Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til representantforslaget i Dokument 8:133
S (2016–2017).
Komiteen mener digitalisering
av domstolene er nødvendig, både for å bedre rettssikkerheten og hente
ut effektivitetsgevinster. Lang saksbehandlingstid er i seg selv
et problem for rettssikkerheten. Komiteen konstaterer at regjeringen
har satt i gang prosjektet «Nye saksbehandlingsløsninger» som vil føre
til mer digitalisering i domstolene. Prosjektet Digitale domstoler
strekker seg over ni år og har en samlet investeringskostnad på
anslagsvis 350 mill. kroner, hvorav 26 mill. kroner i budsjettet
for 2017. Komiteen mener
det er viktig at arbeidet med digitaliseringen av tingrettene kommer
på plass så raskt som mulig, og ser at dette er et tverrpolitisk
mål. Komiteen vil
også vise til prøveprosjektet med lyd- og bildeopptak i domstolene,
som har kommet på plass i denne regjeringsperioden. Komiteen mener
dette er et viktig bidrag til rettssikkerheten, og viser til viktigheten
av å prioritere digitalisering og styrking av domstolene ytterligere
i fremtidige budsjetter.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at lang saksbehandlingstid i domstolene
kan medføre ulemper og økonomiske tap for både privatpersoner og
næringsliv. I straffesaker – så vel som i sivile saker – kan det
være en ekstra påkjenning for de berørte dersom det er lang ventetid
før saken kommer opp i retten. I tillegg kan vitner huske dårligere, og
siktede må sitte fengslet over lengre tid.
Dette medlem viser til at Domstoladministrasjonen
har varslet store kutt i bemanningen i domstolene de kommende årene,
grunnet den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE-reformen).
ABE-kuttene har også vakt bekymring hos lederne for Den Norske Dommerforening
og Juristforbundet, som begge har advart mot lengre saksbehandlingstid
i domstolene som følge av ABE-kuttene, da disse kommer samtidig
som sakstilfang og sakenes kompleksitet øker.
Dette medlem peker på at leder
av Dommerforeningen har beskrevet konsekvensene for sin egen domstol,
Gjøvik tingrett, der saksbehandlingstiden har økt både i sivile
saker og straffesaker de siste årene. I sivile saker skal saksbehandlingstiden
være under 180 i dager. Ved Gjøvik tingrett har saksbehandlingstiden
i sivile saker økt fra 155 dager i 2015, 163 dager i 2016 til 186
dager så langt i 2017. I straffesaker skal saksbehandlingstiden
være under 90 dager. Ved Gjøvik tingrett har denne økt fra 97 dager
i 2016, 107 dager i 2016 til 127 dager hittil i 2017. Dette medlem er
bekymret for en slik utvikling, og er opptatt av at det må legges
til rette for at domstolene kan nå målene om saksbehandlingstid.
Dette medlem mener at en avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform som innebærer betydelige økonomiske kutt
må følges opp med konkrete tiltak som legger til rette for effektivisering
i domstolene. Et slikt effektiviseringstiltak er det pågående prosjektet
Digitale domstoler som nå gjennomføres i Høyesterett, lagmannsrettene
og de tolv største tingrettene. Muligheten for å ta i bruk mer moderne
arbeidsredskaper kan føre til en mer effektiv saksbehandling. De
små og mellomstore tingrettene er imidlertid utelatt fra prosjektet,
noe som kan føre til at disse tingrettene faller akterut både når
det gjelder arbeidsredskaper og saksbehandlingstid. Dette medlem vil
advare mot at man på denne måten legger til rette for nedlegging
av de mindre domstolene på sikt.
Dette medlem viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet har beregnet en kostnad på 200 mill.
kroner over seks år for prosjektet Digitale domstoler, dersom kun
Høyesterett, lagmannsrettene og de 12 største tingrettene er med
i prosjektet. Å inkludere alle tingrettene er av departementet estimert
å koste ytterligere 146 mill. kroner. Totalt vil da kostnadene for
prosjektet Digitale domstoler være estimert til 346 mill. kroner.
Dette medlem mener at alle
tingrettene i Norge bør digitaliseres ved at de små og mellomstore tingrettene
inkluderes i prosjektet Digitale domstoler, eller at digitalisering
av disse domstolene gjennomføres som et eget prosjekt.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det gjennomføres digitaliseringsprosjekt
i samtlige tingretter i Norge.»