Jeg viser til brev 18. april 2017 fra Stortingets helse- og omsorgskomité, vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol og Freddy de Ruiter.

Det blir fremmet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, der man ser i sammenheng det helsefremmende og forebyggende arbeidet, bedre diagnostisering av psykisk sykdom hos eldre mennesker, samt god, riktig og tilpasset behandling av eldre med psykiske lidelser.

Jeg takker representantene for å ta opp et viktige tema. I forslaget er de store utfordringene beskrevet på en god måte. Vi blir flere eldre som lever lengre og flere vil oppleve sykdom, herunder psykiske lidelser. Løsningene må da handle om både helsefremmende arbeid, forebygging, og god behandling og oppfølging. Kommunene har en svært viktig rolle.

Som forslagstillerne fremholder, er norsk eldreomsorg god, særlig hvis man sammenligner den med andre land. Samtidig kan vi ikke bli tilfredse. Vi vet at høy alder øker risiko for sykdom, tap av funksjoner, samt tap av nære personer. Vi vet videre at sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser, særlig depresjon. Antallet eldre med demens vil øke betydelig i årene fremover, i takt med økningen i antallet eldre.

Eldre, som yngre, har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett på riktig diagnostisering av psykisk sykdom, samt god, riktig og tilpasset behandling for psykiske lidelser. Helse- og omsorgslovgivningen gir kommunen og staten ved de regionale helseforetakene en klar plikt til å sørge for at pasientene får oppfylt sine rettigheter.

Denne regjeringen har i hele perioden, fra tiltredelse til dags dato, prioritert psykisk helse og eldreomsorg. Vi har satt både psykisk helse og aktive eldre høyt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Dette vil vi fortsette å gjøre. Det er også satt i gang en rekke satsinger og mye utviklingsarbeid som vil bidra til at kommunene yter bedre helse- og omsorgstjenester til alle sine innbyggere og for bedre samhandling og samarbeid på tvers og mellom nivåene. Det voksende antall eldre mennesker er en høyt prioritert gruppe.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. To satsinger skal bidra til det. Sammen med kommunesektoren ved KS har Helse- og omsorgsdepartementet gått sammen om å etablere Program for folkehelsearbeid i kommunene. Stortinget har sluttet seg til opplegget med en tiårig satsing 2017-2027. Kommunene rapporterer at psykisk helse er en av de største utfordringene og at de er usikre på hvordan disse skal møtes. Programmet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene, til kompetansestøtte og erfaringsspredning, utvikle bedre styringsdata, styrke samarbeidet mellom ulike aktører og samordne de statlige virkemidlene bedre. Etter ønske fra kommunene selv er barn og unge en prioritert målgruppe, men også tiltak overfor eldre kan inngå i det lokale arbeidet for å styrke forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet, deltakelse og opplevelse av mening. Folkehelseprogrammet vil bidra til bedre metoder og erfaringsoverføring om kommunens arbeid med psykisk helse generelt.

Regjeringen vil møte utviklingen med lengre liv og høyere andel eldre i befolkningen med å satse på aktive eldre. Regjeringen har lagt frem en strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år – flere muligheter. Strategien viser hvordan alle sektorer har virkemidler som kan bidra til at eldre mennesker kan leve aktive og mer selvstendige liv, og at eldre mennesker kan og bør delta mer i samfunnet. Aktivitet og livskvalitet er helsefremmende. For mange er det en stor overgang til å bli pensjonist, og det ser ut til at menn mer enn kvinner mister nettverk og sosial kontakt. Både arbeidsliv, lokalsamfunn, frivillighet og næringsliv har betydning for eldre menneskers deltakelse. Som samfunnsutvikler har kommunene ansvar for å legge til rette for at også eldre mennesker kan leve aktive liv og bidra med sine erfaringer og ressurser til fellesskapet, og i et aldrende samfunn blir det viktigere å legge vekt på brukerinvolvering fra eldre mennesker og en utforming av nærmiljø som fremmer inkludering og deltakelse. Helsedirektoratet bidrar i utviklingsarbeid for å styrke folkehelseperspektivet i samfunns- og arealplanlegging og prosjekter for å fremme aldersvennlige samfunn. Helsedirektoratet skal lage en veileder om helse- og omsorgstjenestens arbeid med helsefremmende og sunn aldring, hvor psykisk helse og livskvalitet vil inngå.

Regjeringen vil forebygge ensomhet. En økende andel eldre lever alene og mange erfarer ensomhet og isolasjon. Regjeringen gir tilskudd til aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og seniorsentre som jobber for å motvirke ensomhet og passivitet og stimulerer til sosial og fysisk aktivitet. Frivillighet Norge bidrar i arbeidet med å mobilisere mot ensomhet. Betydningen til de kommunale frivilligsentralene må også fremheves, mange eldre mennesker deltar i aktiviteter og eldre hjelper hverandre.

Levevaner har betydning for psykisk helse. Å få flere eldre med på moderat fysisk aktivitet fremmer trivsel og reduserer psykiske plager. Mange eldre lever stillesittende liv. Den nasjonale gå-strategien, kurstilbud til kommunene om fallforebyggingstiltak og spre kunnskapsbaserte treningsmetoder er noen av tiltakene. Regjeringen har også lagt frem en kostholdsplan hvor bedre ernæring for eldre er et satsingsområde. Riktig ernæring og måltidshygge har også stor betydning for psykisk helse, trivsel og overskudd.

Demensplan 2020 lagt frem 1. desember 2015. Demens er en fellesbetegnelse på forskjellige hjernesykdommer som fører til kognitiv svikt, svekkelse av evnen til å oppfatte og tenke, samt endringer i følelser og personlighet. Strategiene i planen tar sikte på forebygging, diagnose til rett tid og oppfølging etter diagnose og tjenester som inneholder aktivitet, mestring og avlastning. Planen er laget med stor grad av bruker- og pårørende involvering. Utbygging av dagaktivitetstilbud er et viktig område i Demensplan 2020 fordi dagaktiviteter viser seg svært helsefremmende for personer med demens, samtidig som det avlaster og støtter pårørende. Det er foreslått å innføre en plikt for kommuner å tilby dagaktivitetstilbud fra 2020.

Tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse står sentralt i vårt arbeid. Kommunene skal få bedre tilgang på forskning og bedre indikatorer og styringsdata. Folkehelseprofilene og IPLOS gir kommunene bedre oversikt over sine innbyggeres helsetilstand og utfordringer. Forskningsdata fra Tromsøundersøkelsen, HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) og livsløpsstudien Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) bidrar til bedre kunnskap om utviklingen av eldres helse og funksjonsevne. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er et kompetansetjeneste for alderspsykiatri. Senteret bidrar til forskning og kunnskaps-spredning til kommunene. Eldre med psykiske lidelser utgjør en økende del av brukerne av kommunal pleie- og omsorgstjenester. Behovet for kompetanseheving på området er stort.

Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020, har som formål å bidra til en faglig sterk tjeneste og å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. I Prop. 71 L (2016–2017) om endringer i helselovgivningen har regjeringen lagt frem forslag om lovfesting av kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. I tillegg til at det foreslås lovfestet at kommunen skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut m.fl., foreslår vi også lovfestet at kommunene skal ha psykolog knyttet til seg.

Regjeringen har også lagt til rette for flere psykologer i kommunene gjennom en økning i tilskuddsordningen. Det har vært en solid økning i rekrutteringen fra 2013-2017, fra 130 psykologer fordelt på 95 kommuner/bydeler i 2013 til 410 psykologer fordelt på om lag 265 kommuner/bydeler i 2017. Å få flere psykologer til å arbeide i helse- og omsorgstjenestene har vært en suksess i de kommunene som har ansatt psykologer. Det har gitt etablering av flere lavterskeltilbud, bedre forebyggende helsearbeid, mer samarbeid med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten. Men det er behov for fortsatt satsing.

Helseregionene har et tydelig oppdrag om å prioritere psykisk helse. I henhold til den "Gyldne regel" skal veksten på psykisk helse- og rusområdet være høyere enn i somatikken. Denne satsingen vil komme også komme eldre med psykiske lidelser til gode.

Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å bedre sammenheng og forsvarlighet i behandlingsforløp. Pakkeforløp innen psykisk helse- og rusområdet skal bidra til gode, sammenhengende og tverrgående pasientforløp, økt forutsigbarhet og mer likeverdige tilbud, jf. kap. 2, punkt 2.8. Regjeringen er godt i gang med dette arbeidet. Høsten 2016 ble oppstartmøte for både arbeids- og referansegruppen avholdt.

Fra 2017 gjelder den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også for brukere med psykisk helse og rusproblematikk. Dette sikrer at brukere med slike helseutfordringer ikke stenges ute fra et godt, lokalt tilbud.

Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) skal bidra til at pasienter ikke blir boende i døgnavdelinger i spesialisthelsetjenesten etter at de er ferdigbehandlet. Vi innførte forskriftens krav til samhandling mv. i 2017. Selve betalingsplikten skal innføres tidligst i 2018.

Helsedirektoratet har utarbeidet veilederen Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre. Helsedirektoratet er også gitt i oppdrag å utarbeide nasjonale anbefalinger for innhold og organisering av tilbudet til eldre i det psykiske helsevernet, blant annet basert på en kartlegging av dagens tilbud og vurderinger av behovet videre.

Regjeringen vil i august 2017 legge fram en strategi for psykisk helse. Strategien skal omhandle folkehelse, forebygging og behandling i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Psykisk helse, livsstil og kroppslig helse påvirker hverandre. Barn og unge skal ha særlig oppmerksomhet i strategien, men den skal omhandle alle aldersgrupper. Tidlig innsats, tverrfaglige lavterskel-tilbud og samordnende tjenester vil ha oppmerksomhet i strategien.

Regjeringen har videre satt i gang et stort og nyskapende prosjekt gjennom arbeidet med en ny reform for eldre – Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Her inngår psykisk helse. Målet med reformen er flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. Det er også et mål å redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tilbudet mellom og i kommuner. Arbeidet skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Det skal arrangeres dialogmøter med eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige, fagfolk og forskere. Gjennom denne prosessen er målet å få frem eksempler på tiltak som har vist god effekt og som andre kommuner kan gjennomføre, forslag til verktøy som kommuner kan bruke i endringsarbeidet og forslag til tiltak fra statens side som kan understøtte kommunenes endringsarbeid. Arbeidet skal bygge videre på de stortingsmeldinger og strategier som er fremmet tidligere, blant annet Meld. St.26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen- Mestring og muligheter, samt regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn – Flere år – flere muligheter og Omsorg 2020. Det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018 der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Reformen skal iverksettes nasjonalt fra 2019.

Samlet mener jeg vi har gjort mye. Gjennom strategien for psykisk helse og reformen Leve hele livet kommer nye tiltak. Jeg vurderer det derfor det ikke som hensiktsmessig å love nok en tiltaksplan nå, før jeg har sett effekten av de tiltak som er igangsatt og det arbeidet som pågår.