Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslaget
om strakstiltak for å sikre en trygg fødselsomsorg. Komiteen er
glad for at vi har gode resultater i fødselsomsorgen i Norge. Barne-
og mødredødeligheten er blant de laveste i verden. Komiteen viser likevel til
at det er bred politisk enighet om at det må jobbes videre med å
sikre at de fødende og deres familier får en god og trygg fødselsopplevelse. Komiteen er
opptatt av en trygg og sikker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
i Norge. De viktigste politiske føringer på dette området ligger
i St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, jf. Innst.
S. nr. 240 (2008–2009), som ble behandlet av Stortinget i 2009.
Den gang var hovedkonklusjonen at tilbudet til gravide, fødende
og barselkvinner skulle styrkes betydelig. Komiteen var den gang
opptatt av at fødetilbudet ved norske sykehus ikke skulle svekkes
av økonomiske årsaker, og ba helse- og omsorgsministeren stille krav
til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk
motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud. Videre
ba Stortinget regjeringen om å utarbeide nasjonale retningslinjer. Komiteen viser
i den forbindelse til at Helsedirektoratet utarbeidet veilederen
«Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner»
i 2010. Det var et samlet storting som var opptatt av å få på plass
kvalitetskrav i fødselsomsorgene. Komiteen mener det er viktig
at norske fødeavdelinger følger opp de skjerpede kravene, og at
dette også omfatter kravet om å følge opp kvinnen i aktiv fase av fødselen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at alle de regionale helseforetakene
har vedtatt planer for fødselsomsorgen med bakgrunn i
Helsedirektoratets krav, og at dette har ført til at mange av helseforetakene
har økt bemanningen på kvinneklinikkene og fødeavdelingene.
Komiteen peker
på at det ikke er etablert nasjonale normer for bemanning av kvinneklinikker
eller fødeavdelinger. Komiteen viser
til den usikkerheten som alltid er til stede knyttet til antall fødsler,
og at flere sykehus peker på at det ikke kan planlegges hvor mange
fødsler de har hvert døgn. Dette gjenspeiler seg i erfaringer fra
store fødeavdelinger med 5 000 fødsler, der det i snitt er 13–15 fødsler
i døgnet, men med en variasjon mellom fem og 28 fødsler. Komiteen viser
til at enhetene er forskjellige både når det gjelder antall fødsler
og andelen risikofødsler. Bemanningen må tilpasses slik at hver
enkelt avdeling kan gi et fødetilbud med god kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at barselomsorgen
er i endring. Flere kvinner reiser tidlig hjem etter fødsel. Dette
er i hovedsak en ønsket utvikling. Med tidligere utskrivning fra
fødeinstitusjonene mener flertallet det er behov for
å utvikle nye løsninger for å følge opp mor og barn de første dagene
etter fødselen. Det er et mål at mer av denne oppfølgingen skal skje
lokalt der familien bor.
Komiteen viser
videre til at i 2014 kom Helsedirektoratets første nasjonale faglige
retningslinje for barselomsorgen – «Nytt liv og trygg barseltid
for familien». Frem til dette hadde det kun eksistert faglige nasjonale
retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Komiteen har merket seg at
tidlig hjemreise og behov for oppfølging i kommunene er en ønsket
videreutvikling av barselomsorgen, og er derfor glad for at det
nå finnes gode retningslinjer også for barselomsorgen. Komiteen peker
på at barselomsorg er både helseforetakenes og kommunenes ansvar.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at barselomsorgen må være
et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Med kortere liggetid er det avgjørende at det
utvikles en desentralisert barselomsorg med tilpasset oppfølging
i hjemmet og på hjemstedet. Den må omfatte både sykehus, helsestasjon,
allmennlege- og jordmortjeneste og andre helse- og sosialfaglige
tjenester. Dette medlem viser
til at Helsetilsynet har gjennomført tilsyn og påpekt at tjenestetilbudet
ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den korte tiden kvinnene
er på sykehuset, og at det oppstår en kritisk periode fra de reiser
ut fra sykehuset til det er en reell kontakt med helsestasjonen.
Den korte tiden på sykehus kan føre til økt stress for familiene
ved gjentatte reiser til poliklinikk ved sykehus for testing, prøver,
undersøkelser og vurderinger. Ifølge innstilling til St. meld. nr. 12
(2008–2009) En gledelig begivenhet, bør ingen sendes hjem før amming
eller flaskemating er godt etablert og fødestedet har forsikret
seg om at kvinnen får annen god oppfølging. Ifølge de nye faglige
retningslinjene for barselomsorgen må sykehusoppholdets varighet
tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd
med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet
og støtte fra kvinnens nettverk/partner.
Komiteen mener
kommuner og regionale helseforetak må samarbeide om å bygge opp
kompetanse og kapasitet i barselomsorgen utenfor sykehus. Partene
er forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler, blant annet om forebygging
og jordmortjenester. Som del av oppfølgingen av stortingsmeldingen
En gledelig begivenhet er det også utviklet regionale planer for
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Komiteen mener både samarbeidsavtalene
og de regionale, lokalt tilpassede planene er viktige verktøy.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at vi i Norge kan glede oss over at fødselsomsorgen
er i verdensklasse, men det er et viktig mål at vi fortsatt skal
ha en god, nær og trygg fødselsomsorg. Flertallet viser til at å styrke
jordmortjenesten og sørge for en trygg svangerskaps-, fødsels- og
barselomsorg derfor har vært et prioritert område for regjeringen
og samarbeidspartiene de siste årene.
Komiteen viser
til at vi vet at å ha en jordmor til stede under fødselen gir større
sannsynlighet for normal fødsel og mindre behov for smertelindring. For
å sikre denne tryggheten har det i sju år vært et krav at én jordmor
skulle hjelpe kun én fødende kvinne i aktiv fødsel om gangen. Men
helseforetakene har ikke vært pålagt å dokumentere om en-til-en-prinsippet
blir fulgt. Komiteen viser
til at for å sørge for at sykehusene følger opp dette, har helseministeren fra
2017 stilt krav til at sykehusene rapporterer avvik på dette i sine
egne avvikssystemer, og at resultatene brukes til lokal kvalitetsforbedring.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at dette pålegget kom etter at
Senterpartiet tok opp dette i Interpellasjon nr. 2 (2016–2017) Om å
sikra at ingen kvinner på norske sjukehus risikerer å føde utan
helsepersonell til stades, og om opptrapping av jordmorbemanninga
på kvinneklinikkane.
Komiteen viser
videre til at like viktig som trygghet under fødselen, er tryggheten
for en god barseltid etter hjemreise. Da trenger vi flere jordmødre
i større stillinger ute i kommunene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke
at denne regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre,
har økt bevilgningene til helsestasjonstjenestene med nær en milliard
kroner på fire år, og har lagt til rette for en god kommuneøkonomi.
Det gir gode rammer for at lokalpolitikere kan prioritere bedre
jordmordekning og styrkede helsestasjonstjenester i kommunene
fremover. Flertallet mener
alle landets kommuner bør ha en jordmortjeneste. Det er viktig både
i svangerskaps- og barselomsorgen. Mor, barn og familier skal ha trygghet
for god tilgang på jordmor og jordmorkompetanse, uansett hvor i
landet man kommer fra eller hvilken kommune man bor i. Flertallet påpeker
at selv om de rød-grønne partiene ikke stiller seg bak lovfesting
av jordmorkompetanse i kommunene, vil Høyre og Fremskrittspartiet,
samt samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, at jordmor
skal være en av de helsepersonellgruppene som kommunene er pålagt
å ha.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet vil understreke at dagens helse- og omsorgstjenestelov
§ 3-2 blant annet pålegger kommunene å tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester
som en del av det helsefremmende arbeidet. Alle kommuner skal derfor
ha en slik tjeneste, det er ikke noe de bør ha.
Komiteen viser
til at jordmorstyrt oppfølging av gravide er et godt og trygt alternativ. Komiteen viser
til en Cochrane-oversikt fra 2015, omtalt av Kunnskapssenteret i
desember 2015. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet
forskning om og vurdert effekt av jordmorstyrt svangerskapsomsorg,
inkludert fødselshjelp. Jordmorstyrt svangerskapsomsorg ble sammenliknet
med andre måter å følge opp gravide og fødende på som samarbeidsbasert
med delt ansvar, legestyrt eller andre oppfølgingsvarianter. Forfatterne
fant at jordmorstyrt svangerskapsomsorg og fødselshjelp fører til
at noen færre føder for tidlig, noen flere føder vaginalt, noen færre
forløses med vakuum eller tang og noen færre velger smertestillende.
Jordmorstyrt oppfølging gir også noe lavere risiko for dødfødsler
og dødsfall blant nyfødte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
videre til at regjeringen også har gjort andre viktige forbedringer
som er viktig for kvinner i svangerskap, fødsel og barsel. Et stort
og viktig fremskritt er at de gravide kvinnene og deres leger og
jordmødre i fremtiden får digitale helsekort for viktig helsedokumentasjon.
Dagens helsekort skrives for hånd, og det er den gravide selv som
må sørge for å ha helsekortet med ved alle relevante møter med helsetjenesten.
Digitale helsekort vil bli enklere og sikrere for den gravide, men
betyr også mye for jordmødre, fastleger, helsesøstre og andre som
arbeider i fødsels- og barselomsorgen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at representantforslaget tar opp problemstillinger som er godt
kjent i helsetjenesten og på Stortinget. Det er et stort problem
at fødeklinikkene i deler av året er overfylte. Hver sommer melder
mediene om kvinner som er avvist i døren. Liggetiden på sykehusene
har blitt kortere, men tilbudet i kommunene er ikke bygd opp tilsvarende. Det
er kjent at kun 11 pst. av Norges barselkvinner bor i en kommune
som tilbyr hjemmebesøk av jordmor i samsvar med retningslinjene
fra Helsedirektoratet. Mange kommuner forklarer manglende oppfølging
med at tallet på jordmorstillinger ikke har økt etter at retningslinjen
kom i 2014, og at det å gjennomføre barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorgen.
Andel som ammer har gått ned. Disse medlemmer merker seg
at forslagsstillerne tar opp at finansieringsordningene for kommunal jordmortjeneste
ikke er gode nok og at det må tilrettelegges for heltidsstillinger.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er enig i dette
og viser til representantforslag om å styrke jordmortjenesten i
norske kommuner (Dokument 8:112 S (2014–2015), jf. Innst. 39 S (2015–2016)).
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å endre finansieringsordningen for
jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen
for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette
jordmødre. Ny finansieringsordning må stimulere til samhandling
mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og desentraliserte
tilbud.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer
med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale
jordmortjenesten, for å hindre frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av
jordmødrenes 5-årige utdanningskompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre alle barselkvinner tilbud om hjelp til etablering
av amming etter fødsel, ved at Nasjonal faglig retningslinje for
barselomsorgen, herunder hjemmebesøk og kvalitetskrav til
fødselsomsorgen, implementeres i tjenestene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til St. meld. nr. 12 (2008–2009)
En gledelig begivenhet, jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009), samt
kvalitetskrav og retningslinjer for fødselsomsorgen fastlagt av
Helsedirektoratet.
Når det gjelder
barselomsorg etter utskrivelse, er dette i all hovedsak en kommunal
oppgave som må løses i et samarbeid mellom ulike profesjoner. Helsesøstrene
har ivaretatt dette på en god måte for både barn og mor i mange
år og vil fortsatt være en viktig ressurs i oppfølging etter fødsel.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at helse- og omsorgsministeren understreker i sitt svarbrev
til komiteen av 19. mai 2017 at fødselsomsorgen i Norge er god.
Dette er riktig, men svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har
også et stort forbedringspotensial for å sikre mor og barn bedre
oppfølging og helse.
Disse medlemmer viser til
at antallet keisersnitt er økende. Dette har sammensatte årsaker, men
det er faglig dokumentert at oppfølging av jordmor under fødsel
reduserer risikoen for komplikasjoner. Likevel oppfylles ikke retningslinjenes
krav om at jordmor skal være til stede under aktiv fase av fødsel
for alle fødende i norske sykehus.
Disse medlemmer merker seg
at helse- og omsorgsministeren viser til at antall fødsler varierer gjennom
året, og at det er krevende å planlegge med slike variasjoner. Disse medlemmer merker
seg også at det hvert år uttrykkes bekymring for fødselstilbudet
om sommeren. Så også i år.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at i Romerikes
Blad 22. mai 2017 advarer Den norske jordmorforening og ansatte
om situasjonen ved Ahus, hvor antall fødestuer og bemanning er redusert
for å spare penger. Dette er et av Norges største fødesteder med
5 000 fødsler i året. Antallet fødende i Oslo og Akershus er økende,
og presset er ikke ventet å bli mindre. Disse medlemmer mener at nettopp
på grunn av variasjoner i fødsler og at fødsler ikke er mulig å
planlegge som annen sykehusaktivitet, må fødeavdelinger og fødeklinikker
bemannes som akuttavdelinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i Romerikes
Blad 22. mai 2017 advarer Den norske jordmorforening og ansatte
om situasjonen ved Ahus, hvor antall fødestuer og bemanning er redusert for
å spare penger. Dette er en av Norges største fødesteder med 5 000
fødsler i året. Antallet fødende i Oslo og Akershus er økende, og
presset er ikke ventet å bli mindre. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative budsjett for 2017,
og at sykehusene ville hatt vesentlig bedre økonomi med opplegget
i disse budsjettene. Disse medlemmer vil
understreke at lav bemanning på fødeavdelinger gjør at barselomsorgen
gjerne nedprioriteres, til fordel for oppfølging
av kvinner i fødsel. Samtidig som økonomi spiller en vesentlig rolle, vil disse medlemmer understreke
behovet for at helseforetakene utvikler gode systemer for bemanning
som gjør det mulig å håndtere variasjoner i aktivitet og pasientbelegg. Disse medlemmer viser
til at det i kvalitetskravene er slått fast at bemanningen må være
tilstrekkelig for å ivareta forsvarlig overvåking og behandling. Disse medlemmer understreker
at kvinneklinikkene og fødeavdelingene skal etterkomme den faglige
anbefalingen om at alle fødende kvinner skal ha jordmor hos seg
under aktiv fase av fødselen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det ble poengtert i Nasjonal
helse- og sykehusplan at sykehusene skal sørge for at støttefunksjonene
er ivaretatt og at det er anestesilege og anestesiteam tilgjengelig
på døgnbasis, samt operasjonspersonell for akutte hendelser og keisersnitt.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener også at fødetilbudene
ikke egner seg for innsatsstyrt finansiering, der sykehuset
mottar utbetaling for komplikasjoner, men må finansiere bemanning
som hindrer komplikasjoner av sykehusets eget rammebudsjett. Disse medlemmer mener
derfor fødeavdelinger og kvinneklinikker må rammefinansieres. Disse medlemmer viser
til representantforslag om å sikre kvaliteten i fødselsomsorgen
og rammefinansiere fødeavdelinger og kvinneklinikker (Dokument 8:2
S (2015–2016), Innst. 197 S (2015–2016)).
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen
slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer forsvarlig bemanning
som et akuttilbud.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen
ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at
hver kvinne faktisk har tilgang til en-til-en-omsorg fra jordmor
under den aktive delen av fødselen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til helse- og omsorgsministerens svarbrev til komiteen der han fokuserer
på at antallet transportfødsler er lavt, og at de fleste heldigvis
skjer uten komplikasjoner. Disse medlemmer merker seg
også at helse- og omsorgsministeren oppgir at det i 2015 var 105
som ble født under transport. Disse medlemmer viser til
at tall fra Medisinsk fødselsregister i 2015 viser at det dette
året ble født 361 barn ufrivillig utenfor institusjon. Av disse
ble 105 født under transport, 144 fødsler skjedde hjemme, mens 112
er uspesifiserte. I de mest utsatte fylkene, Finnmark og Sogn og
Fjordane, er risikoen for å føde før man rekker fram femdoblet (ifølge
NRK 18. mai 2017).
Disse medlemmer merker seg
at helse- og omsorgsministerens svar om fødsler utenfor institusjon
og følgetjenesten fokuserer på at antallet er lavt og at det for
de fleste går bra. Disse
medlemmer viser imidlertid til at dette oppleves annerledes
fra det jordmorfaglige miljøet. Leder i Jordmorforbundet i Norsk
Sykepleierforbund (NSF) skriver i Dagens Medisin 26. mars 2017 at
langt flere fødende enn før ikke rekker frem til fødestedet i tide.
Lederen skriver også at det er stor jordmormangel, spesielt ved
de største fødeklinikkene, og viser til at det i perioden 2013–2015
skjedde 1 165 fødsler ufrivillig utenfor fødeinstitusjon, ifølge
Medisinsk fødselsregister. Om følgetjenesten skriver Jordmorforbundet (Dagens
Medisin 26. mars 2017):
«Helseforetakene
har hatt ‘sørge for’-ansvaret for følgetjenesten siden 2010. Følgetjenesten
er fortsatt ikke tilstrekkelig utbygd de fleste steder. Dette ansvaret
kan ikke delegeres til lokale avtaler med kommunene. Helsedirektoratets
kvalitetskrav til fødselsomsorgen påpeker behovet for døgnkontinuerlig vaktberedskap
og følgetjeneste, der det er halvannen times reisevei til fødestedet.
Følgetjenesten skal håndtere eventuelle transportfødsler, og samtidig ivareta
behov for overvåking og trygghet underveis. Direktoratet legger
til grunn at følgetjenesten med vaktberedskap skal være jordmor
eller lege med tilstrekkelig kompetanse innen fødselshjelp. Ambulansepersonell
er ikke kvalifiserte fødselshjelpere. De melder at de ofte føler
seg utrygge i møtet med fødende kvinner. Luftambulanse er heller
ikke pålitelig som akutthjelp, på grunn av tidvis vanskelige vind og
værforhold. Spesielt i nord, der også avstandene mellom fødesteder
er størst. Halvparten av landets kommuner mangler jordmor. Dersom
kommunale jordmor-ressurser skal være en beredskap ved transportfødsler,
må denne styrkes betydelig. Jordmorforbundet mener landets myndigheter
bryter kvinners grunnleggende menneskerettigheter når de ikke ivaretar
forpliktelsen de har til å sikre kvinners og spedbarns liv og helse
med en tilfredsstillende fødselsomsorg. Fødende må sikres
tilgang til jordmor. Helseforetakenes ansvar for følgetjenesten
må tydeliggjøres og følges opp.»
Disse medlemmer mener at det
var en stor svakhet ved Nasjonal helse- og sykehusplan at fødetilbudene
var svært lite omtalt. Disse
medlemmer mener det er selvsagt at når antallet fødesteder er
redusert drastisk, må det være et minstekrav at tjenestene utenfor
sykehusene styrkes tilsvarende, herunder følgetjenesten.
Disse medlemmer mener at selv
om antallet transportfødsler er relativt lavt totalt sett, må det
alltid være et mål å redusere denne typen fødsler. Ser man utviklingen
i transportfødsler over et lengre tidsperspektiv, har dette økt
betraktelig i Norge, med en fordobling over om lag 30 år (studie
1999–2013, Gunnarsson, m.fl. 2013). Antall fødesteder har i samme
periode blitt betydelig redusert, mens overnatting på hotell eller
andre typer tilbud i nærhet til fødestedet har blitt vanligere.
Transportfødslene skjer også som følge av store avstander, men de
senere årene har man også sett at de store byene har fått en større andel
av transportfødslene, noe som blant annet forklares med at de fødende
venter for lenge hjemme når klinikkene er fulle. Disse medlemmer viser til
at Den norske jordmorforening oppgir at det ifølge Medisinsk fødselsregister
var 101 ufrivillige fødsler utenfor institusjon i Oslo og Akershus
i 2015 (Romerikes Blad 22. mai 2017). Dødeligheten for barn født utenfor
sykehus er over dobbelt så høy som for dem som fødes på sykehus
(Gunnarsson, m.fl. 2013). I sykehusene er tallene for dødelighet
under fødsel forbedret over år, mens tallene for dødelighet under fødsler
utenfor sykehus ikke har hatt en slik forbedring (Gunnarsson, m.fl.
2013).
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en trygg fødselsomsorg
i tråd med kvalitetskrav til fødselsomsorgen satt i nasjonal veileder,
og stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at andelen uplanlagte
fødsler utenfor institusjon har ligget konstant på 0,6–0,7 prosent
av alle fødsler. Ifølge informasjon fra de regionale helseforetakene
er det ingen økning i ikke-planlagte fødsler utenfor sykehus, og
at disse har ligget ganske stabilt på ca. 400 fødsler per år fra og
med 2010 til og med 2014. Antallet transportfødsler har vært synkende
de siste årene.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp om at familier,
uavhengig av bosted, skal sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud
i henhold til de nasjonale kvalitetskravene satt til fødselsomsorgen.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens
eget ønske, og ikke økonomisk betinget. Ingen skal skrives ut til
et for dårlig tilgjengelig kommunalt barseltilbud.»
«Stortinget
ber regjeringen fremskaffe en nasjonal oversikt over følgetjenesten
for gravide og sørge for at det iverksettes tiltak der helseforetakenes
ambulansetjeneste ikke gir nødvendig beredskap for følge av gravide
til fødestedet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har også
merket seg medieoppslagene om situasjonen for føde og
barsel ved Ahus. Med kort liggetid på sykehus er flertallet spesielt opptatt
av at kvinner opplever både fødsel og den første barseltiden på sykehus
som god og trygg. At fødekvinnen skal ha trygghet for at jordmor
er til stede i aktiv fødsel, er et tydelig krav, både i retningslinjene
og uttrykt tydelig fra helse- og omsorgsministeren, og flertallet forventer
at sykehus med fødeavdelinger følger opp de føringene som ligger
i både retningslinjer og oppdragsdokumenter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at siden Høyre og Fremskrittspartiet
inntok regjeringskontorene i 2013, har regjeringen styrket sykehusene
med nesten 8,5 mrd. kroner, til totalt 141 mrd. kroner i inneværende år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er helseforetakene
som har ansvaret for å sikre forsvarlig bemanning på fødeinstitusjonene. Antallet
fødsler varierer fra dag til dag, og gjennom året, og kan i liten
grad planlegges. Flertallet mener
helseforetakene derfor må utvikle systemer for bemanningsplanlegging
som gjør det mulig å håndtere store svingninger i aktivitet og pasientbelegg.
Flertallet viser videre til
at ansvaret for følgetjenesten for fødende med lang vei til fødeinstitusjon
i 2010 ble overført fra kommunene til de regionale helseforetakene.
Dette har ført til et mer forutsigbart tilbud, og kan være en av
årsakene til at antallet transportfødsler er redusert fra 223 i
2000 til 103 i 2015. Flertallet viser
til at selv om transportfødsel selvsagt ikke er ønskelig fra den
fødende eller jordmors ståsted, viser studier at fødselen heldigvis oftest
forløper uten medisinske komplikasjoner.