Varsling
og oppfølging
Departementet mener
det er viktig at undersøkelseskommisjonen mottar varsler om alvorlige
hendelser for at den raskt skal kunne undersøke de sakene den velger
å gå inn i. Departementet understreker imidlertid at slike varsler
kun er en av flere kilder til informasjon om alvorlige hendelser.
Undersøkelseskommisjonen vil også kunne bli kjent med alvorlige hendelser
eller alvorlige forhold gjennom andre kilder som for eksempel media,
Statens helsetilsyn eller andre myndigheter.
Departementet mener
det bør være en plikt til å varsle undersøkelseskommisjonen, og
at det bør være lik varslingsplikt til henholdsvis Statens helsetilsyn
og undersøkelseskommisjonen.
Departementet vil
foreslå at plikten til å varsle undersøkelseskommisjonen utformes
slik som dagens pliktbestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3 a. Varslingsplikt til undersøkelseskommisjonen vil således
gjelde for helseforetak og for virksomheter med avtale med helseforetak
eller regionale helseforetak.
Det understrekes
at selv om det ikke innføres en lovpålagt varslingsplikt for alle
tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten, vil undersøkelseskommisjonen stå
fritt til å kunne undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige
forhold i alle deler av helse- og omsorgstjenesten.
Departementet foreslår
at plikten til å varsle undersøkelseskommisjonen i likhet med plikten
til å varsle Statens helsetilsyn reguleres i spesialisthelsetjenesteloven.
Det foreslås videre at bestemmelsen speiles i lov om Statens undersøkelseskommisjon
for helse- og omsorgstjenesten, se forslag til § 7.
Pasienter, brukere
og pårørende bør ha en adgang til å varsle undersøkelseskommisjonen.
Departementet foreslår denne adgangen regulert i loven. Videre foreslås
det en presisering i loven om at varsler fra pasienter, brukere
og pårørende skal behandles på tilsvarende måte som når varsler
kommer fra virksomheten selv.
Departementet mener
at undersøkelseskommisjonen ikke bør pålegges plikter knyttet til
oppfølgingen av varsler som vil føre til at det må bruke uforholdsmessig
mye ressurser på dette. Samtidig ser departementet et behov for
at undersøkelseskommisjonen avgjør spørsmålet om den skal starte
en undersøkelse i løpet av kort tid, slik at den kan få innhentet opplysninger
raskt etter at den alvorlige hendelsen har funnet sted. Departementet
har etter en vurdering kommet til at det bør settes et krav om at
undersøkelseskommisjonen avgjør dette spørsmålet uten ugrunnet opphold,
se forslag til § 7 tredje ledd.
En undersøkelse foretatt
av undersøkelseskommisjonen vil kunne ha stor betydning for tjenesteyter og
pasient, bruker eller pårørende. Departementet foreslår i samsvar
med dette en bestemmelse om undersøkelseskommisjonens plikt til
å gi underretning og de berørtes adgang til å uttale seg og få innsyn
i dokumenter, se forslag til § 8.