Jeg viser til brev av 2. mai 2017 fra Familie- og kulturkomiteen hvor det bes om Barne- og likestillingsdepartementets vurdering av Dok. 8: 123 (2016-2017) Representantforslag om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Nedenfor følger mine vurderinger og kommentarer til de 5 forslagene om oppfølging i reetableringsfasen. Det er innhentet innspill fra Arbeids- og sosialdepartementet og fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1. Stortinget ber regjeringen styrke oppfølgingen i reetableringsfasen av personer utsatt for vold i nære relasjoner, jf. krisesenterlova § 2 bokstav d.

Kommunene er etter krisesenterloven § 2 bokstav d ansvarlige for oppfølgingen av voldsutsatte i reetableringsfasen. Statlige myndigheter kan bidra med å legge til rette for at kommunene kan ivareta dette ansvaret. Fylkesmannen har ansvaret for å føre tilsyn med at kommunene følger opp pliktene som følger av krisesenterlova.

Evalueringen av krisesentertilbudet i kommunene (NOVA rapport 19/14) viser at krisesentrene tilbyr hjelp til voldsutsatte med tanke på reetablering. Krisesentrene tilbyr voldsutsatte hjelp til å kontakte andre tjenester og følge til andre tjenester. Mange tilbyr også en plan for oppfølging etter oppholdet. Konkret bistand i form av hjelp til å finne bolig, følge til visning, hjelp til å flytte og advokatbistand er også svært vanlig. Samtidig vet vi at det er utfordringer i kommunene knyttet til å sikre samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Det er særlig utfordringer knyttet til å skaffe voldsutsatte egen bolig. Mange voldsutsatte er ikke i lønnet arbeid, og vil derfor også trenge bistand til å komme i arbeid og bli økonomisk selvstendig. Både bolig og arbeid er kritisk for å unngå at voldsutsatte flytter tilbake til overgriper, og at de får et langt opphold ved sentrene som kan være belastende både for beboere, deres barn, og for krisesenteret.

Evalueringen av krisesentertilbudet peker på at det er behov for å presisere nærmere i en forskrift hva slags oppfølging som kan eller bør gis, og over hvor lang tid etter utflytting.

Videre anbefaler forskerne at det oppstilles noen veiledende normer.

Regjeringen vil bidra til at kommunene styrker oppfølgingen i reetableringsfasen av personer utsatt for vold i nære relasjoner. Barne- og likestillingsdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å utarbeide en veileder med faglige anbefalinger om innhold og kvalitet i krisesentertilbudet. Faglige råd til kommunene når det gjelder oppfølging i reetableringsfasen vil inngå som en viktig del av veilederen som skal være ferdig i løpet av 2017. Departementet vil videre arbeide for å videreutvikle Fylkesmannens tilsyn med hvordan kommunene følger opp voldsutsatte i reetableringsfasen.

Når det gjelder regjeringens arbeid for å skaffe voldsutsatte arbeid og bolig, vises det til svar på spørsmål 3 og 4 under.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for økt tilsyn med at kommunene oppfyller sine forpliktelser etter krisesenterlova § 2 bokstav d.

Det følger av krisesenterlova at Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagt etter §§ 2, 3, 4 og 8. Departementet kan gi nærmere føringer for fylkesmannens tilsyn gjennom styringsdialogen, blant annet i det årlige tildelingsbrevet eller i virksomhets- og økonomiinstruksen for fylkesmannen.

Å sikre god oppfølging til voldsutsatte i reetableringsfasen bør være en prioritert oppgave i kommunene. Det er derfor viktig at Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes arbeid på dette feltet. Dette er noe Barne- og likestillingsdepartementet vil ta opp i styringsdialogen med embetene.

3. Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav prioriterer å legge til rette for at personer utsatt for vold i nære relasjoner uten arbeid kommer raskt i arbeid, slik at de raskt gis muligheten til å bli økonomisk uavhengige.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har et bredt sett av tiltak og tjenester som skal bidra til selvforsørgelse, herunder å komme i eller beholde arbeid. Det er det enkelte NAV-kontor som skal gjøre en vurdering av bistandsbehovet, og sørge for at personer som har et bistandsbehov får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Dette ivaretar at den enkelte som opplever å bli utsatt for vold i nære relasjoner, kan få den hjelpen som er tilpasset det hun eller han trenger, for å komme i arbeid.

I vurderingen av bistandsbehovet og hvilke aktiviteter som er egnet, vil det kunne være viktig at NAV-kontoret har kompetanse om særlige utfordringer og behov relatert til denne gruppen. Arbeids- og velferdsdepartementet har derfor i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 gitt følgende føring under mål 3.3 Gode levekår for de vanskeligst stilte:

"Direktoratet skal bidra til at NAV-kontorene har den nødvendige kompetansen om særlige problemer og behov relatert til henvendelser fra personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og menneskehandel."

Som et ledd i arbeidet med å heve kompetansen i NAV-kontorene om personer som har vært utsatt for vold, har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en nettbasert veileder for de ansatte. Veilederen gir informasjon om NAV-kontorets virkemidler, om samhandling med andre relevante aktører og praktisk veiledning i sakene.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene sørger for at de som bryter ut av voldelige samliv, får tilgang på overgangsbolig eller hjelp til å skaffe bolig, slik at de har et reelt alternativ til å bli hos, eller flytte tilbake til, en voldelig partner.

Kommunene har ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Statlige aktører bidrar med å legge til rette for at kommunen kan ivareta dette ansvaret. Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter flere økonomiske støtteordninger som kommunene kan benytte i sitt arbeid, blant annet tilskudd til utleieboliger og grunnlån. Tilskuddet skal bidra til flere utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har de senere årene satset stort på tilskuddet. I 2017 kan Husbanken gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 560 boliger for til sammen 834,4 mill. kroner.

Husbanken forvalter også startlån og tilskudd til etablering. Disse ordningene bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet får mulighet til å kjøpe egen bolig. Startlån er prioritert innenfor Husbankens låneramme.

Personer som bor på krisesentre og øvrige ofre for vold i nære relasjoner, kommer inn under kommunenes ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er likevel et kommunalt ansvar å prioritere bruken av tilgjengelige midler ut fra en lokal behovsvurdering. Om en ledig kommunalt disponert bolig skal benyttes som overgangsbolig for voldsutsatte etter opphold på krisesenter, eller til andre som kommunen også har ansvar for å hjelpe på boligmarkedet, må vurderes lokalt.

Regjeringens nasjonale strategi Bolig for velferd (2014-2020) samler og målretter den boligsosiale innsatsen slik at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo. Strategien presiserer at det er viktig å kartlegge behovet for hva som må til for å sikre vellykkede overganger fra institusjon til egen bolig. Dette omfatter også overgang fra krisesentre til bolig i reetableringsfasen for personer som har vært utsatt for vold.

Boligplaner er også et viktig verktøy for kommunene. Slike planer skal blant annet kartlegge og vurdere behovet for boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i sin bolig. Behovet for boliger til voldsutsatte vil normalt inngå i slike planer. Behovet for boliger til denne gruppen må imidlertid ses i sammenheng med kommunens generelle boligpolitikk og øvrige planprosesser og plandokumenter. De seks direktoratene som har ansvar for Bolig for velferd, lanserte i 2016 en digital veiviser (veiviseren.no). Her kan kommunene blant annet finne informasjon om hvordan de lager boligplaner og gjennomfører boligsosiale tiltak.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at barnas beste og barnas individuelle rettigheter ivaretas ved oppfølgingen av den voldsutsatte i reetableringsfasen.

I 2015 var det totalt 1 570 barn som oppholdt seg på et krisesenter, og 19 prosent av barna hadde vært beboere på et krisesenter før 2015. For noen hadde dette skjedd opp til flere ganger. Dette er høye tall som gir grunn til bekymring.

Barn skal behandles som en egen brukergruppe på krisesentrene og ivaretas på en måte som dekker deres behov. En stor del av krisesentrene har egne ansatte som jobber med barn. Mange har tilbud om enesamtaler med barn, egen primærkontakt for barn blant de ansatte, og gjennomfører systematiske kartlegginger av barnets hjelpebehov.

Det er svært viktig at kommunene også sørger for at barns rettigheter ivaretas i reetableringsfasen.

Faglige anbefalinger om tilbudet til barn i krisesentre, inkludert reetableringsfasen, vil inngå som en viktig del av veilederen som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nå utarbeider. Direktoratet har også de senere årene prøvd ut International Child Development Program (ICDP- foreldreveiledning) på krisesentre med gode resultat, blant annet at voldsutsatte i mindre grad velger å flytte tilbake til voldsutøver. Deltakerne har også fått økt innsikt og kompetanse i utøvelse av foreldreomsorg. Direktoratet viderefører i år arbeidet med å spre bruken av ICDP på krisesentre.