Søk

Innhold

5. Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

5.1 Sammendrag

Etter departementets syn vil innføring av bestemmelser som tydeliggjør ansvaret for helse- og omsorgstjenestenes ledelse, kunne bidra til en styrket bevissthet rundt og økt ansvarlighet knyttet til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Departementet foreslår at det innføres en ny bestemmelse i henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven som skal omfatte:

  • Ansvar for å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep.

  • Ansvar for å legge til rette for at tjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Formålet med forslaget er å tydeliggjøre det ansvar ledelsen for helse- og omsorgstjenestene har for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester.

Departementet foreslår at ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven plasseres i lovens kapittel 3 om kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester, og da som ny § 3-3 a.

Forslaget til ny bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven foreslås plassert i lovens kapittel 2 om ansvarsfordeling og generelle oppgaver, og da som ny § 2-1 f. Når det gjelder vold og seksuelle overgrep vil denne bestemmelsen tydeliggjøre det ansvaret som i dag også følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a annet og tredje ledd om de regionale helseforetakenes ansvar og § 2-2 om forsvarlighet.

Det følger av proposisjonens at ansvaret for tannhelsetjenesten foreslås overført fra fylkeskommunen til kommunen. I henhold til forslaget skal dagens tannhelsetjenestelov oppheves fra 1. januar 2020.

Lovendringene presiserer gjeldende rett og antas derfor ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Departementet legger til grunn at etterlevelsen av lovbestemmelsene følges opp innenfor gjeldende ressursrammer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i spesialisthelsetjenesten og i tannhelsetjenesten.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen både i Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen og i Tiltaksplanen mot vold og seksuelle overgrep (2014–2017) varslet en tydeliggjøring av helse- og omsorgtjenestens ansvar på systemnivå for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Komiteen støtter de fremlagte forslagene, og mener at lovendringene bidrar til at kommuner og helseforetak får en klarere og mer konkretisert plikt til å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir avdekket og avverget. Komiteen viser til at det er en uttalt oppfatning at vold og seksuelle overgrep i for liten grad avdekkes av helse- og omsorgstjenestene og at informasjon om dette i for liten grad videreformidles til politiet og barnevernet. Komiteen vil påpeke at det er viktig at tjenestene utvikler en kultur hvor arbeidet med å avdekke vold og overgrep blir en naturlig del av det å yte helse- og omsorgstjenester. Komiteen mener helse- og omsorgstjenestene er i en unik posisjon til å forebygge og avdekke vold og overgrep, og peker på at de kommunale helse- og omsorgstjenestene er i nær kontakt med en stor andel av befolkningen. Komiteen merker seg også at samtlige høringsinstanser støtter forslaget, og gir uttrykk for at tydeliggjøringen er viktig og nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Innst. 247 S (2016–2017) fra justiskomiteen og peker på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgte å ikke stemme for noen av forslagene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep som regjeringen la fram.

Disse medlemmer mente at Prop. 12 S (2016–2017) ikke svarer på anmodningsvedtaket fra Stortinget (vedtak 623, 8. juni 2015):

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpekte at viktige saksområder ikke var tatt med eller kun var beskrevet. Planen hadde heller ingen tidsplan for når i planperioden de ulike tiltakene skal gjennomføres, noe som ville forpliktet regjeringen på finansiering og til å øremerke midler. Disse medlemmer mener opptrappingsplanen er mindre forpliktende enn tidligere handlingsplaner på feltet, selv om Stortingets intensjon var en opptrapping.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at eldre som utsettes for vold, likestilles med andre voksne i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, jf. Prop. 12 S (2016–2017), som Stortinget nylig har vedtatt. Disse medlemmer viser videre til at det å forebygge og bekjempe vold mot eldre har regjeringen også lagt inn i andre planer og meldinger. Disse medlemmer viser blant annet til Kompetanseløft 2020 og stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste når det gjelder behov for å sikre høy kompetanse på bruk av tvang i helsesektoren. Disse medlemmer viser videre til at fra 2017 stilles det krav om politiattest for alle som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener det var oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo å sende Opptrappingsplanen i retur, som ville ha medført utsettelse av en rekke tiltak overfor sårbare grupper som barn, unge og eldre.

Forrige kapittel
Neste kapittel