Kap. 2 Bakgrunn
Komiteen viser til at arbeidet
med barnevernsreformen har sammenheng med flere andre prosesser og
saker som nevnt for å kunne realisere innledningen. I tillegg har
det vært dialogseminarer med utvalgte kommuner foreslått av KS,
og med intresseorganisasjoner på barnevernsfeltet. Komiteen viser også til at
det i 2016 var et dialogseminar med barneombudet og barn og unge
i barnevernet. KS har gjennomført regionale prosesser med kommunene,
og det har vært avholdt konsultasjoner med Sametinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at reformen bærer preg av å være
del av en kommunereform og ikke en barnevernsreform som først og
fremst skal bidra til at barn får et bedre tilbud. Disse medlemmer imøteser en
helhetlig og grundig barnevernsreform med klare målsettinger, men
mener at det som her foreligger, ikke er det. Den varslede helhetlige
gjennomgangen av barnevernsloven kommer senere, og det som nå ønskes
behandlet, må oppfattes som fragmenter av dette.
Disse medlemmer støtter formålet
med at kommunene må forebygge og finne gode tiltak i egen kommune
for sine barn, men kan ikke se at det å overføre flere oppgaver
nå vil bidra til dette i en allerede trang kommuneøkonomi, selv
om det varsles økt rammetilskudd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser også til
Dokument 8:38 S (2016–2017) der det uttrykkes et ønske om at kommunene
skal ha mer ansvar, noe disse
medlemmer mener bør være målet på sikt, men da som en helhetlig
gjennomgang der økonomi og oppgaver er vurdert sammen. Disse medlemmer viser
til høringssvarene og til komiteens høring, der det er uttrykt skepsis
til flere oppgaver som skal legges inn i rammeoverføringer. Flere
tar til orde for en trinnvis innføring og øremerking og mener som disse medlemmer at
forsøkene som er satt i gang i tre kommuner, bør gjøres ferdig og
evalueres før oppgaver flyttes. Disse medlemmer merker seg
at Barneombudet skriver at det er uforsvarlig å gi flere oppgaver
til dagens kommuner, Bufdir mener at det er risiko for at forslagene
vil føre til et forverret tilbud til barna, og KS sier at endringene
vil bli vanskelige for små kommuner, og at kommunene må kompenseres
for faktisk bruk av barnevernstiltak. FO mener hele saken bør returneres
til regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det nå er igangsatt en NOU
om fosterhjem, og at en NOU om barnevernsloven har vært på høring
og er klar. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at Prop. 73 L (2016–2017) bør
avvises, og at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en
helhetlig reform av barnevernet, og foreslår derfor:
«Stortinget
avviser Prop. 73 L (2016–2017) og ber regjeringen komme tilbake
med en helhetlig gjennomgang av barnevernloven.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at en barnevernsreform som skissert i
Prop. 73 L (2016–2017) må være fullfinansiert.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at barnevernsreformen
er en reform som skal gjennomføres over flere år. Deler av denne
saken er en meldingsdel som gir en oversikt over det videre arbeidet,
men det gjøres også endringer umiddelbart. Flertallet er svært bekymret
for Arbeiderpartiets forslag om å utsette saken. Flertallet vil fremheve at
vi har et godt barnevern, men at man på flere områder trenger å
arbeide med kvalitet, samarbeid med barna og styrking av barnevernets
omdømme. I denne saken fremsettes det flere forslag som vil gi kommunen
mulighet til å øke kvaliteten på sitt arbeid og se arbeidet i sammenheng
med andre kommunale tjenester. Det varsles en kompetansereform,
og det foreslås endringer i loven som vil styrke kvaliteten. Flertallet vil
fremheve at det å jobbe med kvalitet i barnevernstjenesten ikke
er noe som kan stoppe etter at denne reformen er over, eller utsettes.
Barn som er utsatt for omsorgssvikt og overgrep i hjemmet sitt, må
møte en tjeneste som kontinuerlig jobber med kvalitet og nye og
bedre måter å møte barna på.
Flertallet vil fremheve at
det er en forutsetning for reformen at den fullfinansieres, og vil
fremheve at dette også gjentas i saken. Flertallet viser til den sterke
veksten i kommunenes inntekter i denne regjeringsperioden. 200 mill.
kroner av veksten dette år begrunnes med forebyggende tiltak for
barn, unge og familier, og det understrekes at satsingen skal bidra
til å ruste kommunene for barnevernsreformen. Flertallet er fornøyd med at
arbeidet med å ruste kommunene allerede er startet.