Som ledd i behandlingen av saken ble Dokument 8:63 L (2016–2017), ved brev av 14. mars 2017, forelagt Forsvarsdepartementet v/statsråden, Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden samt EOS-utvalget til uttalelse.

Komiteen har mottatt svarbrev fra forsvarsministeren datert 27. mars 2017. Svarbrev fra EOS-utvalget ble mottatt 4. april 2017 og svarbrev fra justis- og beredskapsministeren ble mottatt 7. april 2017.

Samtlige har gitt uttrykk for at de finner det positivt at regelverket samles i en helhetlig EOS-kontrolllov og at de støtter hovedintensjonene i forslaget.

EOS-utvalget viser til at lovteksten viderefører sentrale bærebjelker for utvalgets virksomhet og kontrollmekanismer som har vist seg å fungere godt.

Det fremgår av uttalelsen fra justis- og beredskapsministeren at

«EOS-utvalget vil ved de foreslåtte endringene etter mitt syn få bedre rammebetingelser for en betryggende kontrollvirksomhet. Integreringen av dagens kontrollinstruks i loven vil gi bedre tilgjengelighet og større klarhet.»

Samtlige uttalelser tar opp forholdet til tjenestenes kilder og har kommentarer til forslaget til ny § 8 i loven.

EOS-utvalget omtaler sitt syn på behovet for kontroll av PSTs kildearbeid. Det fremgår blant annet at

«[e]tt av EOS-utvalgets formål er å hindre at noens rettigheter krenkes. Kildeføring er en metode for innhenting av opplysninger. Metoden innebærer at PST innhenter opplysninger gjennom privatpersoner med særlig tilgang til et miljø.

På prinsipielt grunnlag mener utvalget at PSTs utøvelse av kildeføring som metode innebærer en risiko for at enkeltpersoners rettigheter kan krenkes på samme måte som tjenestens øvrige metodebruk. Det kan også argumenteres for at politiets bruk av mennesker som middel for å nå et polisiært mål, forsterker behovet for kontroll av hensyn til kilden selv. …»

Det er EOS-utvalgets mening at det ut fra kontrollformålet er behov for å kontrollere opplysningene som utelukkende lagres i PSTs kildesystem.

EOS-utvalget ønsker å få avklart Stortingets syn på EOS-utvalgets kontroll av PSTs kildearbeid. Det fremgår at

«[u]tvalget ønsker på denne bakgrunn at det avklares om det er Stortingets vilje at EOS-utvalget skal føre kontroll med PSTs bruk av menneskelige kilder, herunder om det er opp til PST å beslutte med endelig virkning om det er ‘praktisk mulig og forsvarlig’ å etterkomme utvalgets anmodning om tilrettelegging av PSTs system for kildeføring.»

Justis- og beredskapsministeren uttaler:

«Lovverket må sikre at EOS-utvalgets innsyn ikke hindrer tjenestenes tilgang til viktig informasjon. For å sikre tilgang til informasjon fra menneskelige kilder er det avgjørende at tjenestenes kilder kan stole på at deres identitet ikke kan bli kjent for uvedkommende. Hvis kildene ikke kan stole på det, forvitrer tjenestenes tilgang til informasjon fra enkeltmennesker – såkalt hum-int. Det vil være svært uheldig. Uten sikkerhet for kildene vil tjenestene ikke kunne gjennomføre samfunnsoppdraget.

Jeg legger til grunn at Stortinget er enig i at den enkelte kildes personlige sikkerhet skal være like godt ivaretatt uansett om vedkommende gir sensitiv informasjon til PST eller til Etterretningstjenesten.»

Det fremgår videre:

«Både PST og Etterretningstjenesten har behov for forutsigbarhet om kildevernet. EOS-utvalget må ha mulighet til å utføre en tilfredsstillende demokratisk kontroll med tjenestene, samtidig som tjenestenes kilder har et sammenlignbart og tilfredsstillende beskyttelsesnivå. Tjenestenes ulike måter å organisere arbeidet og tilrettelegge for EOS-utvalget på må ikke medføre at den særlig sensitive informasjon om kildenes identitet – eller informasjon som kan avsløre identiteten – blir kjent. Det er full enighet om at EOS-utvalget ikke skal ha tilgang til kildenes identitet. Spørsmålet som bør avklares gjelder utvalgets tilgang til informasjon som kan medføre at kildenes identitet bli kjent. … »

Det fremgår også:

«PST har i departementets dialog med tjenesten i anledning utarbeidelsen av denne uttalelsen gitt uttrykk for at det er viktig at de begrensninger som må gjelde i EOS-utvalgets innsynsrett klargjøres og lovfestes. Tjenesten erfarer i dag at det er uenighet mellom dem og EOS-utvalget om grensene for innsynsretten. Dette er uheldig for samarbeidsklimaet mellom tjenesten og utvalget , som i det øvrige etter det som opplyses er meget godt. …»

Justis- og beredskapsministeren uttaler videre at han foreslår at PST pålegges å legge til rette for utvalget på tilsvarende måte som Etterretningstjenesten gjør, for de opplysninger om kilder og kontakter som ikke er særlig sensitiv informasjon.

Forsvarsministeren uttaler:

«I representantforslagets kommentarer til lovforslaget § 8 om innsynsretten vises det til Innst. 146 S (2016–2017) og flertallets anbefaling om at gjeldende ordning om innsynsretten i Etterretningstjenesten skal videreføres. Dette er også lagt til grunn av Stortinget i dets behandling 13. mars 2017 (vedtak 508). Det er tilfredsstillende at ordningen som sådan klart forutsettes videreført i sin helhet og i tråd med de rammene som fremkommer i Stortingets vedtak av 15. juni 1999. Hensynene som ligger til grunn for at ordningen ble opprettet i sin tid gjør seg i like stor grad gjeldende i dag. Behovet for enkelte begrensninger i innsynsretten i ‘særlig sensitiv informasjon’ knytter seg til klart avgrenset informasjon som er av en slik art at den har et særdeles høyt skadepotensiale for enkeltpersoner og landet. Dette er informasjon hvor det ikke kan herske tvil om hvem som får innsyn og på hvilke vilkår. En endelig klargjøring av den særskilt påkrevde skjermingen er derfor meget velkommen fra min side.»

Forsvarsministeren uttaler videre:

«Jeg er kjent med at det er tilsvarende behov for skjerming av identiteten til Politiets sikkerhetstjenestes menneskelige kilder. I forslaget til lovtekst om innsynsretten er begrensningene i EOS-utvalgets generelle innsynsrett også gjort gjeldende for Politiets sikkerhetstjeneste for denne kategorien.»

Forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren har et felles forslag til lovtekst knyttet til «særlig sensitiv informasjon».

Det foreslås at § 8 nytt fjerde ledd skal lyde:

«Utvalget kan ikke kreve innsyn i og adgang til særlig sensitiv informasjon i Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Særlig sensitiv informasjon omfatter:

• a. Identiteten til tjenestens menneskelige kilder og utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn

• b. Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen

• c. Etterretningstjenestens og Etterretningstjenestens utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner, som ved kompromittering alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens risiko, eller kan medføre alvorlig personskade eller tap av liv.»

Fjerde ledd blir etter dette femte ledd, og det foreslås et nytt siste punktum i femte ledd:

«Ved uenighet mellom tjenesten og utvalget om innsynsretten etter fjerde ledd, kan sjefen for tjenesten beslutte å utsette innsyn til spørsmålet er avklart. Tjenesten bringer uenighet til vedkommende departement. Dersom vedkommende statsråd ikke instruerer tjenesten om å gi innsyn, bringer utvalget spørsmålet inn for Stortinget til avgjørelse.»

Forsvarsministeren viser til Forsvarsdepartementets definisjon av «særlig sensitiv informasjon» fastsatt i 2014. Ordlyden i forslaget til § 8 fjerde ledd bygger på denne definisjonen, men de to første punktene er slått sammen. Det fremgår at løsningen er valgt for å synliggjøre at «særlig sensitiv informasjon» berører de tre kategoriene: identitetsbeskyttelse, okkupasjonsberedskap og særlig sensitive utenlandsoperasjoner.

Når det gjelder særlig sensitiv informasjon i E-tjenesten, viser EOS-utvalget til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 146 S (2016–2017) vedrørende definisjonen og den prosessuelle ordningen og uttaler:

«Utvalget har med dette fått den avklaringen som er blitt etterspurt i utvalgets årsmeldinger og vil i det videre legge den angitte definisjonen av ‘særlig sensitiv informasjon’, og den prosessuelle ordningen fra 1999, til grunn i kontrollen av E-tjenesten. Når problemstillingen nå har funnet sin løsning, vil det prinsipielt sett være ønskelig om Stortingets vilje var reflektert i lovteksten, og ikke bare fremgikk av forarbeidene. Utvalget mener hensynet til forutberegnelighet for både E-tjenesten og EOS-utvalget gjør det ønskelig med en uttrykkelig lovfesting. Dette vil også tydeliggjøre at begrensningen utelukkende gjelder for E-tjenesten.»

Utvalget anmoder Stortinget om å vurdere lovfesting av innsynsbegrensningen og den prosessuelle ordningen som gjelder for E-tjenesten.

Korrespondansen følger som vedlegg 1–3 til innstillingen.