Søk

Innhold

Innledning

Sammendrag

Denne stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerhet og er regjeringens strategi for samfunnssikkerhet i et fireårsperspektiv.

Stortinget har anmodet regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet i løpet av 2016. Bakgrunnen er behandlingen av kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 396 S (2014–2015) om Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Meldingen følger også opp sentrale deler av NOU 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn – Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden.

Meldingen må sees i sammenheng med regjeringens øvrige politikk for samfunnssikkerhet og statssikkerhet, ikke minst Forsvarsdepartementets Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. Utenriksdepartementets prosjekt «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk» og kommende stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er en del av regjeringens helhetlige politikk på området.

Del I i meldingen gir en introduksjon til hva samfunnssikkerhet er, og hvordan arbeidet med samfunnssikkerheten er organisert. Deretter drøftes grunnleggende utfordringer i arbeidet med samfunnssikkerhet og hva det vil si å leve med risiko.

I del II omtales åtte sentrale områder av stor betydning for samfunnssikkerheten. Fire av disse gjelder spesifikke trusler og risikoer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Dette er tverrsektorielle utfordringer, de har globale dimensjoner, de kan føre til alvorlige hendelser og de vil kreve bred og langsiktig innsats:

  • Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet

  • Alvorlige naturhendelser

  • Alvorlig kriminalitet

  • Smittsomme sykdommer og farlige stoffer – en bedre CBRNE-beredskap

Fire kapitler omhandler ulike aspekter ved arbeidet for å bedre samfunnssikkerhet og håndteringsevne, uavhengig av konkrete risikoer. Disse er:

  • Vår evne til å håndtere hendelser

  • Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

  • Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet

  • Læring etter øvelser og hendelser

Fremtiden kommer til å bære med seg hendelser vi ikke kan forutse. Vi kan ikke vite med sikkerhet hva som vil skape de største utfordringene i Norge i årene som kommer. Vi må alltid være innstilt på at prioriteringer må endres hvis utviklingen tilsier dette. Samtidig er mange utfordringer kjent og vi vet at de åtte områdene er av stor betydning for samfunnssikkerheten. Regjeringen vil derfor ha særlig oppmerksomhet knyttet til disse områdene.

God samfunnssikkerhet krever systematisk arbeid på en rekke områder. Det arbeides med mange viktige samfunnssikkerhetsspørsmål i ulike sektorer. Meldingen tar ikke sikte på å gi en uttømmende redegjørelse for alt som gjøres av betydning for samfunnssikkerheten, men fremhever viktige, sektorovergripende områder.

I del III omtales det tverrsektorielle samfunnssikkerhetsarbeidet og hvordan regjeringen vil sikre et godt arbeid på tvers av sektorer. Dette gjelder både det generelle arbeidet, og mer spesifikt i forhold til forebyggende sikkerhet etter sikkerhetsloven. Internasjonalt arbeid er en viktig del av det tverrsektorielle arbeidet og omtales til slutt i meldingen.

Del IV belyser meldingens økonomiske og administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn. Komiteen vil understreke at Norge er et av verdens tryggeste land å bo og leve i. Vi har et stabilt og demokratisk samfunn med lavt konfliktnivå. Samfunnssikkerheten påvirkes både av utviklingen i vårt eget samfunn og globale utviklingstrekk.

Komiteen mener at utvikling og konflikter i andre deler av verden har konsekvenser for vår egen sikkerhet. Vi opplever alvorlige hendelser som kan ha katastrofale følger for den enkelte og store konsekvenser for samfunnet. Dette setter store krav til hvordan vi som samfunn evner å håndtere økende konflikter i en stadig mer urolig verden. Næringsliv, organisasjoner, folkevalgte, medier og samfunnet som helhet opplever at globalisering og digitalisering gir enkeltmennesker og samfunnet muligheter til å skape nye løsninger, men også avhengigheter og sårbarheter som går på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser. Komiteen viser til at globaliseringen betyr at flyten av mennesker og varer i verden øker. Vi reiser mer, og vi reiser lenger. Risikoen øker for at Norge blir berørt av alvorlige smittsomme sykdommer som oppstår i andre deler av verden. Kriminaliteten i Norge blir også påvirket av globalisering og teknologisk utvikling. Utviklingstrekkene en ser ute i verden henger ofte sammen og kan forsterke hverandre. Komiteen peker på at arbeidet med samfunnssikkerhet må være sektorovergripende og ses i sammenheng med de utviklingstrekk en ser lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen viser til at myndighetene har et særskilt ansvar for befolkningens trygghet, og at offentlige ressurser og innsats utgjør kjernen i samfunnssikkerhetsarbeidet. Et samfunns evne til å forebygge og håndtere kriser avhenger av et godt samspill mellom det offentlige, det private næringsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltmennesker. For at en skal kunne ha et godt samfunnssikkerhetsarbeid er en avhengig av høy tillit mellom myndighetene og borgerne. Denne tilliten må skapes gjennom en aktiv og løsningsorientert politikk hvor blant annet lokalkunnskap er viktig ved håndtering av store og uforutsette hendelser.

Komiteen peker på at samfunnssikkerhet i stor grad er sektorovergripende. Erfaringene viser at ulike hendelser som flom, bortfall av strømforsyning, ras, gasseksplosjoner eller alvorlige terrorangrep ikke kan løses eller håndteres innenfor en sektor alene. En viktig forutsetning for god samfunnssikkerhet er at vi forstår de særskilte utfordringer arbeidet med samfunnssikkerhet stiller til oss som samfunn. Arbeidet med samfunnssikkerhet dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å utvikle og leve i. Det innebærer avveininger av ulike verdier og hensyn en må ta for å beskytte enkeltmennesker, men også hvor en må ta hensyn til hvor langt en kan gå med tanke på overvåking av offentlige eller private rom.

Komiteen peker på at det er stor sannsynlighet for at en også i framtiden vil oppleve alvorlige hendelser som en ikke kan forutse. Det vil ikke være økonomisk og praktisk mulig å fjerne all risiko. Vi ønsker ikke et samfunn som er gjennomsyret av sikkerhetstiltak. Det er ikke forenlig med et fritt og åpent samfunn.

Komiteen understreker at god samfunnssikkerhet skapes av mange. Regjering og storting har sitt overordnede ansvar beskrevet gjennom blant annet denne stortingsmeldingen. Men det er viktig å huske at den vesentlige innsatsen skjer ute i våre lokalsamfunn, hvor en gjennom sitt yrke eller som frivillig bruker sin kompetanse og erfaring til å trygge innbyggernes sikkerhet.

Neste kapittel