Komiteens
merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko
i et trygt samfunn. Komiteen vil
understreke at Norge er et av verdens tryggeste land å bo og leve
i. Vi har et stabilt og demokratisk samfunn med lavt konfliktnivå.
Samfunnssikkerheten påvirkes både av utviklingen i vårt eget samfunn
og globale utviklingstrekk.
Komiteen mener at utvikling
og konflikter i andre deler av verden har konsekvenser for vår egen sikkerhet.
Vi opplever alvorlige hendelser som kan ha katastrofale følger for
den enkelte og store konsekvenser for samfunnet. Dette setter store
krav til hvordan vi som samfunn evner å håndtere økende konflikter
i en stadig mer urolig verden. Næringsliv, organisasjoner, folkevalgte,
medier og samfunnet som helhet opplever at globalisering og digitalisering gir
enkeltmennesker og samfunnet muligheter til å skape nye løsninger,
men også avhengigheter og sårbarheter som går på tvers av sektorer,
ansvarsområder og landegrenser. Komiteen viser til at globaliseringen
betyr at flyten av mennesker og varer i verden øker. Vi reiser mer,
og vi reiser lenger. Risikoen øker for at Norge blir berørt av alvorlige
smittsomme sykdommer som oppstår i andre deler av verden. Kriminaliteten
i Norge blir også påvirket av globalisering og teknologisk utvikling.
Utviklingstrekkene en ser ute i verden henger ofte sammen og kan
forsterke hverandre. Komiteen peker
på at arbeidet med samfunnssikkerhet må være sektorovergripende
og ses i sammenheng med de utviklingstrekk en ser lokalt, nasjonalt
og internasjonalt.
Komiteen viser til at myndighetene
har et særskilt ansvar for befolkningens trygghet, og at offentlige
ressurser og innsats utgjør kjernen i samfunnssikkerhetsarbeidet.
Et samfunns evne til å forebygge og håndtere kriser avhenger av
et godt samspill mellom det offentlige, det private næringsliv,
frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltmennesker. For
at en skal kunne ha et godt samfunnssikkerhetsarbeid er en avhengig
av høy tillit mellom myndighetene og borgerne. Denne tilliten må
skapes gjennom en aktiv og løsningsorientert politikk hvor blant
annet lokalkunnskap er viktig ved håndtering av store og uforutsette
hendelser.
Komiteen peker på at samfunnssikkerhet
i stor grad er sektorovergripende. Erfaringene viser at ulike hendelser
som flom, bortfall av strømforsyning, ras, gasseksplosjoner eller
alvorlige terrorangrep ikke kan løses eller håndteres innenfor en
sektor alene. En viktig forutsetning for god samfunnssikkerhet er
at vi forstår de særskilte utfordringer arbeidet med samfunnssikkerhet
stiller til oss som samfunn. Arbeidet med samfunnssikkerhet dreier
seg om hvilket samfunn vi ønsker å utvikle og leve i. Det innebærer avveininger
av ulike verdier og hensyn en må ta for å beskytte enkeltmennesker,
men også hvor en må ta hensyn til hvor langt en kan gå med tanke
på overvåking av offentlige eller private rom.
Komiteen peker på at det er
stor sannsynlighet for at en også i framtiden vil oppleve alvorlige
hendelser som en ikke kan forutse. Det vil ikke være økonomisk og
praktisk mulig å fjerne all risiko. Vi ønsker ikke et samfunn som
er gjennomsyret av sikkerhetstiltak. Det er ikke forenlig med et
fritt og åpent samfunn.
Komiteen understreker at god
samfunnssikkerhet skapes av mange. Regjering og storting har sitt
overordnede ansvar beskrevet gjennom blant annet denne stortingsmeldingen.
Men det er viktig å huske at den vesentlige innsatsen skjer ute
i våre lokalsamfunn, hvor en gjennom sitt yrke eller som frivillig
bruker sin kompetanse og erfaring til å trygge innbyggernes sikkerhet.