Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og en mindre endring i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova).

Forslagene berører den alminnelige delen, plandelen og byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, og skal legge til rette for mer effektive planprosesser og enklere saksbehandling for kommunene. I tillegg foreslås rettinger og klargjøringer i enkelte av lovens bestemmelser.

Departementet viser til at planleggere og utbyggere bør få enkel og effektiv tilgang til geografisk informasjon om ledninger og andre anlegg i grunnen, og dette behovet må balanseres mot samfunnets og den enkelte anleggseiers behov for å beskytte informasjonen. Departementet foreslår derfor på den ene siden å lovfeste en plikt for anleggseier om å dokumentere og utlevere opplysningene til den som har saklig behov for slike opplysninger, men på den annen side beholde gjeldende taushetsplikt til de utleverte opplysningene.

Det foreslås i proposisjonen en ny bestemmelse om å innføre krav til innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. Dette skal gjøre det lettere å drive effektiv planlegging og utbygging med enklere og bedre tilgang til opplysninger om slik infrastruktur. Krav til innmåling og dokumentasjon vil gjelde ny infrastruktur i grunnen og vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Krav til utlevering og påvisning vil gjelde både nye og eksisterende anlegg.

Det foreslås endringer i bestemmelsen om regionalt planforum, og etablering av regionalt planforum blir en lovpålagt oppgave. I regionalt planforum skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Det er regional planmyndighet (fylkeskommunen) som oppretter regionalt planforum, og som har ansvaret for planforumets ledelse og sekretariat. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, skal delta. Bakgrunnen for forslaget er at det er viktig at alle fylker har et forum der konkrete plansaker kan diskuteres med berørte myndigheter. Gjennom tidlig dialog i planforum kan interessekonflikter avklares, slik at man unngår innsigelser og innvendinger når planforslagene legges ut til offentlig ettersyn. Dette vil legge til rette for mer effektive planprosesser gjennom tidlig avklaring av konflikter mellom statlige, regionale og kommunale interesser i arbeidet med regionale og kommunale planer. Det vil kunne hindre innsigelser ved at nasjonale mål og hensyn blir klargjort tidlig i planprosessen.

Regionalt planforum har ingen formell myndighet, verken som vedtaks- eller meklingsorgan, men er ment som en arena for dialog i arbeidet med å legge til rette for en samordnet planlegging på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I forumet skal plansakene belyses fra forskjellige synsvinkler, og det skal søkes løsninger på de interessekonfliktene som måtte finnes.

Videre foreslås det i proposisjonen at kommunene gjennom sin planlegging skal få et verktøy som kan synliggjøre mineralressurser som kan være aktuelle for framtidig utvinning. Det skal innføres en hensynssone der det tas særlig hensyn til slike ressurser. Kommunene kan med en slik ordning legge til rette for at utbygging eller tiltak som kan vanskeliggjøre framtidig utvinning av mineralressurser, unngås.

Departementet har funnet grunnlag for å klargjøre hvilken frist som gjelder ved søknad om rammetillatelse, og å endre fristen for behandling av søknad om endring av gitt rammetillatelse. Endringene vil bidra til å klargjøre regelverket og dermed bidra til en mer effektiv byggesaksbehandling.

Departementet viser til at flere kommuner i dag har en praksis hvor de innvilger tidsbestemt bruksendring sammen med midlertidig dispensasjon fra plan, og det er ikke uvanlig at midlertidig dispensasjon innvilges med varighet ut over to år. En bestemmelse om tidsbestemt bruksendring bør ses i sammenheng med kommunens adgang til å gi midlertidig dispensasjon etter plan- og bygningsloven, hvor kommunen kan gi dispensasjon for en tidsbestemt periode eller på ubestemt tid. Tidsbestemt bruksendring med varighet inntil to år vil, etter departementets vurdering, gi mindre fleksibilitet og i liten grad harmonere med den adgangen som kommunen har etter plan- og bygningsloven til å gi midlertidig dispensasjon.

Departementet foreslår derfor å erstatte begrepet «midlertidig» med «tidsbestemt». Kommunen må i tillatelsen angi varigheten av den tidsbestemte bruksendringen, og det er en fordel om varigheten presiseres nærmere ved datoangivelse. Ved utløpet av den tidsbestemte bruken skal den nye bruken opphøre, og den tidligere bruken gjenopptas uten krav om ny søknad om bruksendring. En tidsbestemt bruksendring vil gi økt fleksibilitet og innebære forenklinger for både kommuner og tiltakshavere. Det foreslås å innføre tidsbestemt bruksendring som eget tiltak.

Departementet har vurdert spørsmålet om unntak fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for endring av eiendomsgrenser eller opprettelse av ny grunneiendom som følge av at ny kommunegrense ikke følger eksisterende eiendomsgrense, med den konsekvens at eksisterende eiendom blir liggende i to kommuner. I slike situasjoner vil det være nødvendig å opprette en ny grunneiendom for den del av eksisterende eiendom som flyttes til annen kommune. Det foreslås å unnta slike tilfeller fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven.

Endringer i kommuneinndelingen vil som oftest kreve endringer i gårdsnummerinndelingen. I noen tilfeller kan det være behov for å fatte vedtak om nummerinndelingen i matrikkelen på sentralt nivå. Departementet foreslår å ta inn en presisering om dette i matrikkellova.

Det foreslås i proposisjonen at ny grunneiendom mv. skal kunne opprettes uten søknad og saksbehandling etter loven når opprettelsen følger av at en eksisterende eiendom, etter endring av kommunegrenser, blir liggende i to eller flere kommuner. Endringene vil føre til en forenkling ved at søknadsplikten fjernes. Større endringer i gårds- og bruksnummerinndelingen håndteres i praksis sentralt av Kartverket. Det foreslås å ta inn en presisering i matrikkellova om at departementet kan fatte vedtak om slik omnummerering. Dette vil gi en administrativ forenkling som er i samsvar med gjeldende praktiske ordninger.

Departementet viser til at søknadsplikten for boliger i LNF(R)-områder og boliger ellers normalt er avhengig av at den enkelte kommune har utnyttet mulighetene i loven til å legge ut eksisterende boliger til LNF(R) for spredt bebyggelse i kommuneplanen. Dette gir en planavklaring på samme måte som ved angivelse av byggeformål for bolig. Der denne muligheten i loven er tatt i bruk, vil reglene om unntak fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven gjelde.

Departementet viser til at avklaring av spredt utbygging av boliger som allerede er oppført, kan gjennomføres på en enkel måte i kommuneplanen. Departementet vil gi oppdatert veiledning om hvordan kommunene kan ta i bruk virkemidlene i loven, slik at effektiviserings- og forenklingstiltak vil få virkning for eksisterende boliger i LNF(R)-områder. Siktemålet er at alle kommuner, der dette er en aktuell problemstilling, skal ha avklart spredt utbygging i kommuneplanen. Målet er enklere byggesaksbehandling for spredt boligbebyggelse i LNF(R)-områder og færre dispensasjoner.

Det vises i proposisjonen til at for å kunne føre opp en bygning er det et grunnleggende krav at avledning av overvann ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det er derfor utarbeidet forslag om når avledning av overvann må være sikret, og at løsningen skal være i overensstemmelse med forurensningshensyn og andre hensyn. Dette vil bidra til å klargjøre regelverket, og det vil gi bedre forutsigbarhet for søkere og tiltakshavere. Videre foreslås det at løsning for håndtering av overvann skal vurderes og avklares før tillatelse gis. Dette vil bidra til en mer effektiv saksbehandling.

Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer og tiltak kan gjennomføres.

Departementet viser til at EIA-direktivet er revidert (2014/52/EU), noe som innebærer at reglene om konsekvensutredninger må endres. Det gjelder både plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger, som revideres parallelt. Det reviderte EU-direktivet skal være gjennomført i norsk regelverk innen 16. mai 2017.

Det foreslås i proposisjonen overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger. For å forenkle reglene om konsekvensutredninger i loven og forskriften samlet sett, foreslås det videre å fjerne de detaljerte bestemmelsene i loven som gjelder konsekvensutredninger knyttet til områdereguleringer og detaljreguleringer som avviker fra overordnet plan. Videre foreslås det en mindre endring i tre lovbestemmelser om tidspunkt for høring av planprogram, for å legge til rette for større fleksibilitet i reglene.

Departementet viser til at regler om sanksjoner som skal innføres for brudd på regelverket om konsekvensutredninger, bør være i samsvar med det generelle sanksjonssystemet innenfor sammenlignbar offentlig virksomhet. Det foreslås en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven slik at det kan gis overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger. Det foreslås at overtredelsesgebyret ilegges av ansvarlig myndighet og tilfaller staten. Det foreslås også en endring i plan- og bygningsloven om straff.

Departementet vurderer det som hensiktsmessig at overtredelsesgebyr for overtredelse av regler om konsekvensutredninger tilfaller staten.