2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (industrimeldingen).

Komiteen viser til at næringskomiteen gjennomførte høring om industrimeldingen onsdag 19. april 2017. Det var 27 høringsinstanser som deltok på høringen.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem den første industrimeldingen siden 1981. Komiteen viser til at meldingen ser på hvilke muligheter og utfordringer industrien nå står overfor som følge av blant annet klimautfordringen, ny teknologi, roboter og digitalisering.

Komiteen mener at Stortingets behandling av industrimeldingen skal være med på å legge føringer for hva slags industri- og verdiskapingspolitikk vi skal føre i årene som kommer. Norge har en stolt industrihistorie, og industrien bidrar til næringsutvikling over hele landet. For at sektoren skal ha gode og forutsigbare rammebetingelser i årene fremover, er det viktig at det legges politiske føringer som gjør at industrien er i stand til å utvikle seg og møte de endringer og utfordringer som har spilt seg ut nasjonalt og globalt. Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en melding som har ambisjoner om å legge til rette for vekst i både nye og eksisterende bedrifter, samt fremme Norge som et attraktivt land for industriell aktivitet. Komiteen viser til at industrien trenger satsinger på grønnere, smartere og mer nyskapende løsninger for å gi fremtidige arbeidsplasser, skatteinntekter og vekst.

Komiteen viser til at denne innstillingen i all hovedsak følger den strukturen som er brukt i industrimeldingen, og vil i det følgende bruke ordet «industrimeldingen» i henvisningen til Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for en aktiv og målrettet næringspolitikk, hvor vi satser på områder hvor vi har forutsetninger for å lykkes, og med myndigheter som en sterk partner for næringslivet. Disse medlemmer viser til at i en situasjon med den laveste sysselsettingsandelen på 20 år, hvor det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor, kreves det myndigheter som ikke nøler med å ta i bruk målrettede virkemidler for å bidra til vekst.

Disse medlemmer mener regjeringen har reagert for sent, for svakt og for lite målrettet i møte med økende ledighet.

Disse medlemmer viser til at det under Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen har blitt skapt færre jobber totalt enn det ble skapt årlig under regjeringen Stoltenberg II. I 2016 gikk sysselsettingen i privat sektor ned, for første gang siden finanskrisen, og de foreløpige tallene fra 2017 viser fortsatt nedgang.

Disse medlemmer viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringens fremste prioritet har vært generelle skattekutt som øker forskjellene, fremfor målrettede satsinger som bidrar til å skape arbeidsplasser.

Disse medlemmer minner om at Stortinget tok initiativ til industrimeldingen, og at statsråden i svarbrevet av 4. desember 2014 til Stortinget ikke sa seg enig i behovet for en melding. Disse medlemmer viser til at flere av forslagene som fremmes i meldingen, burde vært gjennomført og trådt i kraft allerede, men må dessverre konstatere at få tiltak vil tre i kraft i denne fireårsperioden. Disse medlemmer er positive til at regjeringen nå i meldingen fremmer flere forslag som opposisjonen har fremmet i perioden.

Disse medlemmer viser til at Norge ikke kan være best på alt, men vi kan være verdensledende der vi har fortrinn. Derfor vil vi satse målrettet på strategisk viktige næringer med vekstpotensial, der vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn, og der det er store samspillseffekter med teknologi og kompetanse på tvers av næringer. Vi vil sette inn en større del av fellesskapets innsats på disse områdene og samordne virkemiddelapparatet bedre. Målet er at myndigheter, utdanning og forskning, frivillige og næringslivet spiller bedre på lag slik at innovasjonstempoet og verdiskapingen øker. Disse medlemmer mener stortingsmeldingen burde hatt en tydeligere prioritering av hvor Norge skal satse.

Disse medlemmer viser til at ulike næringer har ulike behov, og at en aktiv næringspolitikk bidrar til å utløse næringers potensial. Det krever myndigheter som er aktive og villige, men dessverre mangler meldingen konkrete forslag for viktige norske vekstnæringer. Disse medlemmer mener at ambisjonen om å ta ressursene våre i bruk, både på land og i havet, bør kjennetegne norsk industripolitikk. Disse medlemmer viser til behandlingen av skogmeldingen, jf. Innst. 162 S (2016–2017), og mener regjeringen i industrimeldingen nok en gang lar en sjanse gå fra seg til å føre en aktiv næringspolitikk som bidrar til å utløse vekstpotensialet i bioøkonomien generelt og skogindustrien spesielt. Disse medlemmer viser til at dette kun er eksempler på næringer som ikke har fått nødvendig politisk oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått en nedbygging av norsk romindustri, kuttet i mineralkartleggingen og ennå ikke fulgt opp Stortingets vedtak om en strategi for grønne datasentre, og viser blant annet til forslag i Dokument 8:122 S (2015–2016), Dokument 8:41 S (2016–2017) og Dokument 8:36 S (2015–2016). Disse medlemmer ønsker å målrette innsatsen og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet og rette innsatsen inn mot satsing på strategisk viktige næringer der (i) vekst- og verdiskapingspotensialet er stort, (ii) vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn, og (iii) det er store samspillseffekter med teknologi og kompetanse på tvers av næringer.»

Disse medlemmer viser til at helsenæringen er en dobbel mulighet for Norge. På den ene siden kan næringen løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene. På den andre siden kan helse bli en viktig næring med eksport til et globalt marked, mens inntekter fra andre store eksportnæringer avtar. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg IIs næringsmelding, Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere pekte på helse- og velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for Norge. Disse medlemmer er kritiske til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen trakk denne meldingen og at arbeidet stoppet opp. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:24 S (2015–2016) og alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til forslagene fremsatt under behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) og alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Norge har konkurransefortrinn som bør utnyttes bedre. I tillegg til sterke forskningsmiljø har vi unike helseregisterdata, biobanker og fødselsnummer som gjør oss i stand til å følge utviklingstrekk, stor villighet i befolkningen til å delta i utprøving og ikke minst et sterkt offentlig helsevesen som gjør det mulig å dele på kunnskap på en effektiv måte. Men vi mangler sterke industrilokomotiv slik vi har innenfor andre bransjer der vi har lyktes. Disse medlemmer viser til god vekst i bransjen, men at det trengs tydeligere politisk lederskap for å forsterke den.

Disse medlemmer viser til at den raske teknologiske utvikling gir store muligheter til bedre helse og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer har som mål at Norge blir en pionernasjon innenfor e-helse og at vi innen 2025 – på under åtte år – blir det ledende landet i Europa.

Disse medlemmer viser til at en satsing på helsenæring kan gi nye arbeidsplasser der det offentlige allerede kjøper tjenester fra det private, men at det kreves politisk ledelse hvor flere departementer må involveres.

Komiteen ønsker at det fremmes en helseindustrimelding som adresserer følgende punkter som et minimum:

• Utnytte Norges fortrinn og ha som mål at Norge blir ledende i Europa på e-helse innen 2025.

• Et tydeligere innovasjonsmandat for hele helsesektoren og sørge for mer innovasjon i offentlige anskaffelser, slik at hjemmemarkedet styrkes.

• Bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre.

• Sørge for at forskningen når pasientene gjennom sterkere kultur og bedre insentiver for kommersialisering.

• Styrke tilgangen til risikokapital.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»

Komiteen viser til at norsk helseindustri har hatt god vekst på 2000-tallet og er blant de mest forsknings- og kunnskapsintensive næringer vi har. Et nært og godt samarbeid mellom blant annet næringsliv, utdannings- og FoU-miljøer, helse- og omsorgstjenestene, brukere og ideelle organisasjoner kan gi grunnlag for innovasjon og utvikling av nye varer og tjenester. I 2014 omsatte helseindustrien for 48 mrd. kroner og eksporterte for 20 mrd. kroner.

Komiteen peker på at innovasjon, FoU, teknologi og kompetanse er viktige elementer for utvikling av legemiddel- og helseindustrien. Sterk satsing på digitalisering og «muliggjørende teknologier» er helt nødvendig for å kunne dekke opp behovene som følger blant annet av eldrebølgen og ulike typer alvorlige sykdommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at næringsaktører innenfor helse- og omsorgssektoren har uttrykt tilfredshet med at regjeringen vil vektlegge denne typen virkemidler.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Norge har et uforløst potensial i koblingen mellom råvareindustri og design- og merkevaredrevet industri, særlig eksemplifisert ved møbelindustrien. Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å bidra til tettere kobling mellom design- og merkevaredrevet industri og råvareindustrien.»

Dette flertallet understreker viktigheten av et kontinuerlig forenklingsarbeid og viser til at om lag halvparten av de 12,5 mrd. kroner i innsparing regjeringspartiene viser til for perioden 2011–2017, er forenklinger gjennomført eller vedtatt under regjeringen Stoltenberg II, jf. Dokument nr. 15:1030 (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en av Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringens fremste prioriteter er å drive en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk for å skape verdier, vekst og arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at denne regjeringen styrker satsingen på forskning og innovasjon og senker skatter og avgifter for vanlige folk og for norske bedrifter. Det vil styrke konkurransekraften og omstillingsevnen og skape nye og trygge arbeidsplasser for fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen de siste fire årene har jobbet aktivt for å bedre rammebetingelsene for dette landets næringsliv og industri. Flertallet vil peke på at industrimeldingen begrunnes i hovedsak ut fra tre forhold: bærekraft og klima, omstilling og teknologiutvikling.

Flertallet ønsker at næringslivet skal bruke mer av tiden på næringsvirksomhet og mindre tid på oppfølging av regelverk og rapportering, som ofte går på bekostning av det å skape verdier og arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens mål om å redusere næringslivets årlige kostnader til byråkrati og andre påbud med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.

I den sammenheng viser disse medlemmer til det omfattende forenklingsarbeidet som er gjort i denne regjeringsperioden. Regjeringen la nettopp frem forenklingsforslag i aksjeloven som sparer næringslivet for mellom 1,3 og 2,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen per mars 2017 har gjennomført 68 forenklingstiltak, herunder eksempelvis forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle forhold, elektronisk stiftelse av aksjeselskap, forenklede offentlige anskaffelser samt forenklinger i A-ordningen. Nå kan registrering av alle rapporteringspliktige endringer i et aksjeselskaps liv – fra oppstart til avvikling – gjøres elektronisk. Regjeringen har i tillegg gjennomført forenklinger i bokføringsregelverket, og rapportering av lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk gjøres nå månedlig i et elektronisk skjema i stedet for i fem skjemaer med forskjellige frister til flere etater. Disse medlemmer viser til at dette bare er noen av de viktigste forenklingstiltakene denne regjeringen har gjennomført, og til nå har disse spart næringslivet for om lag 12,5 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at denne regjeringen og samarbeidspartiene har gjort et historisk løft innenfor samferdselssektoren. Vedlikeholdsetterslepet på veg har blitt redusert, det er blitt satset kraftig på jernbane, regjeringen har iverksatt en treårig forsøksordning med tilskudd for godsoverføring fra veg til sjø, og kollektivtransporten i byområder er blitt bedre. Flertallet viser til at dette styrker konkurranseevnen til næringslivet og knytter regionene tettere sammen.

Flertallet viser videre til regjeringens og samarbeidspartienes fremtidsrettede skattepolitikk som løfter, og ikke hemmer, næringslivet. I den sammenheng viser flertallet til at det samlede skatte- og avgiftsnivået er redusert med om lag 21 mrd. kroner. Dette gagner spesielt de små- og mellomstore bedriftene i en startfase der de kan bruke sine ressurser på verdiskapning og ikke på overbeskatninger som hemmer utvikling.

Langsiktighet og kvalitet innenfor høyere utdanning og forskning er viktig for å sikre verdiskapning og innovasjon i industrien. Flertallet viser i den sammenheng til regjeringens og samarbeidspartienes satsing på området. I tillegg har regjeringen lansert fagskolemeldingen, samt Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Flertallet viser også til stor realvekst innenfor forskning og utvikling i denne stortingsperioden, og at det nå for første gang brukes mer enn 1 pst. av BNP på offentlig finansierte FoU-tiltak.

Flertallet viser til at regjeringen har gjort flere tiltak for å styrke kunnskapen om hvilke virkemidler som har høyest effekt, og hvordan virkemidlene for innovasjon kan forbedres. Samfunnsøkonomisk analyse har kartlagt de innovasjonspolitiske virkemidlene i Norge og sett på samspillet mellom ulike virkemiddelaktører, og Statistisk sentralbyrå har analysert effekten av utvalgte innovasjonspolitiske virkemidler. Innspillene har styrket kunnskapsgrunnlaget som blant annet brukes i arbeidet med de årlige prioriteringene i budsjettet. Det planlegges ikke noen ytterligere gjennomgang av virkemiddelapparatet nå. SSBs rapport «Innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler» viser for øvrig at regjeringens prioritering av virkemidler har gitt gode resultater både i antall arbeidsplasser, økt verdiskaping og økt omsetning for næringslivet.

Flertallet viser til at regjeringen har fremmet en maritim strategi, en havstrategi, en reiselivsmelding, en gründerplan, styrket nettolønnsordningen mer enn noen gang og styrket Enova. Flertallet viser til at dette bare er noen av de grep som er gjort for å føre en målrettet og aktiv næringspolitikk.

Med tanke på sysselsetting viser komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet til at det under denne regjeringen har blitt skapt jobber hvert år, til tross for det største oljeprisfallet på 30 år. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det 47 000 færre sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen i 2016 enn i 2013. Samtidig viser beregninger fra Finansdepartementet at det er blitt om lag 60 000 flere sysselsatte i andre jobber i privat sektor og 26 000 flere sysselsatte i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at regjeringens politikk for vekst og omstilling virker. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har ført den politikken som næringslivet selv har etterlyst, og regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet har snudd en krevende situasjon til positive forventninger og nedgang i arbeidsledighet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at industrien er svært viktig for verdiskaping og arbeidsplasser. Norsk industri har, basert på bruk av naturgitte forutsetninger og høy kompetanse, lagt mye av grunnlaget for det velferdssamfunnet vi i dag har. Disse medlemmer mener at industri også er viktig for utvikling av ny teknologi, og da særlig teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn. Disse medlemmer peker på at norsk industri har teknologisk og industriell kompetanse til å levere løsninger for ny fornybar energi, og at industrien således er en nødvendig bidragsyter til å løse nye, store miljø- og klimautfordringer. Disse medlemmer viser til at når petroleumsinntektene avtar, vil vi være avhengige av en konkurransekraftig og grønnere industrinæring.

Disse medlemmer vil peke på at norsk industri er mangfoldig, fra store hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn til små og mellomstore virksomheter og stadig nye initiativ fra gründere. Disse medlemmer mener at dette er noe vi skal bevare, og at det må legges til rette for et fortsatt mangfold av bedrifter.

Disse medlemmer vil peke på at gode og forutsigbare rammebetingelser er viktig for norsk industri. Disse medlemmer viser til at dette var noe av bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti foreslo en egen industrimelding i Dokument 8:28 S (2014–2015). Disse medlemmer viser videre til at store deler av industrien vår konkurrerer i et internasjonalt marked. Disse medlemmer peker på at vilkår i Norge som utformes helt ulikt de vilkårene utenlandske aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens at virksomheter legges ned eller fortrenges av nyetablert kapasitet i land med bedre rammevilkår. Disse medlemmer visere videre til at dette kan føre til tap av arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting, kompetanse og forskning/teknologiutvikling. Disse medlemmer mener at dette understreker betydningen av at vi sikrer forutsigbare rammevilkår, og av at hele industrien nå sees på under ett i denne meldingen. Disse medlemmer vil også understreke at EØS-avtalen er viktig for norsk industri. Disse medlemmer viser til at 80 pst. av vår eksport går til EU, og at EØS-avtalen gir oss full tilgang til vårt viktigste marked.

Disse medlemmer viser til at formuesskatt på arbeidende kapital lenge har vært en utfordring for norske bedrifter. Disse medlemmer viser at reduksjonen gjort i formuesskatten for arbeidende kapital i løpet av denne perioden er viktig for å trygge arbeidsplasser, gjøre det enklere for bedrifter i oppstartsfasen og gi rom for økte investeringer i bedriften. Disse medlemmer er derfor glad for at formuesskatt på arbeidende kapital har blitt redusert.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at vi bygger industrivirksomhet og verdiskapning ut fra norske ressurser, og mener at det er stort potensial i å utnytte naturressursene våre. Disse medlemmer mener at industripolitikken må utformes slik at vi møter morgendagens behov og gir norsk industri gode forutsetninger for å utvikle seg for fremtiden. Disse medlemmer viser til at det trengs kompetent arbeidskraft for å legge til rette for dette, i tillegg til at industrien må ha omstillingsevne i møte med økt digitalisering og robotisering. Disse medlemmer vil understreke at fremtidens industri må være nytenkende, nyskapende og smart i møte med nye behov, teknologisk utvikling og konkurranse. Disse medlemmer vil vise til at det også er viktig å legge til rette for mer samarbeid og kunnskapsutveksling mellom ulike næringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen for norsk næringsliv av at vi har en selvstendig valuta og ikke har euro i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen understreker kronekursens betydning for å få ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land som er rikt på naturressurser og kunnskap. Dette er fortrinn som kan brukes til å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser og til å utvikle ny klimavennlig teknologi. Sosialistisk Venstreparti vil føre en aktiv næringspolitikk for å omstille Norge til en grønnere framtid. På sikt kan ikke Norge lenger basere seg på olje- og gassinntektene. De beste erfaringene fra norsk olje- og industripolitikk og -historie viser at vi kan utvikle nye arbeidsplasser og verdier som kommer alle til gode. Klimavennlig industri har i mange år vært et konkurransefortrinn, og dette fortrinnet vil bli stadig viktigere. Stadig flere viktige deler av næringslivet ser at kun nullutslipp er godt nok, og at klimavennlig industri er et konkurransefortrinn. Nabolandene våre har offensive fornybarsatsinger. Norge må ikke bli hengende etter, men være i forkant og sikre at flere grønne arbeidsplasser etableres.

2.2 Generelt – norsk næringsliv og industri

Komiteen slutter seg til regjeringens mål om at vi trenger en næringspolitikk som fører til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammevilkår. Komiteen understreker også at det er viktig at næringspolitikken utformes i tråd med den tiden og verdenen vi lever i. Gårsdagens løsninger vil ikke være tilstrekkelige for dagens og morgendagens utfordringer. Komiteen viser til viktigheten av å tenke smartere og være mer nyskapende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener et annet hovedmål for næringspolitikken bør være å trygge og skape arbeidsplasser, slik at man får arbeid for alle.

Komiteen viser til at Norge i en årrekke har vært et sentralt land med hensyn til teknologi og industri. Norge har sterke og viktige industrimiljøer spredt over hele landet.

Komiteen peker på at industrien kan spille en viktig rolle for å løse de store samfunnsutfordringene de neste tiårene, herunder mat- og vannsikkerhet, smarte byer, søppelhåndtering, nye transportsystem, ren energi og samfunnssikkerhet ,for å nevne noe.

Komiteen viser til at Norge er en liten, åpen økonomi, at vår handel med utlandet har gitt store gevinster, og at industrien har vært, og er, med på å bygge vår felles velferd. Det er viktig at eksisterende industrimiljøer og bedrifter bygges videre på, i tillegg til at vi må satse på ny og lønnsom næringsvirksomhet som bidrar til høy samlet verdiskaping. Komiteen viser videre til at vi har mange sterke industrimiljøer, og industriens utvikling følger de lange linjene i vår historie knyttet til utnyttelse av våre rike naturressurser, vår evne til å omstille oss kontinuerlig og kunnskapsoverføring mellom næringer og utnyttelse av markedsmuligheter. Komiteen mener at vi som samfunn trenger bedrifter som klarer å utnytte gode samlede rammevilkår, kompetent arbeidskraft og omfattende teknologi- og markedsmuligheter til å skape ny virksomhet og arbeidsplasser i Norge. Dette omfatter eksisterende, men også nye bedrifter.

Komiteen konstaterer at fallet i oljeprisen har ført til at en rekke arbeidstakere, særlig på Sør-Vestlandet, som hadde faste, trygge arbeidsplasser, nå har mistet inntekten sin. Det er, og har vært, en krevende tid for norsk økonomi. Komiteen viser til at det er viktig at fremtidens industripolitikk også legger til rette for at næringslivet kan omstille og utvikle seg. Behovet for omstilling vil øke, noe som vil skape både utfordringer og muligheter.

Komiteen viser til at omstilling er reglen og ikke unntaket i norsk næringsliv, særlig for industrien. Norske næringer og bedrifter har alltid måttet endre seg. Dagens industri ser eksempelvis helt annerledes ut enn for 40 år siden, og dette har vært med på å gjøre næringslivet mer innovativt og produktivt. Som det kommer frem i meldingen, har omstillingen over tid bidratt til en formidabel produktivitetsvekst i industrien.

Komiteen viser til at meldingen legger opp til at Norge fortsatt skal være en ledende teknologi- og industrinasjon for å sørge for at bedrifter skal være lønnsomme og skape verdier og jobber.

Komiteen peker på at Stortinget gjennom Innst. 266 S (2014–2015) har anmodet regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår. Komiteen viser til at innstillingen trekker frem tre aktuelle temaer for meldingen:

• Industriens rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet.

• Kompetanseoverføring mellom næringer, særlig med tanke på omstilling fra petroleumsrelatert industri.

• Effektivisering og avanserte produksjonsformer.

Komiteen mener at industripolitikken må se hele landet. Privat eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv. Statlig eierskap er likevel viktig for å sikre nasjonalt eierskap til strategisk viktige selskaper og teknologier. Komiteen vil videreutvikle bruken av statlig eierskap for å sikre dette.

2.3 Omstillingsevne

Som nevnt tidligere viser komiteen til at omstilling er regelen, ikke unntaket, i norsk næringsliv. Komiteen viser til at det i den tiden vi nå lever i, med tanke på situasjonen i norsk økonomi, er særlig viktig at næringslivet er i stand til å omstille seg.

Industrien har alltid vært i endring og omstilling – dette er ikke noe nytt. Med tanke på digitalisering og robotisering vil imidlertid takten øke i årene fremover. Industrimeldingen viser til at om lag 10 pst. av jobbene forsvinner hvert år, samtidig som om lag tilsvarende nye skapes. Som det kommer frem i meldingen, rapporterer 40 pst. av arbeidstakerne om substansiell restrukturering eller omorganisering av sin arbeidsplass de siste årene. Komiteen viser til at dette må utnyttes positivt. Når lønnskostnader får mindre å si, vil andre forhold veie tyngre. Det betyr at en del industri kan flagges hjem – dog uten at det nødvendigvis følger med seg mange arbeidsplasser som tidligere ble flyttet ut av landet. Komiteen viser i denne sammenheng til at hjemflagging av industriarbeidsplasser allerede er i gang, noe som bl.a. var et tema på NHOs årskonferanse i januar 2017.

Komiteen viser til at god omstillingsevne gir lavere kostnader for industrien, og at omstillingsevnen har stor betydning for inntekts- og velferdsnivået på lang sikt. Det er også helt sentralt at næringslivets konkurransekraft er avhengig av evnen til å kunne omstille seg. Komiteen viser til at et omstillingsdyktig næringsliv fordrer omstillingsdyktige ansatte. I så henseende er tverrfaglighet verdifullt, særlig knyttet til eksempelvis god IKT- og digitaliseringskompetanse.

Komiteen vil understreke at Norge opp gjennom historien har måttet omstille seg. De siste 50 årene har næringslivet utviklet og endret seg for å imøtekomme den stadige teknologiske utviklingen. Komiteen viser til at dette i mange sammenhenger har ført til innovasjon og effektivisering. Som det kommer frem i meldingen, har dette vært med på å erstatte bedrifter som er uproduktive og ulønnsomme med bedrifter som er mer produktive og lønnsomme.

Komiteen peker på at norsk næringsliv har klart å hevde seg i tider der internasjonal konkurranse har utfordret flere felt for næringslivet, og særlig for industrien. Komiteen viser derfor til viktigheten av at omstillingen er avhengig av en kompetent arbeidskraft som kan mestre endring og skaffe nye inntektskilder. Omstilling blir særlig viktig i tiden som kommer med hensyn til aldrende befolkning, lavere produktivitetsvekst, lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen og teknologiutviklingen.

Med hensyn til situasjonen på Sør- og Vestlandet, der mange har mistet jobbene sine som et resultat av fallet i oljeprisen, viser komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, til regjeringens arbeid med tiltakspakker for å sikre høy sysselsetting og lav ledighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har reagert for sent, for svakt og for lite målrettet i møte med økende ledighet.

Komiteen viser til viktigheten av det arbeidet som gjøres fra politisk hold for å få gjennomført den nødvendige omstillingsprosessen. Komiteen viser til at statens viktigste rolle er som regulatorisk tilrettelegger gjennom lover, forskrifter og andre føringer. God dialog med næringslivet er i denne sammenheng svært viktig for å legge de beste rammebetingelsene for hvordan næringslivet skal omstille seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen burde vært tidligere ute med å reagere da arbeidsledigheten på Sør- og Vestlandet begynte å øke, og at den burde vært møtt med kraftigere og mer målrettede tiltak. Disse medlemmer er bekymret over at for få av midlene fra regjeringens krisepakke ser ut til å har gått direkte til de 64 krisekommunene, som lokalaviser i regionen har dokumentert, samtidig som mange i regionen fremdeles er langtidsledige.

Disse medlemmer mener også at utvidelsen av permitteringsregelverket var viktig for å sikre flere trygg jobb i usikre tider og for å bevare kompetansen i bedriftene. Disse medlemmer er bekymret for å få en utvikling der bedriftene som har sagt opp ansatte, velger å leie inn disse midlertidig igjen i medgangstider, i stedet for å ansette folk i faste og tryggere stillinger og sikre at kompetansen bevares i bedriftene. Et fleksibelt permitteringsregelverk er viktig for å forebygge det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen jobber altfor sakte med å omstille Norge til fornybarsamfunnet. Det er umulig å lykkes med omstilling fra en oljedominert økonomi samtidig som man gir full gass for mer oljeutvinning, som er regjeringens strategi i dag. Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti i flere tiår har vært kritisk til det høye utvinningstempoet på norsk sokkel, som har gjort norsk økonomi svært oljeavhengig, og som nå gjør omstillingen mer krevende. Dette medlem mener at en reell omstilling betyr å velge noe bort for å prioritere noe annet. Derfor mener dette medlem det er fornuftig å vri satsingene innenfor Forskningsrådet og Innovasjon Norge fra olje- og gassprosjekter over på andre deler av næringslivet, slik Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det bør legges mer ressurser inn i å overføre kompetanse fra olje- og gassnæringen til andre næringer. Flertallet viser til at Abelia, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Tekna har foreslått et program for teknologioverføring fra olje- og gassvirksomheten. Norsk næringsliv har store, uutnyttede teknologiske muligheter fra denne typen teknologioverføring. Flertallet mener at programmet bør få økt støtte for å få fart på omstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en slik teknologioverføring må være drevet av bedrifters behov og etterspørsel. Det finnes en rekke virkemidler for å støtte slik teknologioverføring når behovet og etterspørselen er der fra andre bransjer. Disse medlemmer vil påpeke at det også er viktig at oljebransjen selv ser markedspotensialet i sin egen teknologi og legger til rette for å utvikle den slik at den kan bli nyttiggjort av andre bransjer.

2.4 Norsk økonomi

Komiteen viser til at Norge har stor velstand og nyter godt av de rikdommene som olje- og gassnæringen har gitt oss. I tillegg til dette er Norge rikt på øvrige naturressurser. Utnyttelsen av dette i et internasjonalt marked har vært avgjørende for den norske økonomiske veksten. Norge har nytt godt av globaliseringen og internasjonal handel, og det skal vi også gjøre i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen systematisk har undervurdert ledighetssituasjonen og vært for sent ute med for lite kraftfulle tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og samarbeidspartiene har hatt et bredt og tydelig fokus på ledighetssituasjonen og har gjennomført en rekke tiltak knyttet til arbeid, aktivitet og omstilling. Flertallet viser videre til at regjeringen har som mål at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til, og fortsetter innsatsen for å støtte opp under vekst i norsk økonomi. Budsjettet for inneværende år inneholder en målrettet tiltakspakke mot ledighet på til sammen over fire mrd. kroner. Flertallet viser til at regjeringens og stortingsflertallets økonomiske politikk, med reduserte skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning og infrastruktur, legger et godt grunnlag for omstilling av både næringsliv og offentlig sektor, samt nye arbeidsplasser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at olje- og gassnæringen er landets største næring, og den har vært svært viktig for den økonomiske veksten i flere tiår. Økt etterspørsel fra petroleumsnæringen har vært en viktig forutsetning for dette, i tillegg til at næringen har skapt en rekke lønnsomme og produktive arbeidsplasser over store deler av landet. Dette flertallet viser til at olje- og gassnæringen fremdeles vil være svært viktig for norsk næringsliv og økonomi i årene som kommer.

Dette flertallet har merket seg at olje- og gassnæringen, gjennom samarbeidsarenaen KonKraft, har satt i gang et nytt industriprosjekt «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring» hvor formålet er å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og global konkurransekraft for den norske olje- og gassnæringen på lang sikt. Dette flertallet mener det er viktig at olje- og gassnæringen og leverandørindustrien sikrer at kostnadsreduksjoner og tiltak fører til reelle, varige og langsiktige endringer og sikrer et aktivitetsnivå som opprettholder og videreutvikler den norske kompetanse- og leverandørklyngen. Det vil også bidra til å sikre staten fremtidige inntekter. Dette flertallet har i tillegg merket seg at det er et mål for prosjektet å øke bruken av digitale løsninger, automatisering og robotisering. Det ligger betydelige forbedringsmuligheter i å redusere overlapping, doble aktiviteter, tidstap og kostnader mellom aktørene. Dette flertallet har også merket seg at Olje- og energidepartementet har støttet prosjektet med 2,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at fallet i oljeprisen de siste årene har medført merkbare konsekvenser for norsk økonomi, noe som gjør omstillingsprosessen viktigere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at olje- og gassindustrien har bidratt til å skape arbeidsplasser og gitt Norge store inntekter, men utvinning og bruk av fossil energi har også store skadevirkninger. Klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, men aller hardest rammes mennesker i fattige land. Verden har allerede funnet mer olje, kull og gass enn klimaet tåler å hente ut om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti sier nei til å gi oljeindustrien nye letetillatelser.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at fornybar energi i stadig større grad utkonkurrerer fossil energi på pris. Vi har allerede fått merke i norsk økonomi hvordan en nedgang i lønnsomheten i oljesektoren påvirker arbeidsledighet og vekst. Det er avgjørende for Norge å klare å omstille seg fra et fossilt til et fornybart samfunn så raskt som mulig.

Disse medlemmer vil heller satse aktivt på å utvikle andre deler av det norske næringslivet, blant annet ved å legge til rette for å ta i bruk verdifull kompetanse fra dyktige fagarbeidere fra oljenæringen i andre næringsområder. Disse medlemmer vil føre en næringspolitikk som bidrar til at leverandørindustrien får flere oppdrag fra andre næringer.

2.5 Trepartssamarbeid og lønnskostnader

Komiteen viser til viktigheten av et trepartssamarbeid som fungerer godt. Komiteen viser til at et organisert arbeidsliv med blant annet trepartssamarbeid og den nordiske modellen har vært, og fortsatt er, en viktig faktor i norsk bedriftskultur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at lønnskostnadene i industrien i Norge fortsatt er en god del høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere. Den moderate lønnsveksten i fjor har ført til reallønnsnedgang i Norge for første gang på svært lenge. Lønnskostnader for ingeniører i Norge er imidlertid relativt lave sammenlignet med mange andre land. Flertallet viser til at relativt lav lønn for høykompetent arbeidskraft også er et konkurransefortrinn, og særlig vil være det i fremtiden når den teknologiske utviklingen går i retning av en mer formalkompetansetung industrisektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den nordiske modellen i arbeidslivet er kjennetegnet av høy sysselsetting, høy organisasjonsgrad, utbygde velferdsstater, høy grad av likhet og godt partssamarbeid. Det har gitt trygghet i arbeidslivet. Nå er det flere utviklingstrekk som utfordrer denne modellen, som veksten i omfang av sosial dumping, nedgang i organisasjonsgrad og økende forskjeller i samfunnet. Disse medlemmer mener det vil være viktig å styrke den nordiske modellen framover, slik at det norske næringslivet kan beholde et av sine viktigste fortrinn.

En god næringspolitikk må sikre rettferdige konkurranse- og driftsvilkår for hoveddelen av næringslivet som driver lovlig og seriøst. Disse medlemmer mener det trengs tydeligere sanksjoner mot useriøse bedrifter som driver kriminell aktivitet.

Disse medlemmer peker på at en sterk fagbevegelse og sentrale lønnsoppgjør har bidratt til den lønnskompresjonen som kjennetegner den norske modellen. Lønnskompresjon innebærer at de fleste får økt lønn samtidig som lønnen på toppen blir holdt igjen. Disse medlemmer peker på at dette har to heldige effekter. For det første gjør dette arbeidskraft dyrere, noe som gjør det mer lønnsomt for næringslivet å investere i produktivitetsfremmende teknologi. Dette øker produktiviteten i økonomien og bidrar til å frigjøre arbeidskraft til andre formål. For det andre er høykompetent arbeidskraft billigere enn den ellers ville vært, noe som også bidrar til vekst for høyproduktive næringer.

Disse medlemmer viser til at en svekkelse av kronen de siste fire årene, samtidig med lavere lønnsvekst i Norge, har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri. Dette er isolert sett positivt for norsk økonomi. Samtidig er det ikke et mål i seg selv med lavere reallønn. Disse medlemmer viser til beregninger utført av Senter for lønnsdannelse i rapport nr. 7-2017, som viser at arbeidstakeres andel av verdiskapningen i industrien har gått ned siden begynnelsen av 1980-tallet. Utviklingen i Norge sammenfaller med utviklingen i verden for øvrig og gjenspeiler svekket forhandlingsmakt for arbeidstakere. At en mindre andel av verdiskapningen tilfaller arbeidstakerne, er en viktig årsak til de økte økonomiske forskjellene i verden, med de store negative sosiale og økonomiske konsekvensene det innebærer.

Disse medlemmer vil peke på at det høye lønnsnivået i Norge gjenspeiler den høye produktiviteten i økonomien. Denne er igjen et produkt av ikke bare investeringer i teknologi og kunnskap, men også av positive eksternaliteter fra et samfunn med små forskjeller, høy grad av tillit og gode universelle velferdsordninger. Det er både viktig og rimelig at denne samfunnsbetingede merverdien tilfaller alle innbyggerne i landet.

Disse medlemmer viser til viktigheten av trepartssamarbeidet. Et organisert arbeidsliv har sikret moderate lønnsoppgjør og har, sammen med lav rente og lav kronekurs, ført til at ledigheten ikke har økt ytterligere, på tross av Høyre og Fremskrittspartiets passive politikk. I en vanskelig periode i norsk økonomi har den norske modellen sikret industriens konkurransekraft. Samtidig registreres det at denne modellen er under press. Organisasjonsgraden synker, og vi nærmer oss et punkt der de uorganiserte i Norge kan være i flertall. Å styrke det organiserte arbeidslivet er viktig for å sikre verdiskaping og jobbvekst i Norge. Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen gjør det motsatte, blant annet ved å la verdien av fagforeningsfradraget synke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle berørte parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører i samarbeidet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har styrt landet godt gjennom en krevende tid med oljeprissjokk og påfølgende omveltninger for arbeidslivet. Mange har fått ny jobb som følge av regjeringens aktive politikk som har involvert partene i arbeidslivet. For eksempel ble partene hørt i sitt ønske om en utvidet permitteringsordning. Med hensyn til fagforeningsfradraget mener disse medlemmer at det er bedre å gi skattelette til alle arbeidstakere og ikke kun til dem som er organisert i arbeidstakerorganisasjoner.

2.6 Et seriøst arbeidsliv

Komiteen viser til at arbeidslivet i Norge er preget av seriøsitet og lovlydighet, men det er eksempler på at useriøse aktører har etablert seg i markedene og bedriver kriminalitet i betydelig omfang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at et seriøst arbeidsliv er svært viktig, og selv om det er sannsynlig at arbeidslivskriminaliteten er større i andre bransjer enn i industrien, så er det ingen grunn til å tro at det ikke forekommer også her. Flertallet viser til at det har vært et tverrpolitisk ønske og fokus på dette området de siste årene, og at skiftende regjeringer har lansert strategier mot arbeidslivskriminalitet. Flertallet er opptatt av at dette arbeidet fortsetter i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etter snart fire år med en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet er det vanskelig å se spor av omfattende tiltak for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet. Disse medlemmer vil påpeke at et seriøst arbeidsliv både gir trygghet for den enkelte, men også øker samfunnets produktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser blant annet til Arbeiderpartiets 30 forslag for et seriøst og organisert arbeidsliv i Dokument 8:111 S (2016–2017) og Sosialistisk Venstrepartis representantforslag om tiltak for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping i Dokument 8:47 S (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at denne regjeringen har gjort mye for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet.

Flertallet viser til at regjeringen 13. februar 2017 la frem sin reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet. Flertallet viser videre til at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet skal videreføres, og det er behov for å styrke innsatsen ytterligere. Gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet videreføres en bred og felles innsats på dette området. Strategien som er lagt frem, trekker opp to hovedretninger for innsatsen: et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktører i det organiserte arbeidslivet og en bedret koordinering mellom de offentlige etatene slik at deres felles innsats blir så slagkraftig så mulig. Flertallet viser for øvrig til at regjeringen tidligere i vår har varslet en opptrapping mot kriminelle og dem som ikke driver seriøst i arbeidslivet. Flertallet viser i så henseende til de konkrete tiltakene som regjeringen har igangsatt herunder hyppigere bruk av uanmeldte kontrolltilsyn, mer målrettet kontrollvirksomhet samt igangsatt, samarbeid mellom forskjellige offentlige etater for å bedre kontrollmulighetene. I tillegg har regjeringen varslet at tiltak som stans av virksomheter, bøter, og å ta pengene gjennom utlegg eller arrest også skal tas hyppigere i bruk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er økende. Det er i ferd med å vokse fram en ny gruppe med underbetalte arbeidere, og arbeidsmarkedet deles mellom dem som har fast og dem som har midlertidig ansettelse. Denne utviklingen må stoppes, slik at det norske arbeidslivet kan være trygt for alle arbeidstakere.

Disse medlemmer viser til at bemanningsbransjen får en stadig større rolle i arbeidslivet, som for eksempel i verftsindustrien. Disse medlemmer er bekymret over konsekvensene denne utviklingen får for HMS, kompetanse, organiseringsgrad og sikkerhet. Ansatte med usikker tilknytting til arbeidsgiver har mindre rom for å varsle om problematiske forhold ved egen arbeidsplass enn fast ansatte. Det er problematisk for de ansatte, som får en mer usikker hverdag, men det er også problematisk for bedriftene, som får en dårligere kultur for å ta tak i egne utfordringer og mindre tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse medlemmer vil derfor jobbe for at flest mulig arbeidstakere kan være fast ansatte, og avvikle dagens åpning for kommersielle bemanningsforetak.

2.7 Teknologisk utvikling

Komiteen har merket seg at den teknologiske utviklingen skjer i et svært høyt tempo. Nye teknologiske løsninger har skapt, og vil også i fremtiden skape, helt nye varer, tjenester og forretningsmodeller.

Historien viser at teknologiske løsninger har vært med på å industrialisere produksjonen bort fra tradisjonell håndkraft til maskindrevne måter å produsere varer på. Teknologisk utvikling bidrar til økt velstand gjennom økt produktivitet og introduksjon av produkter som tilfredsstiller nye behov. Derfor introduserer den teknologiske utviklingen også nye arbeidsplasser. Robotisering og digitalisering er eksempler på sentrale teknologiske nyvinninger som industrien både må forholde seg til og ta i bruk knyttet til omstilling og innovasjon. Komiteen viser til at satsingen på teknologiske løsninger blir stadig viktigere i tiden som kommer. Ny teknologi har vært med på å endre økonomien og har vært – og vil være i fremtiden – viktige verktøy for å effektivisere og forenkle forretningsmodellene til norske bedrifter.

Komiteen har merket seg at viljen til å ta i bruk ny teknologi er stor. Det er imidlertid viktig at flere bedrifter kan teste ut nye ideer og løsninger. Komiteen viser til bevilgningen på 50 mill. kroner til nye testsentre for næringslivet, samt midler til muliggjørende teknologier som bioteknologi, IKT og nanoteknologi i statsbudsjettet for 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen for lenge siden skulle gått i tettere dialog med nærings- og arbeidslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner om hvordan Norge best kan gripe digitaliseringens muligheter og begrense ulempene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er likevel positive til at regjeringen følger opp forslaget om Digital21 og etablerer et samhandlingsforum, men disse medlemmer mener dette arbeidet bør gjøres mer grundig og forpliktende. Disse medlemmer ber regjeringen lage en trepartsstrategi for digitalisering av industri og næringsliv og etablere et eget program for digitalisering i industrien.

Komiteen viser til de store mulighetene som ligger i digitalisering. I mange tilfeller vil lovverket kunne legge hindringer for å ta i bruk ny teknologi. Komiteen viser til at eksempelvis utnyttelse av stordata og autonome og semi-autonome fysiske og digitale roboter vil gi store muligheter, samtidig som det kan reise regulatoriske utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti minner om forslaget om en «regulatorisk sandkasse» som et flertall stilte seg bak i forbindelse med Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, og savner oppfølging fra regjeringen på dette feltet. Disse medlemmer viser til at for et høykostland som Norge vil det være avgjørende å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi for å sikre arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ‘digital vask’ hvor lovverket evalueres opp mot nye teknologiske muligheter, slik som autonomi og stordata, og fremme forslag slik at innovasjonshindre fjernes.»

Komiteen viser til at en viktig konkurransebetingelse i fremtiden vil være tilgang til og eierskap av data. Komiteen viser til at de beste digitale tjenestene ofte er de med størst tilgang på data, og at disse tjenestene preges av nettverkseffekter; jo flere som bruker dem, jo bedre blir de. I en slik økonomi vil aktørene med tilgang på størst datamengder ha stor markedsmakt. Datadrevne tjenester kan også skape ekstra innlåsingseffekter hvor kostnadene ved å bytte fra én leverandør til en annen blir høye. Dette vil også være tilfelle for industrien, ettersom leveransene i større grad beveger seg mot tjenester og programvare. Komiteen viser videre til at norske selskaper i stadig større grad møter konkurranse fra globale plattformselskaper. Komiteen vil derfor be regjeringen vurdere hvordan konkurranseregelverket og håndhevingen av dette bør foretas i møte med dataøkonomien.

Komiteen viser til den raske utviklingen av Tingenes internett og mener Norge aktivt må bidra til å redusere sårbarheten og styrke sikkerheten. Komiteen ber regjeringen jobbe for internasjonale standarder og merkeordninger som sikrer at bedrifter og forbrukere kan ta trygge valg knyttet til internett-tilkoblede enheter og programvare.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at en viktig del i utviklingen av kunstig intelligens er språkforståelse for å kunne behandle ustrukturert informasjon. Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og ber regjeringen vurdere behovet for tiltak for å sikre det norske språks konkurransekraft.

2.7.1 Små bedrifter

Komiteen peker på at det er noen særlige utfordringer knyttet til de små bedriftene. Små bedrifter over hele landet er i mange sammenhenger svært viktige for verdiskapning og utvikling av innovative løsninger. Komiteen viser imidlertid til utfordringen knyttet til at Norge relativt sett har få store industribedrifter sammenlignet med mange land det er naturlig at vi sammenligner oss med. Store virksomheter er gjerne de første til å ta i bruk og utvikle ny teknologi, og store selskaper er ofte de som går foran. Komiteen viser til at dette for eksempel er knyttet til at små bedrifter gjerne har mindre kapitalbase og mindre mulighet til å foreta større industrielle investeringer, bedrive forskning og innovasjon og kjøpe kostbare maskiner. Komiteen viser til at fallende pris på industriroboter kan være med på å gjøre det enklere for mindre foretak å ta i bruk ny teknologi. Også utviklingen av delingsøkonomien og andre nye teknologibaserte forretningsmodeller kan bidra til å styrke små og mellomstore bedrifters muligheter i industrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det særlig innenfor småbedriftsegmentet også finnes muligheter for økt verdiskaping innenfor kreativ næring. Slik næring bør også sees i sammenheng med industriell utvikling, og det er skuffende at industrimeldingen i svært liten grad omtaler de mulighetene som finnes innenfor dette segmentet.

2.8 En grønnere industri

Komiteen viser til at Parisavtalen og Stortingets beslutning om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 vil sette viktige rammevilkår for norsk industris utvikling fremover.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstrepartiviser til at de farlige klimaendringene er i gang, og at det haster å få ned klimagassutslippene.

Komiteen konstaterer at det er viktig å legge til rette for en industri som er bærekraftig. Mange av lavutslippsløsningene vil finnes i, eller i samarbeid med, industrien.

Komiteen peker på at industrien har et stort ansvar dersom vi skal nå de forpliktelsene vi har satt oss knyttet til å redusere det nasjonale og globale klimagassutslippet. Industrien har egne klimagassutslipp som skal reduseres på sikt. Komiteen viser imidlertid til at industrien også er leverandør av klimavennlige løsninger til andre sektorer, både i Norge og internasjonalt. Industrien har også historisk gått foran og vist evne og styrke til å redusere egne utslipp. Komiteen har merket seg at mens norske utslipp av CO2 totalt har økt med drøye 4 pst. i perioden 1990–2015, har industriens utslipp blitt redusert med 39 pst. i samme periode.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de samlede klimagassutslippene i Norge gikk ned med 2,68 pst. i årene 2006–2013. Deretter økte de med 1,5 pst. fra 2014 til 2015. Grunnen til økningen var vekst i utslippene fra både oljeindustrien, industrien og transportsektoren. Dette medlem peker på at regjeringen har hatt en altfor svak politikk for å kutte klimagassutslipp og ikke er i rute for å nå målene for utslippskutt innen 2020, slik klimaforliket sa.

Komiteen vil peke på at industrien i årene fremover vil kunne bygge videre på kompetansen knyttet til klimavennlige leveranser og produksjonsmetoder. Dette er et konkurransefortrinn i en verden som i større grad etterspør produkter fremstilt med stadig lavere klimagassutslipp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser imidlertid til viktigheten av at klima- og miljøkrav ikke fører til røde tall i regnskapene til norske bedrifter over tid. Klimakravene må gjøres til et konkurransefortrinn. Som det kommer frem i meldingen, er et trekk ved industriell produksjon at den kan flytte på seg dersom utslipp i ett land prises vesentlig høyere enn i andre land. Flertallet mener det er lite tjenlig dersom vår ambisiøse klimapolitikk medfører at norsk industri flyttes til land med lavere klimautslippskrav og dermed vrir produksjon fra Norge til utlandet. Klimatiltak som bidrar til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen til virksomheter i Norge, kan bidra til at utslipp flyttes ut av landet i stedet for å kuttes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette er et altfor snevert syn på hva som avgjør industriens framtid. Dette medlem viser til at Norge har vært offensivt med miljøkrav til industrien tidligere, og at dette har skapt konkurransefortrinn for norsk industri. Industrien flytter ikke til land med lavere krav til klimagassutslipp, men den globale trenden er at den flytter til land med høy kompetanse og gode rammevilkår, deriblant teknologi, kraft og velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det europeiske kvotemarkedet for utslipp er ment å stimulere til at utslippskutt kan tas der kostnaden er minst. Denne effekten får man ikke i ikke-kvotepliktig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener samtidig at det er et stort uutnyttet potensial for CO2-binding og -samling i å stimulere naturens egen karbonfangst og -lagring – fotosyntesen. Som et eksempel har NIBIO publisert studier som tyder på at man gjennom å produsere og bruke biokull til for eksempel jordforbedring både binder CO2 over svært lang tid og samtidig forbedrer jordas produksjonsevne. Dette er svært kostnadseffektive tiltak, men som vil ha vanskeligheter med å bli realisert om man ikke tenker sektorovergripende innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Flertallet ber om en helhetlig tilnærming til klimautfordringene og at det satses på denne typen kostnadseffektive løsninger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at gass er en del av løsningen både for å redusere industriens utslipp, men også for å sikre lønnsomheten. Storparten av norsk gass eksporteres, men av det som blir igjen, blir store deler brukt i industrien. Dette flertallet viser til at gass er viktig fordi den kan brukes i andre produksjonsprosesser enn elektrisitet. Dette flertallet har merket seg at mange bedrifter har gått over fra fyringsolje til propan eller naturgass, og at dette har gitt reduksjoner av globale klimagasser og lokale miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at biogass er en miljøvennlig energiform som i stor grad handler om å bruke råstoff som ellers ville gått til spille, til produksjon av energi og gjødsel. Energien kan brukes som drivstoff i alle typer kjøretøy. Produksjon av biogass fører ikke til avskoging eller andre uheldige virkninger for klimaet og miljøet. Biogass produseres av matavfall, organisk avfall, avløpsslam, fiskeslam og husdyrgjødsel. Det er i dag krav om utrensing av 50 pst. av større partikler fra nye og større settefiskanlegg, men ikke fra merdproduksjon. Produksjonen av oppdrettsfisk i Norge kan gi grunnlag for produksjon av store mengder biogass og biogjødsel.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for utnyttelse av avfall fra fiskeri og havbruk og organisk avfall fra industrien til produksjon av biogass og biogjødsel. Utredningen skal synliggjøre verdiskapingseffekter ved full utnyttelse av avfallet.»

2.8.1 Klimagassutslipp og fornybar energi

Komiteen har merket seg at industrien lenge var den største kilden til utslipp i Norge, men at utslippene har gått ned med 39 pst. siden 1990, en reduksjon som ifølge SSB i stor grad skyldes ny teknologi og bedre prosesstyring. Komiteen mener det er positivt at industrien tar ansvar og har arbeidet mye med å håndtere denne problematikken. Komiteen viser i den sammenheng til at industrien er en del av løsningen, ikke problemet, med tanke på klimagassutslipp.

Som det kommer frem i meldingen, skal en nasjonal satsing på bioøkonomi fremme økt verdiskaping og sysselsetting samt reduserte klimagassutslipp. Komiteen viser i denne forbindelse til at regjeringen nylig la frem sin bioøkonomistrategi som omhandler bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.

Komiteen peker på at fornybar energi har vært grunnlaget for mange av industrieventyrene i Norge, at det er en del av klimaløsningen, og at ifølge IEA kom 90 pst. av ny elektrisitetsproduksjon i verden i 2015 fra fornybare kilder, hvorav vindkraft utgjorde halvparten. Komiteen viser til at dette utgjør store forretningsmessige muligheter for industrien og samfunnet. Komiteen viser imidlertid til at dette også kan utvikles i samarbeid med olje- og gassnæringen, og at krysskoblingene i teknologi og kompetanse mellom olje- og gassnæringen og fornybar teknologi er viktig.

Komiteen viser til viktigheten av at dette også omfatter samferdselssektoren. I så henseende viser komiteen til at Norge er et foregangsland når det gjelder bruk av flytende naturgass (LNG) som drivstoff på skip. Over halvparten av dagens LNG-drevne skip er utviklet eller bygget i Norge, og gjennom Sjøfartsdirektoratet og klasseselskap har det blitt gjort et viktig arbeid for å utvikle et internasjonalt regelverk gjennom den internasjonale maritime organisasjonen IMO (IFG-koden). Norske skipsverft og maritim næring har derfor et spesielt grunnlag for å ta i bruk denne teknologien i egne skip og utvikle og bygge skip for andre.

Komiteen vil gjøre norsk industri verdensledende innenfor bærekraft. Komiteen mener kraftoverskuddet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Eventuelle nye utenlandskabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at karbonfangst og -lagring er en betingelse for å nå klimamålene, og ønsker å styrke programmet for fullskala karbonfangst.Disse medlemmer peker videre på viktigheten av å vurdere mulighetene for Nordsjøen som et europeisk lager for CO2 og understreker at et slikt arbeid må igangsettes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at klimagassutslippene i Norge i 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå, gikk ned med nær 1 pst., eller omtrent 500 000 tonn CO2-ekvivalenter. Flertallet peker på at på tross av økt produksjon av olje og gass i 2016 gikk klimagassutslippene fra denne industrien ned med 1,6 pst. i forhold til 2015. Dette viser at olje- og gassindustrien tar arbeidet med klima- og miljøansvar på største alvor, og at næringen er rustet for fremtiden.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Norge har store naturgassressurser, og at hydrogen vil kunne bli en viktig energibærer i et fremtidig energisystem, ikke minst i transportsektoren. Dette flertallet viser til at ved hjelp av karbonfangst og -lagring (CCS) kan fossil naturgass transformeres til tilnærmet utslippsfri hydrogen. Dette flertallet viser til muligheten for en fremtidig verdikjede for hydrogenproduksjon og -anvendelse i Norge og behovet for en aktiv og samordnet politikk for å muliggjøre dette.

Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at rimelig tilgang på strøm fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Disse medlemmer mener derfor at det bør gjennomføres en konsekvensanalyse før det gis nye tillatelser til etablering av nye utenlandskabler.

Komiteen viser til at mineraler inngår i en stor andel av all vareproduksjon. Stabil tilgang på mineraler er derfor en forutsetning for økonomisk vekst. Som det kommer frem i meldingen, omsatte næringen i 2015 for 12,5 mrd. kroner og hadde samme år en eksportandel på 52 pst.

Komiteen anser mineralnæringen som svært viktig også med hensyn til miljøvennlig industri. Grønn teknologi som fornybar energi, batterilagring og elbiler er eksempler på noe av det som vil kreve betydelige mengder med mineraler. Norge har betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang. NGU har i forbindelse med NHOs årskonferanse for 2017 beregnet at kjente og undersøkte mineralressurser er på samlet 2 500 mrd. kroner. Bearbeidingsverdi anslås til rundt 8 000 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har gjort for lite for å bidra til vekst i mineralnæringen, og viser til forslag i Dokument 8:41 S (2016–2017) Et nytt krafttak for mineralnæringen, fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at utvinning av mineraler skal skje på en bærekraftig måte, og at fjorddeponi av gruveavfall skal forbys.

2.8.2 «State of Green», CO2-kompensasjon og «Prosess21»

Komiteen viser til at meldingen legger opp til en rekke positive tiltak for industrien med hensyn til klimatiltak.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen har foreslått en videreføring av CO2-kompenssjonsordningen for kraftkrevende industri. Ordningen er viktig for forutsigbarhet i industrien samt for å motvirke karbonlekkasje ved at den globale konkurranseutsatte industrien flagger ut som følge av kraftpris som inkluderer et CO2-påslag fra EUs ETS. Komiteen viser videre til at regjeringen har en ambisjon om at det fortsatt skal være en CO2-kompensasjonsordning etter 2020, og at det arbeides med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av CO2-kompensasjonsordningen for norsk industri. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at CO2-kompensasjonsordningen videreføres på dagens nivå, med minst 75 pst. kompensasjon også etter 2020.»

Disse medlemmer vil understreke at det må være sammenheng mellom fysisk krafteksport og eksport av opprinnelsesgarantier, og ber regjeringen sikre en praktisering av opprinnelsesgarantiordningen som ivaretar et slikt prinsipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har som mål å sikre best mulige rammebetingelser innenfor internasjonale forpliktelser. Flertallet viser til at regjeringen ikke har mulighet til å «sikre at CO2-kompensasjonsordningen videreføres på dagens nivå, med minst 75 pst. kompensasjon også etter 2020», slik opposisjonen ber om, all den tid dette er en internasjonal ordning med mange parter, og at det per i dag er umulig å fastslå resultatet av en slik behandling. Flertallet ber regjeringen følge prosessen som pågår i EU tett, og utnytte det handlingsrommet man har i denne saken. Flertallet forventer videre at regjeringen jobber for å videreføre en ordning som er til gunst og gir forutsigbarhet for norske industrivirksomheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Norsk Industri i brev til komiteen uttrykker bekymring for at Enovas nye styringsavtale gjør det vanskeligere for norske industribedrifter å omstille seg i mer klimavennlig retning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre Enovas mandat og programmer slik at kvotepliktig sektor blir inkludert på like vilkår som industri som ligger utenfor kvotepliktig sektor.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et bredt flertall i forbindelse med behandlingen av energimeldingen våren 2016, jf. Innst. 401 S (2015–2016), sluttet seg til at de overordnede målene for Enova skal være reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og utvikling av klima- og miljøteknologi. Stortinget pekte på at prosjekter som gir reduserte klimagassutslipp, må prioriteres, og at dette også inkluderer teknologiprosjekter som kan gi reduserte klimagassutslipp globalt.

Flertallet peker på at dette er i tråd med gjeldende styringsavtale med Enova, som innebærer at Enova kan støtte prosjekter i alle sektorer, også kvotepliktig sektor. Flertallet peker imidlertid på at det står sentralt at støtten bidrar til reduserte klimagassutslipp i dag eller i fremtiden og til oppnåelse av Norges klimamål.

Flertallet understreker at Enovas støtte til prosjekter i ikke-kvotepliktig sektor bidrar til at Norge kan nå den ambisiøse klimamålsettingen om 40 pst. reduksjon i klimagassutslippene i 2030. Støtte til innovative og nye løsninger i kvotepliktig sektor, som på sikt kan gi reduserte utslipp i Norge eller utlandet uten støtte, prioriteres også. Flertallet peker på at støtte til moden teknologi ikke bidrar til reduserte utslipp eller utvikling av klimavennlig teknologi. Eventuell støtte til slike prosjekter vil gå på bekostning av støtte til prosjekter som ville ha redusert utslippene.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å videreutvikle den positive samhandlingen innenfor industrien som har oppstått i forbindelse med utarbeidelsen av veikartet for prosessindustrien, og vil derfor etablere et samhandlingsforum kalt Prosess21. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, hvor forslaget om Prosess21 ble fremmet, og er glad for at dette nå endelig følges opp.

Komiteen viser til at meldingen legger opp til en satsing på å følge opp profilering av norske, grønne løsninger for økt eksport og for å trekke internasjonale investorer til Norge. Komiteen har merket seg, og støtter, at Innovasjon Norge har fått i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv etter inspirasjon fra danske «State of Green».

2.9 Kapitaltilgang og finansiering

Komiteen viser til at tilgang på kapital er et sentralt tema i industrimeldingen.

Komiteen peker på at norsk næringsliv opererer i et krevende marked nasjonalt og internasjonalt, og viser til viktigheten av en god og fungerende kapital- og finansieringspolitikk for norsk industri.

Komiteen viser til at myndighetene spiller en viktig rolle i å legge til rette for effektive kapitalmarkeder gjennom å sørge for finansiell stabilitet og bidra til at aktørene i markedet har tillit til det finansielle systemet.

Komiteen mener at tilgang på kapital er en nødvendig forutsetning for investeringer, omstilling og utvikling av næringslivet og deres evne til å skape verdier og arbeidsplasser. Lønnsomme prosjekter og bedrifter må ha tilgang til finansiering, og de som har kapital, må få avkastning på den.

Komiteen viser til at regjeringen allerede har satt ned et utvalg som skal vurdere kapitaltilgangen for norsk næringsliv, slik det varsles i meldingen. Utvalget skal blant annet undersøke om det er en effektiv kobling mellom dem som søker kapital og dem som ønsker å investere. Utvalget skal også vurdere om det er spesielle utfordringer med kapitaltilgangen i enkelte deler av landet, innenfor enkelte bransjer eller for bedrifter i ulike faser. Utvalget skal levere sin rapport i mars 2018.

Komiteen er positiv til at det nedsettes et utvalg for å vurdere kapitaltilgangen i Norge, og viser til at regjeringens «Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft» har pekt på at tilgangen på privat risikokapital i Norge er lav, og at utviklingen er negativ. Komiteen vil understreke at innføringen av de kapitalvirkemidlene Stortinget allerede har vedtatt, ikke må forsinkes i påvente at utvalgets arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre til behandlingen av skogmeldingen, Innst. 162 S (2016–2017), hvor flertallet vedtok følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har registrert at det i regjeringsplattformen tas til orde for en skattekredittordning for skogeiere som investerer i industriformål. Flertallet mener dette er et fornuftig forslag fordi skogen har en langt mindre verdi, både for den enkelte skogeier og for samfunnet, uten en sterk industri. Flertallet vil også vise til ansvaret og evnen norske skogeiere historisk har vist for å få reist og utviklet industri i Norge.

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 legge frem et forslag til en skattekredittordning for skogeiere som investerer i skogsindustri.’»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti imøteser bedre kapitaltilgang for norske bedrifter. Men disse medlemmer er skuffet over at regjeringen, som i så mange saker, her velger å nedsette et utvalg fremfor å gjennomføre tiltak. Faktabasert politikkutforming er positivt, men dette fremstår i sterk kontrast til regjeringens iver etter å gjennomføre såkalte vekstfremmende skattekutt hvis effekt på vekst ikke kan dokumenteres. Disse medlemmer savner en tydeligere vektlegging av venturekapital i industrimeldingen. Disse medlemmer viser til viktigheten av venturekapitalinvesteringer for å bidra til at nye bedrifter vokser seg store i Norge og skaper arbeidsplasser her i landet. Disse medlemmer minner om at regjeringen har ønsket å svekke Investinor, samt gjennom sin utbyttepolitikk har bygget ned Argentum og dermed svekket tilgangen på venturekapital i Norden.

Disse medlemmer etterlyser konkrete tiltak for å styrke tilgangen på kompetent venturekapital for norske oppstartsselskaper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at i utvalgets mandat står følgende:

«Utvalget skal se på i hvilken grad norske oppstarts- og vekstbedrifter har tilgang til kapital, herunder venture-kapital både fra offentlige og private fond.»

Flertallet viser til at utvalget regjeringen har nedsatt for å se på kapitalbehovet for norske bedrifter, også skal omfatte venturekapital. Videre minner flertallet også om at et utvalg opprettes for å gi vurderinger og råd ut fra sin egen kompetanse og innsikt. Det betyr også at utvalget er forventet å velge og prioritere innenfor den hovedoppgaven det har fått.

Flertallet er fornøyd med at regjeringen gjennom hele perioden har gjort en betydelig styrking av landsdekkende virkemidler som er relevante for gründere, som etablerertilskudds- og miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd og Ungt entreprenørskap.

Regjeringen har videre foreslått at det opprettes et statlig koinvesteringsfond i Nord-Norge i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017. Flertallet viser til at regjeringen også har bevilget penger til et såkornfond i Agder/Telemark og et såkornfond for IKT-næringer. Førstnevnte er blitt etablert.

Flertallet viser videre til at regjeringen i tillegg har bevilget penger til et landsdekkende såkornfond som forvaltes fra Bergen. Fondet er etablert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har vært for passiv i å legge til rette for kapitaltilgangen for norsk næringsliv. I dag er det mye mer lønnsomt å investere i eiendom og olje enn i andre deler av næringslivet, og det gjør at det investeres mindre i fastlandsindustrien. Dette medlem mener dette har vært kjent lenge, og at regjeringen viser at de tar problematikken for lite på alvor når de etter fire år i regjering svarer med å sette ned et utvalg som vurderer kapitaltilgangen for næringslivet i stedet for å fremme konkrete tiltak for å gjøre noe nå. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet flere forslag for å dempe spekulasjon i boliger, slik at mer kapital kan vris over fra eiendom til investeringer i fastlandsindustrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er positivt at regjeringen vil innføre en SMB-rabatt som innebærer redusert kapitalkrav for bankers utlån til små og mellomstore bedrifter. Flertallet viser til at EU-land tidligere har innført en slik regulering, og at dette vil gagne små og mellomstore bedrifters økonomiske rammevilkår. Flertallet peker på at god kapitaltilgang for næringslivet er viktig ikke bare for den enkelte bedrift, men også for hele samfunnets utvikling. Flertallet er tilfreds med at regjeringen legger til rette for konkurransedyktige vilkår for små og mellomstore bedrifter.

Komiteen viser til at regjeringen også bidrar til økt kapitaltilgang gjennom ulike aktører i virkemiddelapparatet, som såkornfond og investeringsselskaper. Komiteen viser også til viktigheten av å vurdere virkemidler for å styrke bedrifter i vekstfasen.

Komiteen ser behovet for at det utvikles en eksportstrategi, og at regjeringen jobber videre med noen prioriterte eksportprogrammer. Norge trenger flere sterke, eksportrettede næringer og bedrifter som kan bidra positivt til handelsbalansen. Komiteen viser til at regjeringen i sin eksportstrategi vil vurdere å opprette et Globalt Vekstprogram for å øke norsk eksport gjennom å gi norske vekstbedrifter kompetanse på hvordan de skal skaffe seg markedsandeler internasjonalt. Komiteen ser det som særlig hensiktsmessig at myndighetene bidrar med midler til å synliggjøre merkevare og design.

Komiteen viser til at regjeringen vil utvide GIEKs tilbud av eksportgarantier under Alminnelig garantiordning til også å omfatte lånegivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til medlemmenes tidligere forslag om en statlig lånegarantiordning, og er glad for at regjeringen delvis følger opp dette forslaget. Slike ordninger er av stor betydning for å gjøre Norge internasjonalt konkurransedyktig som en vertsnasjon for fremtidsrettet industri. Disse medlemmer konstaterer likevel at ulike produksjonsbedrifter faller utenfor, herunder skipsverftenes leveranser til norske kunder, jf. spørsmål Dokument nr. 15:981 (2016–2017) fra representanten Omland til statsråden.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå handlingsrommet for statlige låne- og garantiordninger til norsk industri, innenfor EØS-avtalen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen merker seg at regjeringen vil gjennomføre en evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge for blant annet for å få belyst virksomhetens måloppnåelse og om helheten i det offentlige eksportfinansieringstilbudet fungerer godt. Komiteen viser til viktigheten av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kraftgarantiordningen vil være et viktig virkemiddel for å nå målene i industrimeldingen, og at ordningen derfor må opprettholdes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 har foreslått å opprette en skatteincentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, herunder industriselskaper. Flertallet viser videre til at denne ordningen, kalt kapitalFUNN, innebærer at personlige skatteytere kan få fradrag på investeringer på opptil 500 000 kroner årlig. Det foreslås at det skal stilles krav til omsetning, alder og antall ansatte for selskaper som vil være underlagt ordningen. Flertallet mener at Norge trenger flere «business angels», og er tilfreds med at regjeringen har foreslått en ordning som kan bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke norske oppstartsselskapers tilgang på kompetent kapital. Disse medlemmer har derfor lenge etterlyst oppfølging av forslaget om en ordning etter modell av det britiske Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS), og mener det er på høy tid at regjeringen fremmer et slikt forslag. Disse medlemmer viser til merknader i behandling av Meld. St. 2 (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre mener at også ordningen KapitalFUNN er et viktig skatteinsentiv for økte investeringer i oppstartsselskaper.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen med dette forslaget har funnet en lite treffsikker ordning som bidrar til at de som har mest fra før, får mer.

Komiteens medlem fra Venstre mener videre at det er nødvendig med en sterkere satsing på forskning innenfor salg og markedsutvikling. Dette medlem mener spisskompetanse bør utvikles i Norge, og det bør legges til rette for en nasjonal satsing på nedstrøms innovasjon og markedskunnskap.

2.9.1 Statens eierskapspolitikk

Komiteen viser til at det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

Komiteen viser til at regjeringen mener det er gode grunner til at staten skal være direkte eier i enkelte selskaper. Staten har blant annet et betydelig eierskap i store industrikonsern som Kongsberg Gruppen, Nammo, Norsk Hydro, Statoil og Yara International.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å bygge landet, ikke selge det. Disse medlemmer påpeker at statens eierskap sikrer at fellesskapet eier kritisk infrastruktur og viktige naturressurser. Det statlige eierskapet gjør også at viktige kompetansemiljøer som ellers ville forsvunnet til utlandet, forblir i Norge. Derfor er disse medlemmer uenige med regjeringen og sier nei til at staten selger seg ned i strategisk viktige selskaper for Norge.

Komiteen vil bruke det offentlige eierskapet aktivt og forvalte statens eierposisjoner på en profesjonell og ansvarlig måte. Komiteen har som mål at strategisk viktige bedrifter beholder en sterk forankring i Norge og dermed bidrar med viktige industrielle ringvirkninger. Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2013–2014).

Komiteen viser imidlertid til at privat, norsk eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv, også i industrisektoren. Komiteen viser videre til at det er gjennomført flere endringer de siste årene som har hatt til hensikt å styrke privat eierskap og entreprenørskap, herunder skatteincentiver og andre forenklinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at privat eierskap er, og skal være, hovedregelen i norsk næringsliv. Flertallet viser til at det finnes over en halv million virksomheter i Norge – og de aller fleste er eid av private, norske aktører. I så henseende mener flertallet at formuesskatten bremser investeringer i norske bedrifter, hindrer nyskapning og gir utenlandske eiere en klar konkurransefordel. Flertallet peker på at dette er en norsk særegen skatt som rammer privateide, norske bedrifter, etablering av nye arbeidsplasser og nyskapning. Å styrke det private eierskapet, for å sikre den nødvendige balansen til det statlige eierskapet, er viktig for å styrke entreprenørskap og risikovilje i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil på det sterkeste tilbakevise den feilaktige påstanden fra opposisjonen om at disse medlemmer ønsker å selge landet. Et noe større privat innslag i selskaper hvor staten har et rent forretningsmessig mål med sitt eierskap, vil kunne styrke både det enkelte selskaps lønnsomhet og konkurransen i markedet. Disse medlemmer peker på at den mest effektive måten å selge landet til utenlandske eiere på er å gi skattefordeler til utenlandske aktører og tilsvarende ekstra skattebyrde til norske statsborgere. Det er en politikk for større forskjeller mellom nordmenn og utlendinger, noe disse medlemmer ikke støtter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statlig eierskap i store industribedrifter har bidratt til et forutsigbart og langsiktig eierskap som har utviklet og styrket bedriftene også i usikre tider med lavkonjunktur. Dette medlem mener det bør utredes hvordan staten kan sikre nasjonal forankring av viktige bedrifter innenfor strategiske næringer i Norge, for eksempel gjennom et statlig eierskapsinstrument av den typen Fellesforbundet har foreslått tidligere. På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan sikre sterkere nasjonal forankring for viktige bedrifter innenfor strategiske næringer.»

2.9.2 Skatt

Komiteen viser til at regjeringen vil innføre en ordning med skatteinsentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. Komiteen viser til at dette nå blir utredet og er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Komiteen mener at skattepolitikken legger viktige rammer for kapitaltilgangen til norsk næringsliv, herunder også industrien. Komiteen viser i så henseende til at skattetrykket generelt er redusert de siste årene, herunder selskapsskatten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at slike reduksjoner er viktige for å stimulere til blant annet investeringer og entreprenørskap. Flertallet peker på at ingen er tjent med at bedrifter flyttes til utlandet på grunn av et for høyt skattetrykk i Norge. Flertallet viser til at det er viktig å ha konkurransedyktige rammevilkår, også på skatt, for at industrien skal kunne utvikle og omstille seg.

Flertallet viser til at spørsmålet om eiendomsskatt på verk og bruk, særlig skatten knyttet til maskiner i industrianlegg, har vært oppe til vurdering i flere omganger og fra ulike regjeringer. Det gjelder så vel om det skal være eiendomsskatt på verk og bruk som omfanget av en slik skatt. Flertallet er klar over at det kan være motstridende hensyn som gjør seg gjeldende med hensyn til slik skattlegging, og at det gjør det krevende å finne løsninger som henholdsvis næringsliv og tilretteleggende kommuner vil være fullt ut fornøyd med. Flertallet vil likevel peke på at det er nødvendig å se på gjeldende regelverk for hva som skal omfattes av slik skattlegging og måten man kommer fram til grunnlaget for den eiendomsskatten som eventuelt skal skrives ut. Uavhengig av prinsipielt utgangspunkt bør det søkes løsninger som gir bedre forutsigbarhet for næringsaktørene enn i dag. Det vil både kommunene og næringslivet være tjent med. Flertallet ber regjeringen i samarbeid med berørte parter se nærmere på tiltak som kan gi en mer konsistent behandling og mer forutsigbarhet når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunal eiendomsskatt på verk og bruk også er en skatt på arbeidende kapital og skaper stor grad av usikkerhet knyttet til lønnsomheten ved investeringer i industrianlegg i Norge. Disse medlemmer mener at maskinskatten rammer både små og store industrianlegg og derfor diskriminerer industri i forhold til annet næringsliv. Etter disse medlemmers oppfatning gir det liten mening å direkte skattlegge industrianlegg som skaper arbeidsplasser og skatteinntekter for hele landet. Disse medlemmer viser videre til at det finnes eksempler på at utstyr og maskiner brukt til forskning og utvikling er blitt ilagt eiendomsskatt. Dette kan neppe kalles hensiktsmessig beskatning.

Disse medlemmer peker på at frykt for at eiendomsskatt på verk og bruk kan brukes til å ilegge eiendomsskatt på servere knyttet til datasentre, kan føre til at slike sentre blir lokalisert i andre land enn i Norge. Norge har svært gode forutsetninger for å være vertskap for denne næringen, og verdiskapningspotensialet er betydelig. I rapporten «Norge 203040» er det beregnet av hvis Norge kan ta en tredjedel av veksten som er forventet i Europa frem mot 2020, kan det skape 2 000–4 000 nye jobber, øke verdiskapningen med 5–10 mrd. kroner per år og bidra til å redusere globale klimagassutslipp med 3,5 millioner tonn per år.

Disse medlemmer viser videre til at eiendomsskatt vil belaste et prosjekt uansett om prosjektet er vellykket eller ikke. Det vil også ha en usikkerhet knyttet til seg med hensyn til hva slags verdsettingsmetode og nivå den enkelte kommune legger seg på. I en tid da Norge er avhengig av å få i gang nye investeringer i ny industri og automatisering, samt at digitalisering krever mye av eksisterende industribedrifter for å utvikle konkurransekraft, vil eiendomsskatt redusere investeringsnivået fordi den øker bedriftenes risiko.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har en ensidig tro på skattelettelser i næringspolitikken som har vist seg lite treffsikker. I flere år har kutt i formuesskatten vært en satsing fra regjeringen, uten at vi har sett at det har gitt noe løft for jobbskapingen. Dette medlem viser til at forslag til ordning med skatteinsentiver for investeringer i oppstartsselskap er en videreføring av den samme politikken, en lite treffsikker ordning som i større grad er til glede for dem som har mye fra før, enn for gründere. Dette medlem vil bedre kapitaltilgangen for nyoppstartede selskaper, men mener det finnes mange bedre måter å legge til rette for det på enn et veldig generelt skattekutt.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 avviklet bestemmelsen om 10 pst. startavskriving for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d, noe som utgjorde et reelt kutt i næringslivssatsingen på om lag 1 840 mill. kroner påløpt i 2017. Dette medlem er kritisk til denne avviklingen og mener det går hardt ut over industriens muligheter til å investere i nye maskiner, og med det svekkes rammevilkårene til industrien. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti videreførte denne ordningen i sitt alternative budsjett.

2.9.3 Forenklinger

Komiteen viser til viktigheten av å satse på forenklinger slik at bedrifter kan bruke mindre tid på rapportering og kjøp av administrative tjenester og mer tid på å skape arbeidsplasser og verdier. Som det kommer frem i meldingen, har forenklinger også betydning for kapitalbehovet og konkurransekraften til mange bedrifter. Foretak oppnår forenklinger, reduserer sine priser og gir bedre betingelser på flere områder. Komiteen viser til at dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter og nye virksomheter som har begrenset tilgang på ressurser og kapital. Forenklinger er i så henseende viktig for å skape fremtidig innovasjon og arbeidsplasser.

Komiteen viser til at regjeringen fremover vil arbeide med å gjennomføre en stor forenklingsinnsats som innen utløpet av 2017 skal gi næringslivet årlige besparelser på 15 mrd. kroner. Komiteen viser for øvrig til at det til nå er passert 12,5 mrd. kroner i årlig besparelse, og at regjeringen har en rekke forenklinger under gjennomføring. Dette er knyttet både til forenklinger gjennom digitaliseringer, herunder også i offentlig sektor, men også forenklinger i form av lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av et kontinuerlig forenklingsarbeid, og viser til at om lag halvparten av de 12,5 mrd. kroner i innsparing regjeringspartiene viser til for perioden 2011–2017, er forenklinger gjennomført eller vedtatt under regjeringen Stoltenberg II, jf. Dokument nr. 15:1030 (2016–2017).

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem forslag til forenklinger i aksjeloven. Komiteen viser til at endringsforslagene først og fremst gjelder elektroniske løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner. Dette kan bidra til ytterligere 1,3–2,2 mrd. kroner i besparelser for næringslivet.

2.10 Kunnskap og kompetanse

Komiteen peker på viktigheten av tilstrekkelig kompetanse og kunnskap for å utvikle norsk industri samt imøtekomme de utfordringene som den teknologiske utviklingen medfører og har medført. Som det kommer frem i meldingen, stiller dagens utvikling nye krav til industrien. Ny kompetanse og kunnskap må innhentes, utvikles og tas i bruk for at Norge skal kunne hente ut det fulle potensialet som ligger i bruk av mer avansert teknologi. Komiteen viser til at norsk industri er avhengig av å ha medarbeidere som er blant de mest kompetente i verden innenfor sine fagområder. Raskere endringshastighet, automatisering, digitalisering og ny teknologi vil kreve kontinuerlig faglig fornyelse i utdanning, forskning og industrien.

Komiteen viser til at realfag og teknisk kompetanse er avgjørende for å utvikle, tilpasse og ta i bruk ny teknologi i flere norske sektorer og bedrifter. Med hensyn til at den teknologiske utviklingen skjer stadig raskere, er det viktig at undervisningen og kompetansesatsingen utformes deretter. Komiteen viser til at regjeringen for øvrig satser særskilt på realfag og teknologiske fag.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil sette i gang en Digital21-prosess for økt digitalisering av hele bredden av næringslivet, der formålet er å etablere en helhetlig og samlet strategi på tvers av næringer og bransjer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at innsatsen for å sikre at både den enkelte og samfunnet har tilgang på nødvendig kompetanse, må trappes opp. Flertallet mener at Norge trenger både flere mestere og flere mastere, samt en kompetansereform for å gjøre livslang læring til en realitet. Flertallet viser til at mange kilder, også industrimeldingen, peker på mangelen på fagarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og forslag for å styrke seriøsiteten i arbeidslivet slik at det blir mer attraktivt å ta en fagutdanning. Disse medlemmer viser også til at lærlingordning er avgjørende for å sikre arbeidslivet kompetente fagarbeidere, og at Arbeiderpartiet vil sørge for at alle elever som er kvalifisert for det, får læreplass.

Disse medlemmer viser til at akkurat som mangel på fagarbeidere kan hindre vekst, kan mangel på teknologisk spisskompetanse gjøre det samme. Disse medlemmer viser til at Norge har færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Disse medlemmer mener Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har styrt Norge mot kritisk kompetansemangel innenfor IKT, og viser til at rapporten «Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse» fra Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse viser til at én av fire IKT-stillinger kan stå ledig i 2030. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjetter og bevilgninger til flere studieplasser.

Disse medlemmer viser til at fremtidens arbeidsliv vil gi nye krav til kompetanse og en høyere endringstakt. Dette gjør at livslang læring må bli en realitet. Det kan ikke bare være et ansvar vi har som arbeidstakere, det må løses i fellesskap: Derfor trenger vi en kompetansereform for arbeidslivet. En slik reform vil bidra til å gjøre livslang læring til en realitet, og til å tilpasse finansieringsordninger, systemer og etter- og videreutdanningstilbud til et arbeidsliv i stadig raskere endring. Disse medlemmer viser til forslag i Arbeiderpartiets partiprogram om å gjennomføre en kompetansereform for arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at satsing på og styrking av fagarbeideren og fagopplæringen er et langsiktig arbeid som Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har viet oppmerksomhet fra starten av denne regjeringsperioden. Fagarbeidere har hatt stor betydning for industriens utvikling frem til i dag, og det er lite som tyder på at denne vil bli mindre i tiårene som kommer. Flertallet har merket seg at mens lærlingtilskuddet sto stille i åtte rødgrønne år mellom 2005 og 2013, har regjeringen og samarbeidspartiene økt dette med 20 000 kroner de siste fire årene. Dette er et målrettet virkemiddel for å få flere bedrifter til å satse på lærlingkontrakter. Det samme er endringene i lov om offentlige anskaffelser som ble vedtatt i 2016, og som stiller krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter i bransjer der det er særlig behov for lærlinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til forslag fra regjeringen som nylig er sendt på høring om å sikre bedre samkjøring mellom den kompetansen bedriftene trenger, og den utdanningen ungdommene tar. Det innebærer at utdanningen i større grad blir tilpasset det yrket elevene har valgt å utdanne seg til. Disse medlemmer mener at dette kan hindre frafall fra videregående opplæring, og at flere blir motivert til å fullføre yrkesopplæringen.

Komiteen viser til at PISA2015 viste en forbedring i 15-åringers ferdigheter innenfor matematikk og lesing, særlig sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i 2012. Komiteen viser til at i et arbeidsmarked, også i industrien, med høyere krav til formalkompetanse er vi avhengige av at flere fullfører videregående opplæring. Komiteen viser til at det viktigste for å få til dette er å beherske de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing, regning og IKT-kompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Ludvigsen-utvalgets rapport (NOU 2015:8) Fremtidens skole og utvalgets anbefalinger om en mer praktisk og variert skoledag som fremmer elevenes kreativitet, og at dette er vesentlig for å kunne møte samfunnets- og arbeidslivets kompetansebehov. Dette medlem mener regjeringen ikke har gjort nok for å ta tak i frafallsutfordringene i videregående skole. For å skape en skole som bidrar til at alle barn kan lykkes i videre utdanning og i arbeidslivet, må lærerne få bedre tid til å følge opp den enkelte elev, og skoledagen må bli mer praktisk og variert. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti vil innføre en nasjonal regel, norm for økt lærertetthet, som sikrer at alle skoler i snitt ikke skal ha større elevgrupper i ordinær undervisning enn 15 elever pr. lærer på 1.– 4.trinn og 20 elever pr. lærer på 5.–10.trinn, samt innføre en heldagsskole som tar Ludvigsen-utvalgets anbefalinger om en fremtidsrettet skole på alvor.

Komiteen har merket seg ambisjonen om at Norge skal være et kunnskapssamfunn. Komiteen viser i så henseende til viktigheten av å satse på fagskoleutdanning, realfag og teknologisk kompetanse spesielt. Gode fagutdanninger av høy kvalitet vil være avgjørende for hvordan norsk industri skal utvikle seg i årene som kommer.

Komiteen peker på viktigheten av at akademia og forskning har et godt samarbeid med industrien for at utdanningene som gis, skal være i takt med utviklingen i næringslivet. Komiteen viser til at industrien er tjent med at et slikt samarbeid utvikles videre i årene som kommer. Både norsk grunnforskning og anvendt forskning har ført til banebrytende oppdagelser som har beriket samfunnet og industrien. Komiteen viser for øvrig til at dette burde markedsføres bedre og bredere for å oppnå økt legitimitet for storsamfunnets allokering av midler til dette viktige arbeidet.

Komiteen vil understreke verdien av styrkingen av kunnskapsoverføringen mellom bransjer og næringer. Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en havstrategi og vil støtte opp om realiseringen av Toppindustrisenteret. Komiteen viser for øvrig til at regjeringen har styrket satsingen på klynger og vil utvikle dagens klyngepolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfredse med at regjeringen signaliserer støtte til Toppindustrisenteret, slik som foreslått fra Arbeiderpartiet i Dokument 8:110 S (2015–2016).

Komiteen ser positivt på regjeringens signaler om å styrke satsingen på klyngeprogrammet. Programmet har fungert svært godt, og det kan dokumenteres at bedrifter som deltar i slike programmer, har høyere verdiskaping enn bedrifter som ikke inngår i et slikt fellesskap ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringen ikke har satset nok på klyngeprogrammet eller miljøteknologiordningen, hvilket gjenspeiles i at mange kvalifiserte søkere ikke har fått støtte.

Komiteen viser til at regjeringen nylig har lagt frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, jf. Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Komiteen peker på viktigheten av god kartlegging av fremtidige kompetansebehov. Som det kommer frem i meldingen, er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag om fremtidige kompetansebehov – både for den som skal gjøre utdanningsvalg, og for dem som skal ta beslutninger om dimensjonering og innhold i utdanningene. Komiteen viser imidlertid til at hyppigere omstillinger i industrien forsterker behovet for kartlegging av kompetansebehovet i næringslivet.

Komiteen mener det er et uutnyttet potensial for samarbeid mellom industri, institutter og høyere utdanningsinstitusjoner. Det er i skjæringspunktet mellom forretningsidé, anvendt og grunnleggende forskning og utdanning at mange av fremtidens løsninger vil klekkes ut. Komiteen vil i den forbindelse vise til samarbeidet mellom NTNU, SINTEF og industrien, som har gitt positive synergier i mange år, og som kan virke som et godt eksempel for andre miljøer. Komiteen har også merket seg at virkemidlene som har til hensikt å knytte bånd mellom etablert industri og forskningsmiljøer, som for eksempel SFI, FME, BIA og nærings-ph.d.-ordningen, er populære og vel anvendte virkemidler. Denne typen virkemidler må utvikles og styrkes videre i samarbeid med næring og institusjoner.

2.11 Forskning, innovasjon og teknologiutvikling

Komiteen støtter Stortingets satsing på kompetanseoverføring mellom ulike bransjer. Her kan piloteringssentre spille en positiv rolle. Ett eksempel er den nasjonale laben for pilotering og markedskommersialisering tilknyttet Universitetet i Agder, Mechatronic Innovation Lab (MIL), der olje- og gassbransjen kan teste ut løsninger med sikte på økt bærekraft og reduksjon i kostnader som kan bidra til økt stabilitet i bransjen ved lave oljepriser. Bransjen bidrar også aktivt til at teknologi fra olje- og gassektoren tas i bruk på andre områder, både til og i landbasert industri.

Komiteen viser til at store deler av norsk industri er innovativ, kompetanseintensiv og konkurransedyktig. Komiteen viser til viktigheten av at Norge fremdeles skal være et innovativt land – også i europeisk sammenheng – og industrien må fortsatt kunne fornye seg raskt og videreutvikle seg. Med dette bakteppet viser komiteen til viktigheten av at en legger til rette for at næringslivet og industrien lettere kan delta i forskning, innovasjon og utviklingsarbeid på tvers av landegrenser og slik få tilgang til ledende kunnskapsmiljøer internasjonalt. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, HORISONT 2020, er her helt sentralt.

Komiteen har merket seg at industrien bruker forsknings- og innovasjonsmidlene aktivt og har gode prosjekter som får finansiering. Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet bidrar samlet til et godt tilbud til virksomheter med forskjellige behov.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene, samt vurdere å ta opp SINTEF Raufoss Manufacturing AS i basisfinansieringsordningen. Komiteen viser til at den norske instituttsektoren er mangfoldig og sterk og bidrar mye innenfor anvendt forskning. Det er særlig de teknisk-industrielle instituttene som er viktige for norsk industri. Sammenlignet med mange av våre naboland har de teknisk-industrielle instituttene en relativt lav offentlig basisfinansiering. Komiteen mener derfor det er positivt at regjeringen nå vil styrke basisbevilgningene for å gi disse instituttene flere bein å stå på i en økende global konkurranse.

Komiteen viser til viktigheten av å satse på næringsrelevant forskning og innovasjon. Komiteen peker videre på at regjeringen vil øke bevilgningene til teknologier med mange bruksområder, som bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Komiteen viser videre til viktigheten av å legge til rette for at norsk industri skal kunne ta i bruk ny kunnskap der den finnes, og utvikle ny kunnskap gjennom forskning, innovasjon og utviklingsarbeid.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at norske industribedrifter får tilgang til infrastruktur- og forskerkompetanse som er nødvendig for å få gjennomført gode forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av at forskningen er tilgjengelig for næringslivet. Disse medlemmer vil styrke egne nasjonale forskningsprogrammer innenfor strategiske næringer og vil etablere et verdiskapingsprogram for havet. Disse medlemmer ønsker videre å opprette forskningssentre for havet og for biøkonomi etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Disse medlemmer peker videre på behovet for bedre samordning av virkemiddelapparatet langs hele innovasjonskjeden. Det bør vurderes å gi bedrifter én dør inn til virkemiddelapparatet og jobbes for sømløse overganger og at det skal kunne mobiliseres midler på tvers av eksisterende ordninger, i eksempelvis Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at over 90 pst. av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. Disse medlemmer mener potensialet for innovasjon og nyskaping er stort i disse virksomhetene, og mener virkemiddelapparatet må tilpasses mangfoldet av bedrifter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet kraftig i ordningen med regionale utviklingsmidler. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har forstått hvor viktige disse midlene er for bedriftene rundt om i landet. Det er derfor behov for å øke bruken av regionale utviklingsmidler.

Komiteen viser til at regjeringen styrker infrastrukturen for testing, pilotering, visualisering og simulering i næringslivet ved støtte til etablering av Norsk Katapult. Komiteen viser videre til at Stortinget i statsbudsjettet for 2017 bevilger 50 mill. kroner i støtte til slike anlegg. Komiteen er opptatt av at driftsmodellen blir tilstrekkelig robust, slik at den stimulerer til kompetanseoverføring. Det er også viktig at SMB-bedrifter har tilstrekkelige incentiver til å ta i bruk ordningen, for eksempel ved at katapultene kobles opp til eksisterende klyngeprogrammer og finansierings- og inkubatormiljøer.

Komiteen mener norsk industri står overfor store omstillinger, og mulighetene for pilotering av nye produkter, systemer og produksjonsmetoder er avgjørende for å møte denne utviklingen. Piloteringssentre kan redusere kostnadene for den enkelte bedrift og bidra vesentlig til å styrke konkurranseevnen. Ordningene er et viktig og treffsikkert virkemiddel for å tilrettelegge for pilotering og omstilling til mer digital drift, spesielt i verkstedindustrien, samt raskere markedsintroduksjon av nye produkter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av tilgang til testsentre og gode ordninger for test og demonstrasjon av ny teknologi. Disse medlemmer viser til at katapultordningen bare dekker deler av dette behovet, og vil utvikle ordninger for pilotering/uttesting av ny teknologi, herunder demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse inkluderes. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at regjeringen sikrer at Norge har konkurransedyktige ordninger for test og demonstrasjon innenfor strategisk viktige næringer.

Komiteen viser til at innovasjonspartnerskap ble innført knyttet til det nye anskaffelsesregelverket som trådte i kraft 1. januar 2017. Komiteen viser til at prosedyren gir den offentlige virksomheten mulighet til å gå i dialog med flere potensielle leverandører tidlig i prosessen, slik at innovasjonspartnerskap bidrar til flere innovative løsninger og ny næringsutvikling. Komiteen viser til at dette er en god start.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, minner om at regjeringen la frem et forslag til lov om offentlige anskaffelser hvor innovasjon ikke var tatt inn som hensyn. Flertallet mener offentlige anskaffelser har et stort potensial for å drive frem nye innovasjoner og bedre tjenester, og mener regjeringen ikke griper disse mulighetene. Flertallet viser som eksempel til anbudene for nye kystvaktskip, hvor kravene fremfor å være verdensledende er flere år gamle.

Flertallet viser videre til at Menon-rapporten utarbeidet i forbindelse med lovarbeidet peker på fire barrierer for innovasjon gjennom offentlige anskaffelser: begrenset kompetanse, frykt for å gjøre feil, manglende koordinering og svak forankring i ledelse. Videre viser en undersøkelse fra Dansk Industri i 2017 at disse barrierene er høyst reelle. Det danske regelverket åpnet for mer innovasjonsvennlige prosedyrer fra 1. januar 2016, men i 2016 var innovasjonspartnerskap bare benyttet én gang og konkurransepregede dialoger tatt i bruk 15 ganger. Flertallet siterer fra Anbud365:

«Dette betyr, ifølge Dansk Industri, at offentlig sektor ennå ikke har fått forløst potensialet i det nye regelverket …»

Det er ifølge flertallet unødvendig å avvente en melding om offentlige anskaffelser i 2018 for å gjennomføre tiltak. Flertallet minner om at Stortingets flertall ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om en risikoavlastningsordning for offentlige anskaffelser. Flertallet viser til at NHO i høringen påpekte at regjeringens satsing er mangelfull.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes, og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte.»

Komiteen peker på at verdensledende forskningsinfrastruktur er helt avgjørende for at Norge skal kunne henge med på kunnskapsfronten, tiltrekke seg talenter og utvikle verdensledende teknologi. Samfunnets investeringer i forskningsinfrastruktur bør utnyttes godt, og norske industribedrifter bør oppfordres til å samarbeide med forskningsinstitusjonene om å bruke denne infrastrukturen.

Komiteen viser i den sammenheng til viktigheten av å utvikle Norge som havnasjon, med vår maritime kompetanse og historie. For å lykkes med fremtidig teknologiutvikling er det behov for kunnskap, samhandling og moderne verktøy. Dette er bakgrunnen for arbeidet med realisering av det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Målet er å etablere fremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Den internasjonale konkurransen i næringen er sterk, og for å bli enda bedre er samarbeidet mellom næring og akademia av avgjørende karakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at prosessen med Ocean Space Centre ble igangsatt under regjeringen Stoltenberg II, og understreker behovet for rask realisering.