Representantforslag 130 S (2016-2017)
om krafttak for et anstendig norsk arbeidsliv.
Jeg viser til representantforslag
130 S fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe
om krafttak for anstendig norsk arbeidsliv.
Representantene
har fremmet følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
gjennomgå norske lover, forskrifter og tariffavtaler med sikte på
at disse er overordnet EØS-regler og EU-lovgivning på arbeidslivsområdet,
og om nødvendig fremme lovforslag for å sikre dette.
Innledningsvis
vil jeg understreke at jeg deler representantenes syn på betydningen
av å sikre et anstendig og seriøst arbeidsliv. Regjeringen har tatt
tak i sentrale utfordringer på dette området gjennom blant annet
strategien mot arbeidslivskriminalitet. Tiltakene i strategien følges
opp i dialog med partene i arbeidslivet.
Det går frem av
forslaget at representantene anser det som en forutsetning for et
anstendig arbeidsliv at EØS-avtalen og den tilhørende EU-lovgivningen viker
for nasjonal lovgivning på arbeidslivsområdet og for norske tariffavtaler.
Dette er etter min mening både misvisende og unyansert.
EØS-avtalen gir
oss adgang til det indre marked. Det har tjent norske økonomiske
interesser godt, for eksempel gjennom å dekke et stort behov for
arbeidskraft i visse sektorer. Samtidig sikrer EØS-avtalen viktige
felles reguleringer på arbeidslivsområdet, som i mange tilfeller
har ført til en styrking av arbeidstakeres rettigheter.
I tillegg er disse
reglene ofte minimumsreguleringer som åpner for nasjonale tilpasninger.
Jeg er opptatt av å utnytte dette handlingsrommet der det er behov
for det. Dette gjør vi gjennom en aktiv europapolitikk. Et viktig
eksempel er vårt nære samarbeid med de øvrige nordiske landene,
som har lignende arbeidslivsmodeller som vår. EØS-avtalen gir stort
handlingsrom og etter min vurdering er det derfor ikke noe behov
for å gjennomgå lovgivningen for å sikre at denne er overordnet
EØS-avtalen og EU-regler.
Fri flyt av personer
og tjenester kan også føre med seg noen utfordringer, i form av
større risiko for useriøse arbeidsforhold og ulike konkurransevilkår. Disse
utfordringene må vi møte med målrettede tiltak og gjennom mer, ikke
mindre, samarbeid. Dette er sentralt punkt i regjeringens strategi
mot arbeidslivskriminalitet.
Et konkret eksempel
er håndhevingsdirektivet, som Stortinget har nylig har vedtatt å
gjennomføre i norsk rett. Med dette direktivet har EU vedtatt en
rekke tiltak som styrker etterlevelsen av regler om lønns- og arbeidsvilkår
for utsendte arbeidstakere. Helt sentralt i direktivet står mer
og bedre samarbeid statene imellom. For eksempel er Arbeidstilsynet
allerede er i gang med å etablere et operativt tilsynssamarbeid
med arbeidstilsynene i de landene som sender mange arbeidstakere
til Norge.
Representantene
tar også til orde for å gjøre endringer i lovgivningen om innleie
av arbeidskraft. Det er bred enighet om at hovedregelen i norsk
arbeidsliv skal være faste ansettelser. Samtidig mener jeg at det
er nødvendig med en viss fleksibilitet. Denne fleksibiliteten ivaretas
i dag blant annet gjennom adgangen til bruk av midlertidige ansettelser
og innleie.
Ulike spørsmål knyttet
til bemanningsbransjen og tilknytningsformer i arbeidslivet bør
ses i sammenheng og i god dialog med partene i arbeidslivet. Jeg
har derfor igangsatt et arbeid med partene for å se nærmere på hvilke
utfordringer innenfor innleie og bemanningsbransjen som partene
mener er viktige. Departementet hadde et møte med partene i april,
og det vil gjennomføres et nytt møte i løpet av forsommeren 2017.