Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til representantforslaget.
Komiteen vil påpeke at kulturskolene,
i likhet med folkebibliotekene, er en del av den landsomfattende
kulturelle infrastrukturen. Kulturskolene er en forlengelse av grunnskolens
allmenne opplæringstilbud innen praktisk-estetiske fag og spiller
en viktig rolle i arbeidet med å styrke kulturkompetansen og kulturgleden
hos barn og unge.
Komiteen anerkjenner kulturskolenes
rolle som bidragsyter til livsberikelse for elevene og nærmiljøet. Komiteen mener
derfor det er viktig å legge til rette for at kulturskolene fortsatt
skal bidra til at elever får verdifull kulturell ballast.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil understreke
at det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolene
selv i stor grad må kunne bestemme innhold og omfang på tilbudet.
På den måten gis det rom for lokale tilpasninger for de mange og
til dels ulike kommunene vi har i landet.
Komiteen viser
til at det nå er 20 år siden lovfestingen av kulturskolen, og at
det derfor kan være behov for å se nærmere på kulturskolens utvikling, status
og måloppnåelse. Videre vil det være naturlig å se nærmere på hvilke
fagområder som eksisterer, og framskaffe bedre statistikk for hva
som foregår rundt om på landets kulturskoler.
Komiteen vil understreke at
det er viktig å se sammenhengen mellom kulturskolene og skolene, men
det er også viktig å se kulturskolen i sammenheng med annet kulturarbeid.
Komiteen vil vise til at sivilsamfunnet
– det frivillige kultur- og organisasjonslivet – har spilt en positiv
og viktig rolle gjennom hele det moderne Norges historie. Komiteen vil
påpeke den betydningen sivilsamfunnet har for personlig ansvar,
frivillige fellesskap, kreativitet og dugnadsånd. Dette er verdier
som det er viktig å ta vare på, og som er avgjørende for tilliten
i samfunnet.
Komiteen vil også påpeke at
kunstnerisk frihet og mangfold er en av grunnstenene i ethvert demokrati. Komiteen mener
derfor det bør legges til rette for økt samarbeid med private, frivillige
krefter i kulturskolen.
Komiteen viser til at Kulturdepartementet
nylig har satt i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om kultur.
Innholdet i meldingen er ennå ikke klarlagt, men komiteen mener det er naturlig
at kulturskolene også omtales i denne meldingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Kulturdepartementet
har igangsatt utarbeidelsen av en stortingsmelding om kultur, men
vil understreke at de kommunale kulturskolene er et selvstendig,
lovfestet skoleslag, og at det er kunnskapsministeren som har det
konstitusjonelle ansvaret for kulturskolene.
Flertallet viser til at kulturskolen
har sin lovmessige forankring i opplæringslova, men at det er ikke
lagt videre nasjonale føringer for skoleslaget gjennom forskrifter.
Initiativet til å fastsette rammer for de kommunale kulturskolene,
avgjøre fremtidig organisering av kulturskolesektoren og legge nasjonale
føringer for videre utvikling av skoleslaget bør komme fra kunnskapsministeren
og ikke fra kulturministeren.
Flertallet mener derfor at
Kulturdepartementets påbegynte stortingsmelding om kultur ikke vil
gi Stortinget det mest hensiktsmessige grunnlaget for en grundig
debatt om videre utvikling av kulturskolen, og at det er behov for
en egen stortingsmelding om temaet fra Kunnskapsdepartementet.
Flertallet viser til utdypende
merknader nedenfor og fremmer forslaget i dokumentet:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket
kulturskole for framtiden.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, mener at det er et mål å gi alle barn og unge
en reell mulighet til å delta på kulturskolene, og at endringer
i priser og deltakelse gjør det naturlig med en nasjonal gjennomgang
som klargjør rammene for tilbudet. Dette flertallet er samtidig opptatt
av at kommunene må ha stor grad av frihet til selv å finne de løsningene som
gir best kulturskoletilbud, og at tilbudet skal kunne utvikles i
samarbeid med frivillige kulturorganisasjoner der det er naturlig.
Dette flertallet påpeker
at mange kommuner har valgt å samordne deler av kulturskoletilbudet med
SFO-tilbudet, og at det i henhold til opplæringslova er et av SFO-ordningens
formål å legge til rette for kulturaktiviteter. Dette flertallet mener
at endringer i yrkesdeltakelse, arbeidsliv og familiestruktur har
gjort denne samordningen naturlig i de aldersgruppene dette gjelder.
Dette flertallet viser til
behandlingen av Dokument 8:114 S (2015–2016), der Stortinget bad
regjeringen om å gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen
(SFO) og følge den opp med en stortingsmelding. Dette flertallet mener
at en stortingsmelding om kulturskolene bør være tilsvarende solid
faglig fundert, og at den bør baseres på en evaluering av dagens
tilbud.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å bidra til
å styrke kulturskolens arbeid og legge til rette for at kulturskolene
kan gi elever god kulturell ballast og kompetanse. Disse medlemmer viser til at
det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolene
selv må kunne bestemme innhold og omfang på tilbudet, og at det
må gis rom for lokale tilpasninger. Disse medlemmer mener det er
naturlig at styrking av kulturskolene sees i sammenheng med regjeringens
varslede kulturmelding og får sin naturlige plass i denne. Disse medlemmer mener
at en eventuell stortingsmelding om kulturskolene bør være solid
faglig fundert, og at den bør baseres på en evaluering av dagens
tilbud.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at den rød-grønne regjeringen la vekt på at barn og unge
skulle få tilgang til profesjonell kunst og kultur og kunne utvikle
skapende evner. Den rød-grønne regjeringens prioriteringer er beskrevet
i flere stortingsmeldinger. Kulturskolens aktiviteter, som er et
lovpålagt tilbud i hver kommune, hadde en sentral plass i dette.
På bakgrunn av anbefalinger fra et eget oppnevnt kulturskoleutvalg,
ble det blant annet innført én gratis kulturskoletime i uka, slik
at alle barn på 1.–4. trinn skulle inkluderes i kulturskolens tilbud.
Norsk kulturskoleråd skulle bistå kommunene med utvikling av kulturskolene
og utarbeide en ny rammeplan. For å sikre at alle barn fikk tilbud
om en gratis kulturskoletime, varslet den rød-grønne regjeringen
dessuten at tilbudet skulle lovfestes. Disse medlemmer vil også vise
til at den rød-grønne regjeringen i 2013 nedsatte en ekspertgruppe
for kunst og kultur i opplæringen for ytterligere å styrke arbeidet
med kunst og kultur for barn og unge i barnehage og skole. Dette
ble gjort på bakgrunn av tiltak fremmet i Meld. St. 20 (2012–2013).
Statusen for de estetiske fagene skulle vies oppmerksomhet og heves,
blant annet med tilbud om videreutdanning i strategien Kompetanse
for kvalitet. Tilbudene er der, men skoleeiere prioriterer andre
fag som viktigere, til tross for påvist manglende kompetanse i disse
fagene for lærere som underviser i dem. Ekspertgruppen leverte sin
rapport, Det muliges kunst, i april 2014, og denne er et viktig kunnskapsgrunnlag
for å utvikle kulturskolen videre.
Disse medlemmer vil vise til
at deltakelsen i kulturskolen hadde en jevn økning utover 2000-tallet,
og i 2013 var det rundt 110 000 elever som hadde plass i kulturskolen.
I 2016 hadde man det laveste elevtallet i norske kulturskoler på
15 år, ifølge statistikk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Elevtallet
i kulturskolen i 2016/2017 er 99 986, en nedgang på drøyt 2 500
elever fra året før. Disse medlemmer er
kritiske til at den blå-blå regjeringen ikke videreførte det arbeidet
som forrige regjering igangsatte for å gjøre kulturskolen mer tilgjengelig
for alle barn, uavhengig av familiens økonomi, og mener at ekspertutvalgets
rapport viser at fjerningen av en gratis kulturskoletime og de statlige stimuleringsmidlene
har vært svært uheldig.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at kulturskoletimen var
et tiltak som først og fremst handlet om å gi et styrket kulturtilbud
i den ordinære grunnskolen, og ikke om å styrke og utvikle kulturskolen
som et eget skoleslag. Dette
medlem vil understreke at Kristelig Folkeparti har ambisjoner
om både å styrke og utvikle kulturskolen, og å styrke kulturens
plass og posisjon i grunnskolen, og viser til at partiet har tatt
initiativ til en plan for å løfte de praktisk-estetiske fagene. Dette medlem mener
samtidig at ambisjonen om å styrke kulturens posisjon i skolen må
oppfylles uten at kulturskolens mandat endres til å bli en del av
den ordinære grunnskoleopplæringen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo midler til innføring
av et frivillig, gratis tilbud om kulturskoletime og en ekstra skoletime
i et praktisk-estetisk fag på 1.–4. trinn.