Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at det fra tid til annen er nødvendig å tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen. Biometrisk autentisering blir stadig mer vanlig som adgangsnøkkel til datasystemer. Politiet har etter dagens regelverk under visse omstendigheter hjemmel til å ta beslag i digitalt materiale og anledning til å foreta kroppslig undersøkelse. Den teknologiske utviklingen har nå medført at tilfeldigheter i hvilket lagringsmedium som er benyttet, avgjør om politiet i praksis kan ta beslag i materialet eller ikke, jf. HR-2016-1833. Dette skaper muligheter for kriminelle til å omgå regelverket for beslag, som det er lite sannsynlig at Stortinget så rekkevidden av da reglene om beslag ble vedtatt. Komiteen mener lovgiver har et ansvar for å tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen. Komiteen viser til proposisjonen, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og merker seg at det er kommet innvendinger fra enkelte høringsinstanser om at dette bør vurderes i en bredere sammenheng og sees i sammenheng med forslag til ny straffeprosesslov som er under arbeid i departementet.

Disse medlemmer ser behovet for å gjøre endringer i loven sett i lys av den teknologiske utvikling og at det fremlagte forslag kan være nødvendig. Bruk av tvang fra politiets side er et inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Disse medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser under høringen om Prop. 68 L (2015–2016) Utvidet bruk av tvangsmidler i politiet, hadde synspunkter på at lovgivingsteknikken kunne være problematisk. Flere, blant annet Redaktørforeningen og Journalistlaget (som pekte på gjennomgang av kildevernet), Advokatforeningen og Juristforbundet, pekte i sine muntlige fremlegg på at det kan være utfordrende å få den totale oversikt over helheten av inngripende tiltak når det gjøres mindre lovendringer flere ganger i samme eller flere lover og pekte på behovet for med jevne mellomrom å ha helhetlige gjennomganger av tvangslovbestemmelsene.

Disse medlemmer mener derfor at departementet bør avvente behandlingen av dette lovforslaget til Stortinget får seg forelagt den varslede helhetlige gjennomgangen av og forslag til endringer i straffeprosessloven som forventes å komme til Stortinget om ikke lang tid.