeiderpartiet

Skogbruk

Bioøkonomi

4.3.3 Senterpartiet

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Venstre

4.3.6 Kristelig Folkeparti

4.3.7 Oppsummering av fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorgan med særskilte fullmakter

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Støtte til hestesenter

4.4.7 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 50 Arealressurskart

Post 75 (Ny) Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Post 76 (Ny) Omstillingsmidler for melkebruk

Post 77 (Ny) Beredskapslagring av matkorn

Post 78 (Ny) Jordvernstrategi

4.4.8 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar

4.4.9 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Post 51 Tilskott til utviklingstiltak i skogbruket

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast

Post 73 Tilskott til skog, klima- og energitiltak, kan overførast

Post 75 Tilskudd til investeringsstøtte for landbruket

4.4.10 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 50 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

4.4.11 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

4.4.12 Kap. 1161 Myndighetsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver på statsgrunn

Post 70 Tilskott til Statskog SFs myndighetsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver

Post 75 Tilskott til oppsyn i statsallmenninger

4.4.13 Omtale av anmodnings- og utredningsvedtak under rammeområde 11

Vedtak 290 (2016–2017) Staur Gård

Vedtak 510 (2015–2016) Pollinerende insekter – nasjonal strategi

Vedtak 422 (2016–2017) og 424 (2016–2017) Matkastelov

Vedtak 427 (2016–2017) og 428 (2016–2017) Pelsdyrmeldingen

Vedtak 525 (2016–2017) Gatehunder

Vedtak 526 (2016–2017) ID-merking av hund

Vedtak 966 Merkeordning antibiotikabruk

Vedtak 448 (2016–2017) Strategi forskning, innovasjon og utvikling i skog- og trenæringen

Vedtak 140 (2015–2016) Jordvern – mål

Vedtak 141 (2015–2016) Jordvern – konkrete tiltak

Vedtak 57 (2016–2017) Plan for langsiktige investeringer i landbruket

Vedtak 108 (2016–2017) Forbud mot nydyrking av myr

Vedtak 108 (2016–2017) Organisasjonsstøtte

Vedtak 443 (2016–2017) Skogportalen i NIBIO

Vedtak 445 (2016–2017) Strategi for etterspørsel etter grønne trebaserte produkter

Vedtak 449 (2016–2017) Beredskapsplaner i skogbruket

Vedtak 837 (2016–2017) Fjelloven i Nordland og Troms

Vedtak 878 (2016–2017) Liberalisering av konsesjonsplikten

Vedtak 962 (2016–2017) Jordbruksoppgjøret våren 2017

Vedtak 968 Kompenserende tiltak