Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 2. mai 2017 der komiteen ber om min vurdering av følgende representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Aud Herbjørg Kvalvik (Dokument 124 S (2016–2017).

Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer som sikrer likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, og som sikrer ansatte rett til å beholde minst like gode pensjonsytelser som før ved privatisering og anbudsutsetting av offentlige oppgaver, virksomhet og støttefunksjoner (renhold o.l.).

Min vurdering av forslaget

Forslagsstillerne ber regjeringen foreslå lovendringer som sikrer ansatte en bestemt type tjenestepensjonsordning uavhengig av hvor de er ansatt. Formålet er å sikre at ansatte får beholde en særskilt pensjonsordning når offentlige oppgaver blir privatisert. Pensjonsordning for sykepleiere og pensjonsordning for apotekvirksomhet blir i den forbindelse nevnt som eksempler på slike tverrgående pensjonsordninger.

Forslaget har likhetstrekk med et tidligere forslag som stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen fremmet i 2015, jf. representantforslag 109 S (2014–2015). Til dette forslaget ga daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson en vurdering 15. september 2015. Svaret er vedlagt Innst. 67 S (2015–2016).

Profesjonsbaserte tjenestepensjonsordninger har vært relativt uvanlig i Norge. Det vanlige har vært å la den enkelte virksomhet selv bestemme hvilken tjenestepensjonsordning som de ansatte skal være omfattet av. Dette mener jeg er et godt prinsipp. Det er virksomhetene selv som kjenner egen virksomhet best, og som derfor er nærmest til å vurdere hvilken tjenestepensjonsordning som skal gjelde. En del av denne vurderingen vil knytte seg til hvilke muligheter virksomheten har til å finansiere pensjonsordningen, mens en annen del av vurderingen handler om å tilby attraktive lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon er det bestemt hvilke foretak som må opprette tjenestepensjonsordning og hvilke minstekrav som gjelder for denne pensjonsordningen. Ut over dette har dagens lover for privat tjenestepensjonsordning vide rammer som gir virksomhetene betydelig rom til å velge en ordning som anses mest hensiktsmessig. De aktuelle pensjonsordningene kan opprettes etter lov om innskuddspensjon, lov om foretakspensjon og lov om tjenestepensjon. Disse lovene gir virksomhetene mulighet til å velge gode tjenestepensjonsordninger. Pensjonsordninger som er opprettet etter disse lovene gir virksomhetene skattefordeler. Virksomhetene kan også opprette andre type tjenestepensjonsordninger, men da uten skattefordelene som ligger til de nevnte tjenestepensjonslovene.

Bakgrunnen for opprettelsen av pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet er historisk betinget. Pensjonsordningen for sykepleiere ble opprettet i 1962, mens pensjonsordning for apotekvirksomhet ble etablert i 1953. Etableringen av disse pensjonsordningene hadde sin konkrete begrunnelse ut fra de forhold som da gjaldt. Jeg kan ikke se at det er riktig å etablere tilsvarende ordninger i dag.

Pensjonsordningen for sykepleiere er en offentlig tjenestepensjonsordning. Den inkluderer avtalefestet pensjon (AFP), alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Pensjonen beregnes som hovedregel av lønnen medlemmet hadde på pensjoneringstidspunktet, og pensjonene er sikret en garantert regulering, både under opptjening av pensjonsrettighetene og under utbetaling av pensjonene. Som et element i denne pensjonsordningen inngår også en overføringsavtale. Overføringsavtalen innebærer at all opptjening av offentlig tjenestepensjon, uavhengig av om opptjeningen har skjedd i pensjonsordning for sykepleiere, Statens pensjonskasse eller i en kommunal tjenestepensjonsordning, blir samlet i én pensjonsutbetaling, normalt den siste pensjonsordningen medlemmet var omfattet av. Pensjonsordning for apotekvirksomhet regnes også som en offentlig tjenestepensjonsordning, men har enkelte særtrekk som skiller den fra øvrig offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen er blant annet ikke tilknyttet overføringsavtalen.

Forslagsstillerne nevner offentlig tjenestepensjonsordning fra pensjonsordning for sykepleiere og pensjonsordning for apotekvirksomhet som gode eksempler på tverrgående pensjonsordninger. Jeg vil i den forbindelse vise til at offentlig tjenestepensjonsordning innebærer uforutsigbare kostnader for virksomhetene. Denne uforutsigbarheten gjør tjenestepensjonsordningen mindre egnet for virksomheter som opererer i et konkurransemarked. Det viser blant annet utredningen som framgår av NOU 2016: 12 Ideell opprydding. Utredningen viser at ideelle virksomheter fra starten av 2000-tallet har hatt utfordringer med å håndtere pensjonskostnader som knytter seg til offentlig tjenestepensjonsordning. Utfordringene knytter seg særlig til plikten å regulere opptjente pensjonsrettigheter i samsvar med framtidig lønnsvekst. Utvalget påpeker at virksomhetene har mulighet til å velge gode private pensjonsordninger som har forutsigbare kostnader for virksomhetene. Denne forutsigbarheten er viktig når virksomhetene leverer konkurranseutsatte tjenester.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter bestemmer hvilke lønns- og arbeidsvilkår det kan stilles krav om i offentlige anskaffelser. Forskriften inkluderer ikke tjenestepensjonsordning. Dette mener jeg er riktig. Krav om tjenestepensjonsordning bør ikke inngå som et ledd i offentlige anskaffelser, nettopp ut fra begrunnelsen om at virksomhetene er nærmest til å vurdere hvilken pensjonsordning som skal gjelde. I disse tilfellene vil lov om obligatorisk tjenestepensjon sette minstekravene som virksomhetene må forholde seg til.

Som forslagsstillerne er inne på gir arbeidsmiljøloven rammer for hvilke tjenestepensjonsordninger som skal gjelde ved virksomhetsoverdragelser. Her framgår det at arbeidstakernes rett til videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon i henhold til kollektiv tjenestepensjon, overføres til ny arbeidsgiver, men at ny arbeidsgiver kan velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Dersom arbeidstakernes tidligere pensjonsordninger ikke kan videreføres etter overdragelsen, skal ny arbeidsgiver sørge for at de overførte arbeidstakerne sikres rett til videre opptjening etter en annen kollektiv pensjonsordning.

Jeg er enig i at det ved privatisering av offentlige tjenester bør legges til rette for å ivareta arbeidstakerne som omfattes av endringene på en god måte. Særlig vil det være viktig å vurdere konsekvensene som privatiseringen får for de eldste arbeidstakerne. Det viser eksemplene som forslagsstillerne nevner knyttet til kravene for å kunne fratre med AFP i privat sektor. Jeg har tiltro til at både private virksomheter og offentlige myndigheter evner å finne gode løsninger på disse problemstillingene. Et viktig element i denne forbindelse er å redusere forskjellene mellom privat og offentlig tjenestepensjonsordning. Dagens regelverk innebærer mobilitetshindringer mellom privat og offentlig sektor.

Regjeringen arbeider med sikte på å tilpasse offentlig tjenestepensjonsordning til pensjonsreformen. Arbeidet skjer i samråd med partene i arbeidslivet. Arbeidet inkluderer også utforming av regelverket for AFP. Jeg har formidlet til partene et jeg tar sikte på å ta initiativ til en avsluttende prosess høsten 2017 med mål om å komme fram til enighet om en løsning om offentlig tjenestepensjon.