Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 3. mai 2017 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen mener det vil være viktig å fortsette arbeidet med å gjøre de skattemessige betingelsene for næringslivet så gode som mulig, men ser utfordringene som kan komme hvis systemet gjøres mer komplekst. Næringslivet og gründere er opptatt av flere ting enn skatt. Særlig ønsker mange et enkelt og oversiktlig system med mindre papirarbeid. Komiteen ønsker derfor ikke mange nye særordninger for gründere som kan føre til større byråkrati. Næringslivet bør først og fremst bruke tiden på verdiskapende tiltak og drift, og ikke på skattebesparende tilpasninger.

Komiteen anerkjenner forslagsstillernes gode intensjoner bak forslaget om et bedre og mer rettferdig skattesystem for gründere og enkeltpersonforetak, men mener det viktigste er at tiltak gir hele næringslivet gode rammevilkår.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at det finnes godt rammeverk, også skattemessige, for norske gründere. Dette kan føre til økt innovasjon og sysselsetting.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at ønsket om at Norge skal være et godt land å starte og drive bedrifter i var bakgrunnen for regjeringens gründerplan som ble lagt frem i 2015. Denne planen har siden vært fulgt opp med konkrete tiltak i statsbudsjettene. Flertallet anerkjenner at tilgangen til kapital er bedret med bakgrunn i at presåkornordningen og etablerertilskuddordningen er styrket.

Flertallet viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede skatteinsentivordninger for langsiktige investeringer i oppstartsselskap i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017. Flertallet ser frem til en oppfølging av dette med vekt på å utforme en ordning som er praktikabel for investorer, selskap og skattemyndigheter uten å komplisere skattesystemet mer enn nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det under denne regjeringen er satt rekord to år på rad når det gjelder nyetableringer av selskaper og at det i gründerplanen ble foreslått tiltak for mer enn 400 mill. kroner i 2016.

Disse medlemmer viser til at et av tiltakene som næringslivet etterspør har vært lettelser i formuesskatten. Det er derfor gledelig at formuesskatten er redusert ved at satsen er senket og at bunnfradraget har økt, samt at det skal innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. på aksjer som sikrer en større grad av skattemessig likebehandling av aktiva. Dette kan bidra til å bedre kapitaltilgangen fra norske investorer, samt å forhindre tapping av selskapets kapital i krevende tider. Dette anses som viktig for gründervirksomheter, samt andre bedrifter. Disse medlemmer vil påpeke at satsen for selskapsskatten i denne perioden er senket fra 28 pst. til 24 pst., og at selvstendig næringsdrivende i snitt betaler 12 000 kroner mindre i skatt i året enn tidligere.

Disse medlemmer mener næringsrettet forskning og innovasjon er viktig og ser positivt på at ordninger som skattefunnordningen har blitt styrket i denne perioden. Dette har gitt mer forskning og utvikling i næringslivet og grunnlaget for nye produkter og tjenester som gir verdiskapning og vekst.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen gjennom hele perioden har gjort betydelige styrkinger av landsdekkende virkemidler som er relevante for gründere, som etablerertilskudds- og miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norsk forskningsråd og Ungt entreprenørskap. Det er også opprettet to nye landsdekkende såkornfond som skal forvaltes fra Bergen og Nord-Norge, i tillegg til såkornfond som ble etablert i Oslo og Trondheim i 2014. Disse medlemmer vil fremheve at det fra 1. juli 2016 ble mulig å pantsette patenter, patentsøknader og patentlisenser i Norge. Denne nye muligheten til pantsettelse gjør det enklere for både oppstartsbedrifter og andre bedrifter å skaffe kapital ved å stille sikkerhet i sine immaterielle rettigheter.

Disse medlemmer anser det som viktig å bedre kunnskapen om de næringsrettede virkemidlene og effekten av disse og stiller seg positivt til at regjeringen har startet en gjennomgang med tanke på å videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt. Denne kartleggingen vil gi mulighet til å sammenligne effekten av ulike virkemidler, og gjøre dem mer treffsikre og relevante slik at næringslivet kan bidra med mer innovasjon og verdiskapning.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om RNB hvor det foreslås en ny ordning for beskatning av aksjeopsjoner i arbeidsforhold i små, nystartede selskap og ser frem til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Det er gledelig at det også foreslås en skatteinsentivordning etter anmodning fra Stortinget for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper. Disse medlemmer anser dette som en styrking av norske oppstartsbedrifters mulighet til å trekke til seg nøkkelkompetanse og kapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har valgt å ikke gå inn på enkeltforslagene fra Venstre i dette representantforslaget, men ser det som et uttrykk for at Venstre heller ikke her har fått gjennomslag for sitt syn i forhandlinger med regjeringen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har en helhetlig politikk for skatt og næringsutvikling, og at Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt ytterligere offensive strategier for utvikling av strategiske næringer for Norge.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har en politikk for å gjøre det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i hele Norge. En ansvarlig økonomisk politikk, et godt skatteregime for bedrifter, mindre byråkrati, økte investeringer i hele landet og satsing på kompetanse er generelle, grunnleggende virkemidler.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett for 2017 der man blant annet foreslo et regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter. I forslaget heter det:

«Arbeiderpartiet vil tilrettelegge for at flere lykkes med å gjøre sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil satse nært gründerne og der ideene skapes. Under etablering av en ny virksomhet er manglende risikovillig kapital en utfordring. Arbeiderpartiet mener at staten bør bidra med risikoavlastning i gründerbedrifter gjennom opprettelsen av et akseleratorprogram, der investeringer fra private investorer utløser tilsvarende investering gjennom offentlige midler. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 300 mill. kroner til dette programmet, noe som vil utløse totalt 600 mill. kroner i risikovillig kapital.»

Disse medlemmer mener det er viktig at de næringspolitiske virkemidlene må styrkes. Disse medlemmer har sett med bekymring på at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslo dramatiske endringer i virkemiddelapparatet, og at gründerplanen ble demontert allerede et år etter at den ble lansert. Disse medlemmer mener Norge trenger nye arbeidsplasser, og en betydelig andel av dette må komme fra nye bedrifter. For å vokse trenger disse bedriftene kapital.

Disse medlemmer viser til at i internasjonale undersøkelser scorer Norge dårlig på kapitaltilgang – både i såkorn- og i venturefasen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor ikke støttet regjeringens forslag om å trekke tilbake 1,25 mrd. kroner fra Investinor, og at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en satsing på akseleratorprogrammet slik at nye venturekandidater lettere kan vokse fram.

Disse medlemmer viser til regjeringens budsjettforslag for 2017 der det på ny ble foreslått dramatiske kutt i viktige næringspolitiske virkemidler, og ordninger og programmer som virker. Ett eksempel på dette er Trebasert innovasjonsprogram. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2017 foreslo å innføre mer geografinøytrale virkemidler, og at landsdekkende ordninger blir prioritert foran ordninger som er rettet mot næringsutvikling i distriktene. Disse medlemmer viser til at kuttene i regionale utviklingsmidler også i dette budsjettet vil ramme regional og lokal verdiskaping og arbeidsplasser rundt om i landet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil endre på dette, og at partiet også vil reversere kutt til viktige distriktsnæringer som jord- og skogbruk, reiseliv, romfart og mineralnæring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag til ny skattereform og Arbeiderpartiets alternative budsjetter i sin helhet, som etter disse medlemmers mening ville gitt en langt bedre mulighet for norske gründere enn det vi har sett under Solberg-regjeringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at Senterpartiet har en offensiv gründer- og SMB-politikk, og at partiet både i sitt alternative statsbudsjett for 2017 og i det nylig vedtatte partiprogrammet for perioden 2017–2021 legger opp til en rekke tiltak som vil styrke sektorens stilling betydelig. Dette medlem mener Senterpartiets tiltak treffer vesentlig bedre enn de Venstre foreslår i det foreliggende representantforslaget.

Dette medlem ønsker i den forbindelse særlig å trekke frem hensynet til å unngå kompliserte byråkratiske og skattemessige ordninger som medfører ekstra arbeid og kostnader både for staten og bedriftene, og som kan gi uheldige insentiver, ulikeverdige konkurransevilkår og er sårbare for å bli misbrukt av useriøse aktører. Dette er forhold Senterpartiet i sin gründerpolitikk legger stor vekt på å ta hensyn til, men som i ingen eller svært liten grad synes hensyntatt i Venstres forslag. Dette er noe dette medlem finner både meget uheldig og meget underlig.

Dette medlem mener for øvrig at Venstre og regjeringen har glemt distriktene i sin gründerpolitikk. Et eksempel på dette er at regjeringens innretning av den nye finansskatten med et betydelig arbeidsgiveravgiftselement truer banktjenestene i distriktene, noe som kan få svært dramatiske konsekvenser for muligheten til å finansiere gründervirksomhet utenfor sentrale områder. Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning for norsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av en lokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsynlighet for å få lån betydelig, og at lånene som ytes fra en slik bank, også er vesentlig større. Det kan således ikke være kontroversielt å hevde at regjeringen gjennom sin politikk reduserer finansieringsmulighetene til gründere i distriktene. Når vi vet at fagmiljøene er samstemte om at manglende finansiering er det største hinderet for gründerbedrifter i Norge i dag, skjønner man regjeringens politikk langt fra er et bagatellmessig problem for gründere i distriktene. Den kan vise seg katastrofal.

Av tiltak for gründere som Senterpartiet foreslår i sitt nye partiprogram, ønsker dette medlem å trekke frem redusert byråkrati, forenklet skattesystem, forbedret og mer nøytral Skattefunn-ordning, integrering av innovasjon og entreprenørskap i hele skoleløpet, bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, styrking av finansierings- og støtteordninger for gründere og tiltak for å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår med utenlandske. I dag kan store flernasjonale selskaper benytte seg av blant annet overskuddsflytting, momsfritak og lempeligere beskatning for å skaffe seg urimelige konkurransefordeler overfor norske konkurrenter. Dette utgjør en betydelig utfordring både for eksisterende norske bedrifter og for gründere. I tillegg innebærer det et samfunnsøkonomisk tap.

Dette medlem vil ellers fremheve viktigheten av å legge til rette for at kvinner i økende grad finner det attraktivt å bli gründere, og henviser til Senterpartiets program for en omtale av dette.

I sitt alternative statsbudsjett for 2017 fremmer Senterpartiet en rekke konkrete tiltak for å bedre vilkårene for gründere og SMB-bedrifter som dette medlem ønsker å nevne. Redusert verdsetting av driftsmidler til 80 pst., opprettholding av startavskrivingsordningen, økning av flere avskrivingssatser, skattefritak for investeringstilskudd, heving av maksimalt pensjonssparebeløp til 6 pst. for enkeltpersonforetak, fjerning av økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen, fjerning av momsfritak for utenlandske selskaper på forsendelser inntil 350 kroner, 200 mill. kroner ekstra til bredbåndsutbygging, innstramming av rentebegrensningsregelen, 500 mill. kroner i økte regionale utviklingsmidler, reversering av kutt til Investinor, oppretting av et nytt grønt investeringsselskap, styrking av innovasjonslånordningen med 100 mill. kroner, økt bevilgning til presåkornfond, betydelig økt satsing på innovasjon i skogbruket, økning av bunnfradraget i formuesskatten til 1,7 mill. kroner, opprettholding av skattekontor i hele landet og reduksjon i trygdeavgiften for næringsdrivende til 11 pst. er blant disse.

Avslutningsvis ønsker dette medlem å tilkjennegi prinsipiell støtte til representantforslagets punkt 2, 8, 10 og 11 og for øvrig noen av de andre punktene i modifisert utgave. Helhetsinntrykket og de forhold som er påpekt tidligere i denne merknaden, tilsier imidlertid at forslaget likevel ikke kan støttes hverken helt eller delvis.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i en rekke konkrete tilfeller kommer enkeltpersonforetak, selvstendig næringsdrivende og gründere dårligere ut enn «vanlige» arbeidstakere og bedrifter når det gjelder skattemessige forhold. Det gjelder f.eks. ordningen med minstefradrag, skattefavorisert pensjonssparing, innbetalingstidspunkt for skatt, muligheter for å sette av deler av overskudd i fond og dermed unngå beskatning av alt overskudd, og det gjelder mulighet til skattefri etter- og videreutdanning. I tillegg kommer flere andre skattemessige ordninger hvor det etter dette medlems syn er mulig å gjøre forbedringer for å stimulere flere enkeltpersonforetak og gründere. I dette representantforslaget dreier dette seg bl.a. om opsjonsbeskatning, fritak av arbeidsgiveravgift i oppstartsfasen og en tidsbegrenset rabatt i formuesskatt ved børsintroduksjon.

Dette medlem er svært tilfreds over at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 har fulgt opp flere av forslagene i dette representantforslaget. Dette gjelder bl.a. forslag nr. 2 om skattefordel ved pensjonssparing og forslag nr. 8 om opsjonsbeskatning. Videre har regjeringen etter initiativ fra Venstre foreslått en god modell for skatteinsentiver i oppstartsselskap. Det siste foreslo Venstre allerede i 2010 i Dokument 8:47 S (2010–2011) uten spesielt gehør fra daværende regjeringspartier.

Etter dette medlems syn underbygger det også at påstanden fra Arbeiderpartiet om at «Venstre heller ikke her har fått gjennomslag for sitt syn i forhandlinger med regjeringspartiene» ikke er annet enn tom retorikk. Det at Arbeiderpartiet «ikke vil gå inn i enkeltforslag» tyder også på en manglende respekt for og innsikt i den forskjellsbehandling og de utfordringer mange selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak står overfor.

Dette medlem viser til at Venstre har hatt et sterkt engasjement for selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene. Under regjeringen Stoltenberg skjedde det fint lite, mener dette medlem, som peker på at de siste årene har det heldigvis skjedd betydelige forbedringer, ikke minst som følge av forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2017. Det gjenstår imidlertid et betydelig arbeid før det etter dette medlems syn er en rimelig likebehandling av gründere og selvstendig næringsdrivende i skatte- og avgiftssystemet og skattelovgivningen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 foreslå en ordning med minstefradrag eller næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende/enkeltpersonforetak på nivå med og tilsvarende minstefradraget for personlig skattytere.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å utvide ordningen med statlig bidrag til AFP til også å gjelde for enkeltpersonforetak og selvstendig næringsdrivende, dersom ordningen videreføres.»

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, fremme forslag om å gjøre om ordningen med forskuddsbetaling av skatt for enkeltpersonforetak til etterskuddsbetaling i tråd med det som gjelder for ordinære arbeidstakere/bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om å innføre en investeringsfondordning for enkeltpersonforetak basert på den svenske ekspansjonsfondmodellen.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om å innføre fritak for arbeidsgiveravgift i inntil tre år for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om å innføre en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatt for gründere ved børsintroduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om å utvide ordningen med skattefri etter- og videreutdanning til også å gjelde for enkeltpersonforetak.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med tilskudd til ulønnet forskningsinnsats.»

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre en innovasjonsbørs i tråd med regjeringsplattformens formuleringer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å innføre egne skattefradragsordninger for investeringer i bedrifter og egne merknader i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at regjeringen nok en gang har funnet en måte å gi store skattekutt til de rikeste på, denne gangen under dekke av å skulle hjelpe gründere og oppstart av bedrifter. Dette medlem mener forslaget er en påminning om at verken regjeringspartiene eller Venstre har noen gode løsninger for hvordan legge til rette for nyetableringer, annet enn mer eller mindre avanserte modeller for skattekutt til dem med mest fra før.