Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til representantforslaget i Dokument 8:125 S (2016–2017).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at midlertidig oppholdstillatelse for barn mellom 16 og 18 år ble innført i 2009 som ledd i flere innstrammingstiltak fra den rød-grønne regjeringen. Endringen innebar at enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år uten omsorgspersoner i hjemlandet kunne gis midlertidige tillatelser og sendes ut så snart de er myndige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i regjering tok dissens på disse innstrammingene i 2009 fordi de ville ramme en sårbar gruppe altfor hardt. De siste års utvikling viser også at dette er svært problematisk for de barna som blir sittende å vente med midlertidig oppholdstillatelse.

Komiteen viser til at regjeringen i 2016 foreslo ytterligere innstramminger overfor enslige mindreårige (Prop. 90 L (2015–2016)), men Stortingets flertall fastslo at man ikke ønsket å utvide bruken av midlertidige tillatelser. Et annet flertall i Stortinget fjernet samtidig rimelighetsvilkåret for internflukt, noe som innebærer at man ikke lenger skal vurdere om det er rimelig å henvise noen til internflukt i områder en ikke har noen tilknytning til. I rimelighetsvurderingen som tidligere ble foretatt, har det særlig vært tatt hensyn til barn og helsesituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad fordi internflukt er mulig, likevel kan få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38 hvis det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge. Disse medlemmer viser også til at de hensyn som faller inn under rimelighetsvurderingen, vil bli vurdert etter utlendingsloven § 38.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen har besluttet å iverksette en pakke med syv nye, kortsiktige tiltak for å bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere i mottak og omsorgssentre. Fire av tiltakene forutsetter friske midler, og vil bli endelig vedtatt i Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2017. Hensikten med «tiltakspakken» er å løse de mer kortsiktige utfordringene, da behovene ventelig vil avta på lengre sikt som følge av lave ankomsttall, kortere saksbehandlingstid og at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet nå skal bosettes etter førstegangs vedtak. I tillegg vil de gjenværende beboerne som kom til Norge som enslige mindreårige i 2015, etter hvert fylle 18 år og dermed flyttes til voksenmottak.

Disse medlemmer viser til regjeringens syv tiltak for å bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere på mottak:

1. Regjeringen vil øke det finansielle handlingsrommet til UDI for å bedre oppfølgingen av enslige mindreårige i mottak. Det kan brukes til å øke bemanningstettheten i mottak for enslige, utsette avvikling av enkelte mottak for enslige mindreårige for å redusere flyttinger, eller å styrke rådgivningstjenesten rundt ungdommene. Tiltaket vil samlet sett bidra til økt voksenkontakt og tettere oppfølging av den enkelte beboer.

2. Regjeringen har bestemt å bosette enslige mindreårige med begrensede tillatelser i påvente av dokumentert identitet etter førstegangsvedtak, ikke etter førstegangsfornyelse som i dag. Dette vil kunne bidra til å redusere antall enslige, mindreårige asylsøkere i mottak og omsorgssentre.

3. Returprogrammet «myndighetsarrangert retur» for enslige mindreårige med avslag skal igangsettes i løpet av sommeren 2017. Denne returordningen vil innrettes mot og tilpasses dem med tidsbegrensede tillatelser for å tilrettelegge for retur.

4. Regjeringen vil sammenstille relevant nasjonal og internasjonal kunnskap om situasjonen til enslige mindreårige.

5. Regjeringen vil styrke de regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Satsingen vil bidra til å bygge opp kompetansen i mottak og i kommunene om å fremme helse og livskvalitet hos krise- og traumeutsatte barn.

6. Regjeringen vil legge føringer for at kommuner med asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige skal prioriteres i kunngjøringer av tilskudd til rekruttering av psykologer.

7. Regjeringen foreslår at Folkehelseinstituttet tildeles midler til å implementere og evaluere en manualbasert kognitiv metode for å redusere traumerelaterte psykiske plager hos enslige, mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og mottak.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at fjerningen av rimelighetsvilkåret trådte i kraft 1. oktober 2016 og har medført en kraftig økning i antall midlertidige oppholdstillatelser for barn mellom 16 og 18 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ifølge tall fra UDI var det i august 2016 22 enslige mindreårige asylsøkere som fikk tidsbegrenset opphold. I september var tallet 24. I oktober økte det til 52, og videre til 85 i november.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at fjerningen av rimelighetsvilkåret for internflukt således har medført en dramatisk økning i antall midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at UDI i desember 2016 sendte bekymringsmelding til Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende forholdene på mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Ansatte rapporterer om økende utfordringer med uro og utagering. Flertallet viser også til at flere driftsoperatører av asylmottak har meldt om flere selvmordsforsøk og selvskading på mottakene. Flere av dem som får avslag, vurderer det også som bedre å rømme enn å bli boende.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at forholdene for enslige mindreårige i mottak er kraftig forverret etter at fjerningen av rimelighetsvilkåret for internflukt trådte i kraft, og mener at situasjonen for enslige mindreårige i mottak er så alvorlig og akutt at det er nødvendig å iverksette umiddelbare tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at rimelighetskriteriet ikke er en folkerettslig bindende regel, verken i form av folkerettslig sedvanerett eller som en integrert del av flyktningkonvensjonen.

Disse medlemmer presiserer at det fortsatt skal vurderes om det foreligger humanitære hensyn som likevel tilsier at det bør gis oppholdstillatelse. Endringen medførte imidlertid at vurderingen knyttet til oppholdstillatelse vurderes etter lovens § 38 og ikke lovens § 28 femte ledd. Disse medlemmer viser til departementets vurdering om at rimelighetsvilkåret i gjeldende utlendingslov § 28 femte ledd kan fjernes, uten at det vil innebære noen konflikt med Norges folkerettslige forpliktelser. Disse medlemmer viser også til at de som ikke har behov for asyl, får opphold til de er 18 år av humanitære årsaker, men at de må returnere etter fylte 18 år. Dette er etablert praksis, også under den rød-grønne regjeringen.

Disse medlemmer viser til at Norge etter utlendingsloven § 38 skal foreta en rimelighetsvurdering i alle saker hvor søknaden om asyl blir avslått, herunder når det kan henvises til internflukt. Disse medlemmer viser også til at Norge uansett er forpliktet etter EMK art. 3 slik at retur aldri kan skje hvis det er reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Disse medlemmer viser til asylforliket inngått av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, hvor partiene i anmodningsvedtak nr. 68, 3. desember 2015, ba regjeringen vurdere forslag til lovendringer og anser endring av utlendingsloven § 28 som en del av denne avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at mindreårige på flukt må ivaretas bedre når de er i Norge, spesielt i mottak i kommunene. Det må gjennomføres tiltak for å sikre stabilitet i gode boforhold, rettssikker saksbehandling og bedre psykososiale tiltak. Disse medlemmer mener at mottakene må få styrket barnefaglig kompetanse og at de mindreårige bør sikres kontaktfamilie, et godt skoletilbud, et godt helsetilbud og særskilt godt forberedte tiltak ved eventuell retur.

Disse medlemmer understreker at alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha forsvarlig omsorg fra første dag.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett for 2017 hvor det ble foreslått å styrke frivilligheten i mottak generelt, aktivitetstilbudet for barn i mottak spesielt, samt redusere egenandelen for kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige.

Disse medlemmer mener det fortløpende må vurderes nye tiltak for å gjøre omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere enda bedre. Den barnefaglige kompetansen må til enhver tid svare til behovet på mottakene. På denne bakgrunn mener også disse medlemmer at det er behov for en lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer vil lovfeste ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år og gjøre det tydeligere hva slags omsorg de egentlig har krav på. Disse medlemmer viser til at det er behov for å klargjøre tydeligere hva slags omsorg asylbarna har krav på og stille tydeligere krav til asylmottakene. Disse medlemmer viser til at mottakene tar vare på de enslige mindreårige asylsøkerne på ulike måter i dag. Disse medlemmer mener det er behov for tydeligere standarder. Det vises til nærmere omtale av dette og forslag i Innst. 397 S (2016–2017) fra justiskomiteen, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017).

Disse medlemmer presiserer at det ikke er barnevernet som skal ha ansvaret for denne gruppen. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at det er UDIs omsorgsansvar for denne gruppen som skal lovfestes for å gjøre det tydeligere både for UDI og mottakene hva slags omsorg disse ungdommene har krav på.

Disse medlemmer viser til at mottakenes tolkning av hva omsorg er kan bli veldig skjønnsmessig med utgangspunkt i de rundskrivene som sendes ut i dag. Det er problematisk at forskjellige mottaksledere kan ha vidt forskjellig forståelse av hva det betyr å gi forsvarlig omsorg.

Disse medlemmer viser til at mindreårige på flukt er en særlig sårbar gruppe, og er bekymret for den sterke økningen i antallet barn som får innvilget midlertidig opphold i Norge. Disse medlemmer viser til at det er innenfor dagens lovgivning behov for å endre praksis i behandlingen av søknader om opphold fra mindreårige slik at midlertidighet begrenses for denne gruppen. Disse medlemmer mener at det i behandlingen av søknader om opphold fra denne gruppen må inngå en vurdering av sårbarhet som legges til grunn for forvaltningens vedtak vedrørende unge som mangler omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser i hjemlandet.

Disse medlemmer understreker regjeringens ansvar for å sikre rask bosetting av enslige mindreårige som har fått opphold. Disse medlemmer viser også til tidligere vedtak i stortinget om at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold i påvente av dokumentert ID skal bosettes umiddelbart. Disse medlemmer understreker at dette skal gjøres uten noen karantenetid, som lenge har vært tilfellet.

Disse medlemmer viser til at det i dag kan gis midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16–18 år når eneste grunnlag for opphold er mangel på omsorg ved retur. Disse medlemmer ønsker å beholde dagens ordning når det gjelder muligheten for å gi midlertidige tillatelser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 har lagt fram noen forbedringer for enslige mindreårige mens de er i landet, blant annet flere ressurser til å følge opp deres psykiske helse. Det er bra, men det bøter likevel ikke på det virkelige problemet som er de midlertidige tillatelsene. Disse medlemmer viser til at det har vært tilfeller hvor europeiske land har unnlatt å bruke Dublin-regelverket for å kunne returnere enslige mindreårige asylsøkere til Norge med henvisning til at Norge bryter sine menneskerettslige forpliktelser ved retur til Afghanistan.

Disse medlemmer viser til at flertallet av stortingspartiene har legitimert disse innstrammingene gjennom lovendringene som ble foretatt i tråd med asylforliket høsten 2015. I tillegg har regjeringen gjort sterke innstramminger i forvaltningspraksis som har sørget for at flere barn har fått midlertidig opphold. Både rimelighetskravet, landvurderingen, høynet grense for hva som regnes som et sikkert område eller ikke, og strengere asylpraksis overfor afghanere har også rammet mange barn. Terskelen for å få beskyttelse ble hevet i februar 2016, og nå anses få provinser i Afghanistan som utrygge nok til at det gir grunnlag for beskyttelse på tross av at sikkerhetssituasjonen i landet har blitt verre. Fra før var Norges asyl- og returpraksis overfor afghanere blant Europas strengeste, og nå får en enda større andel avslag.

Disse medlemmer påpeker at disse innstrammingene rammer særlig de mest sårbare. 88 pst. av afghanske barnefamilier fikk avslag i 2016, mot om lag 45 pst. i årene før. Mens 25 barn som kom sammen med familien fikk avslag i 2015 og 37 i 2014, fikk hele 627 afghanske barn avslag i 2016. Disse medlemmer viser til at nå returneres barnefamiliene med tvang til Afghanistan fra Norge, mens flere andre land går i motsatt retning og gir beskyttelse til flere afghanere, eller stanser alle utsendelser ettersom sikkerhetssituasjonen er blitt verre.

Disse medlemmer viser til at regjeringens kraftige innstramming overfor enslige mindreårige asylsøkere også er i strid med Stortingets vilje. Regjeringen foreslo i Prop. 90 L (2015–2016) Innstramminger II økt bruk av midlertidige tillatelser til enslige mindreårige, men forslaget møtte massiv motstand i høringsrunden, og opposisjonspartiene stemte det ned. Like fullt er praksis endret, slik at langt flere ungdommer enn tidligere bare får tillatelse fram til de fyller 18 år. I 2015 fikk 15 mindreårige en slik midlertidig tillatelse, mens antallet i 2016 var 316. Bare i januar 2017 fikk 98 ungdommer midlertidig opphold fram til fylte 18 år. En økende andel får også avslag, selv om enslige mindreårige verken kan tvangsreturneres eller har adgang til å reise tilbake til Afghanistan på egen hånd. Disse barna tvinges til en rettighetsløs tilværelse i Norge. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt.

Disse medlemmer vil vise til at det i svarbrev til komiteen fra statsråden vises til at Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å ha et rimelighetsvilkår ved vurderingen om henvisning til internflukt. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at flere høringsinstanser, herunder UNHCR, var uenige i dette synet ved behandlingen av Prop. 90 L (2015–2016). UNHCR var av den oppfatning at rimelighetskriteriet må innfortolkes som en del av folkeretten og henviste til flyktningkonvensjonens artikkel 1 A og at det er reflektert i EUs statusdirektiv artikkel 8. Dette er synspunkter som disse medlemmer mener gjelder fremdeles i dag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det likevel må handles for de barna som i dag er i Norge. Det viktigste er at omsorgstilbudet må bli bedre enn det er i dag. På denne bakgrunn mener dette medlemmet at det er behov for en lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

Dette medlem vil vise til at det i dag er liten kontroll med hvordan asylmottakene oppfyller kravene sine og at en gruppe som enslige mindreårige asylsøkere har få muligheter til å vurdere eller protestere om de ikke får det tilbudet de har krav på.

Dette medlem vil i likhet med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vise til at det er behov for å klargjøre tydeligere hva slags omsorg asylbarna har krav på og stille tydeligere krav til asylmottakene. Dette medlem viser til at mottakene tar vare på de enslige mindreårige asylsøkerne på ulike måter i dag. Dette medlem mener det er behov for tydeligere standarder.

Dette medlem viser til at i dag er ikke enslige mindreårige asylsøkere over 15 år barnevernets ansvar, men utlendingsmyndighetenes, noe som er en diskriminerende praksis kritisert av blant annet Barneombudet, UNHCR og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som uttaler følgende i sin «Temarapport 2016 Omsorg for enslige mindreårige asylsøkere» (s. 29):

«Nasjonal institusjon mener det alternative omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige asylsøkere på mottak, ikke er likeverdig med det alternative omsorgstilbudet som tilbys enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Det skiller seg også markant fra det tilbudet som gis øvrige barnevernsbarn. Det er vanskelig å se noen legitim begrunnelse for dette, utover økonomiske hensyn. Retten til nødvendig omsorg er så grunnleggende at økonomiske hensyn vanskelig kan begrunne en slik forskjellsbehandling. […]Nasjonal institusjon mener derfor at den forskjellsbehandling enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er utsatt for når det gjelder omsorgstilbud, er i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.»

Dette medlem mener derfor at barnevernloven må endres slik at også disse barna ivaretas av barnevernet, slik at de får samme rettigheter og samme omsorg som alle andre barn i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vedta forskrift som fastsetter hvilket tilbud enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak skal få. Forskriften må inneholde bestemmelser om hva som er tilstrekkelig bemanning, kompetanse, boligstandard og ressurser til miljøarbeid.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et vilkår om at det må være rimelig å henvise en person til å få beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at også enslige mindreårige asylsøkere over 15 år blir inkludert i barnevernloven og faller inn under barnevernets omsorgsområde.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye instrukser for praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8. I ny instruks må det gis sårbarhetskriterier som skal legges til grunn ved behandlingen av sakene til enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere som mangler nettverk og/eller ressurser til å klare seg i returområdet, skal ikke gis midlertidig opphold.»