Økt
strafferamme i transplantasjonslova
Forsettlige og grovt
uaktsomme brudd på transplantasjonslova med tilhørende forskrifter
og medvirkning til slike brudd kan straffes med fengsel inntil tre
måneder, jf. transplantasjonslova § 23 andre ledd. Bestemmelsen
gjelder alle brudd på transplantasjonslova og tilhørende forskrifter,
men det går fram av forarbeidene til transplantasjonslova at den først
og fremst vil være aktuell for helsepersonell som foretar donasjon
i strid med vilkårene. Straffebestemmelsen gjelder for både organer,
celler og vev.
Norge har så langt
vært lite berørt av internasjonal handel med menneskeorganer. Det
er likevel svært viktig at vi bidrar til at de som er skyldige i ulovlig
uttak, bruk, innsetting og kommersiell utnytting av menneskelige
organer eller i handlinger som medvirker til gjennomføringen av
slike handlinger, kan ilegges en straff som er rimelig sett i forhold
til det de har gjort.
Konvensjonen stiller
ikke krav om bestemte strafferammer. Konvensjonen gir likevel føringer
for nivået på strafferammen. Straffereaksjonene skal være effektive,
forholdsmessige og preventive.
De alvorligste handlingene,
menneskehandel som involverer menneskeorganer, straffes i dag etter straffeloven.
Den generelle strafferammen er 6 år. Strafferammen for grove brudd
er 10 år. Straffelovens bestemmelser er effektive, og gir grunnlag
for utlevering. Virkeområdet for bestemmelsene i straffeloven er
likevel relativt smalt.
Alle brudd på transplantasjonslova
og tilhørende forskrifter kan straffes, men strafferammen er lav.
Forbrytelsene som
dekkes av straffelovens regler antas å ha en strafferamme som tilfredsstiller
konvensjonens krav. Strafferammen for andre handlinger som skal
være straffbare etter konvensjonen er derimot for lav.
Departementet viser
til at strafferammen for kroppskrenkelse og kroppsskade er fengsel
i henholdsvis inntil 1 år og inntil 6 år, jf. straffeloven §§ 271
og 273. Ulovlig uttak av organer er dypt krenkende handlinger. Etter
departementets syn taler det for at det minst bør kunne ilegges
like lang straff for brudd på transplantasjonslova som for de mildeste voldslovbruddene.
Konvensjonen krever
at forsettlige forsøk på handlinger som skal være straffbare etter
konvensjonen, skal kunne straffes, og at straffen skal kunne gi grunnlag
for utlevering. Etter straffeloven § 16 kan den som har forsett
om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller
mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes
for forsøk. Etter utleveringsloven er hovedregelen at fengselsstraffen
må være mer enn 1 år for å gi grunnlag for utlevering, jf. § 3 nr.
1.
Departementet foreslår
en økning av strafferammen til 2 og 6 år. Forslaget innebærer at
den alminnelige strafferammen i transplantasjonslova settes til fengsel
inntil 2 år og at det presiseres hvilke overtredelser som kan medføre
straff etter transplantasjonslova. Dette vil blant annet omfatte
handlinger som skal gjøres straffbare etter konvensjonen.
Departementet er
klar over at den foreslåtte økningen av strafferammen vil føre til
at strafferammen i transplantasjonslova blir høyere enn i de andre
helselovene, herunder bioteknologiloven. Departementet mener imidlertid
at økningen er godt begrunnet ved at den ivaretar vår internasjonale
forpliktelse til å bekjempe handel med menneskeorganer.
Det er ikke alle
bestemmelsene i transplantasjonslova som gir forpliktelser. Noen
forpliktelser vil videre kunne følges opp vel så effektivt gjennom eierstyring
og tilsyn som ved straff etter transplantasjonslova.
Departementet foreslår
at den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter reglene i følgende
bestemmelser i transplantasjonslova, skal kunne straffes med fengsel
inntil 2 år:
-
§ 5 (Uttak frå levande
donor),
-
§ 6 (Hovudregel
om samtykke),
-
§ 7 (Kven som har
rett til å samtykke (samtykkekompetanse) til donasjon frå ein levande
donor),
-
§ 10 (Stadfesting
av døden),
-
§ 12 (Behandling
med sikte på donasjon),
-
§ 13 (Samtykke frå
avdøde og næraste pårørande sin rett til å nekte donasjon),
-
§ 16 (Tildeling
av organ, celler og vev),
-
§ 17 (Anonymitet
mellom partane i donasjonsprosessen),
-
§ 19 (Forbod mot
transplantasjon frå dyr til menneske (xenotransplantasjon), og
-
§ 20 (Forbod mot
kommersiell utnytting).
Videre
vises det til forslaget om å gjøre straffebestemmelsen i transplantasjonslova
gjeldende for bruk mv. av organer som er tatt ut i strid med bestemmelser
i transplantasjonslova. Slike handlinger skal også være omfattet
av strafferammen på 2 år.
Departementet mener
videre at strafferammen, etter mønster fra straffeloven, bør være
høyere for de groveste handlingene. Departementet foreslår derfor at
grove brudd straffes med fengsel inntil 6 år. Dette gjelder brudd
på følgende bestemmelser:
-
§ 5 (Uttak frå levande
donor),
-
§ 6 (Hovudregel
om samtykke),
-
§ 7 (Kven som har
rett til å samtykke (samtykkekompetanse) til donasjon frå ein levande
donor),
-
§ 10 (Stadfesting
av døden),
-
§ 12 (Behandling
med sikte på donasjon),
-
§ 13 (Samtykke frå
avdøde og næraste pårørande sin rett til å nekte donasjon), og
-
§ 20 (Forbod mot
kommersiell utnytting).
Departementet
foreslår videre at det, etter mønster fra straffeloven § 258, særlig
skal legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen var under
18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handlingen har
medført betydelig utbytte. Den som var uvitende om at fornærmede
var under 18 år, bør kunne straffes for grovt lovbrudd hvis vedkommende
på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.
Konvensjonen krever
at nærmere angitte omstendigheter skal være straffeskjerpende ved
straffutmålingen. Kravene er allerede ivaretatt i straffeloven § 77.
De foreslåtte strafferammene
skal også omfatte brudd på forskrifter som er gitt med hjemmel i
de aktuelle paragrafene.