Jeg viser til brev av 31.03.2017 til klima- og miljøministeren vedlagt representantforslag 70 S (2016-2017) om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heiki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja.

Saken er oversendt olje- og energiministeren for utredning. Jeg har vurdert forslagene knyttet til Enovas virksomhet. I tillegg har jeg innhentet vurderinger fra kommunal- og moderniseringsministeren og finansministeren.

I tråd med Stortingets behandling av energimeldingen, Meld St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030, inngikk Olje- og energidepartementet før jul en ny fireårig styringsavtale med Enova om forvaltningen av midlene fra Energifondet. Stortinget sluttet opp om en styringsmodell der Enova fortsatt skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele enkeltprosjekter. Komiteen understreket at styringsmodellen må bidra til en effektiv ressursutnyttelse og gi Enova mulighet til å angripe de viktigste barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger, og til å drive frem varige markedsendringer.

I den nye avtalen med departementet vris Enovas oppmerksomhet enda mer mot klima og innovasjon. Dette betyr en styrket satsing på reduserte utslipp i transportsektoren og andre ikke-kvotepliktige næringer og innovative løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet. Det legges opp til at energieffektive og klimaeffektive løsninger på sikt bør bli foretrukket uten støtte.

I avtalen er det tatt inn særlige vilkår om at Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder elektrisitet og hydrogen. Det er også tatt inn særlig vilkår om at Enova skal tilby en rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil. Støtten skal ikke gjelde for privatpersoner.

Enova har allerede støttet etableringen av hurtigladere langs de nasjonale transportkorridorene og er i ferd med å etablere en ordning med rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil. Enova har også støttet flere konseptutredninger for energi- og klimaeffektiv energiforsyning av bygg og områder der også transport og elbilladning inngår.

Enova har lenge hatt en landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste. Enova er i ferd med å evaluere og videreutvikle sitt tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester og de opplyser om at det i den sammenhengen vil være naturlig å vurdere om rådgiving for elbillading til boligsameier bør inkluderes. På lik linje som for elbillademarkedet for øvrig, vil det være en fordel om utviklingen av rådgivings- og tjenestemarkedet blir etterspørsels- og markedsdrevet. Elbilforeningen tilbyr allerede denne type tjeneste, og det er utarbeidet en veileder for borettslag. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også utarbeidet en mer generell veileder for planlegging og prosjektering av ladeinstallasjoner.

Innen bygg- og boligsektoren har utviklingen av et energirådgivingsmarked vært et satsingsområde for Enova. Enova opplyser om at det vil være naturlig for dem å vurdere å utvide denne satsingen til også å omfatte energi- og klimaeffektive transportløsninger.

Enovas erfaring med støtte til energitiltak i borettslag og boligsameier viser at det i praksis er krevende å få gjennomført selv lønnsomme investeringer. Å kompensere for kostnader ved oppgradering av infrastruktur for elektrisitetsforsyning i boligsameier vil ikke bidra til å løse barrierene som knytter seg til for eksempel beslutningsstruktur i lag og sameier. Slik støtte vil heller ikke bidra til å styrke konkurranseevnen til elbiler på varig basis.

Styringsmodellen for Enova sikrer at foretaket kan prioritere innsatsen mot de viktigste barrierene og der hvor innsatsen gir mest effekt. Jeg mener at forslag nr. 1 og 2 er godt ivaretatt gjennom den eksisterende avtalen. Jeg mener det vil være uheldig å pålegge Enova å innføre nye ordninger som omprioriterer midler fra andre viktige satsinger.

Jeg har innhentet følgende vurderinger fra kommunal- og moderniseringsministeren til forslag 3 og 4:

"Representantforslaget viser til det nasjonale regelverk for nybygg og rehabilitering av bygg. Slik jeg forstår representantene, anser de plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift som det aktuelle regelverket i denne sammenheng.

Byggteknisk forskrift stiller krav til tiltak innenfor områder som universell utforming, sikkerhet mot naturpåkjenning, uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, energi, miljø og helse. Forskriften omfatter bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, brannvarslingsanlegg og heis.

Krav til det elektriske anlegget er imidlertid ikke omfattet av forskriften. Etablering av ladestasjon for elkjøretøy er ikke en direkte del av bygningens konstruksjon og påvirker ikke byggets sikkerhet eller brukbarhet. Det er heller ikke av betydning for tilgangen til bygg eller driften av disse. Etter mitt syn er krav om etablering av ladestasjoner for elkjøretøy grunnleggende forskjellig fra det byggteknisk forskrift skal ivareta. Utbredelsen av bruk av elkjøretøy og behovet for ladestasjoner vil også variere fra sted til sted. Jeg mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å oppstille et obligatorisk krav til tilrettelegging for ladepunkter på alle biloppstillingsplasser i nybygg og ved rehabilitering av bygg i byggteknisk forskrift.

Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at kommuner i sine reguleringsplaner kan kreve at det avsettes parkeringsplasser reservert for elkjøretøy.

Jeg forstår forslaget slik at det går ut på å gi den enkelte beboer i et borettslag eller et eierseksjonssameie en individuell rett (en «individualrettighet») til å anlegge ladepunkt for elbil i tilknytning til den parkeringsplassen den aktuelle beboeren disponerer, kun med det forbehold at styret måtte mene at det foreligger en saklig grunn til å nekte.

Forslagsstillerne trekker i premissene for forslaget en parallell til regelen i dagens eierseksjonslov § 21 annet ledd. Bestemmelsen gir personer med nedsatt funksjonsevne rett til å gjennomføre nødvendige tiltak på fellesarealene. Eksempler på tiltak som er nødvendige på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være rampe eller trappeheis i en felles trappeoppgang. Slike tiltak er ofte midlertidige, og kan fjernes når behovet for dem ikke lenger er tilstede – for eksempel fordi den aktuelle beboeren har flyttet.

Å innrømme en slik individualrettighet reiser flere vanskelige spørsmål, som det ikke er mulig å utrede på en forsvarlig måte innenfor den korte fristen. Jeg vil bare kort minne om at det er årsmøtet som er det øverste styringsorganet i både eierseksjonssameier og borettslag. Begge lovene har bestemmelser om hvor stor andel av seksjonseierne/andelseierne som må støtte ulike tiltak for at de skal kunne vedtas. Jo mer inngripende eller alvorlig et tiltak er, desto større andel av seksjonseierne/andelseierne må støtte tiltaket. Poenget er at avgjørelser tas etter demokratiske beslutningsprosesser, og at individualrettigheter har liten plass i kollektive boformer – uansett hvor aktverdig formålet med tiltaket måtte være.

Ladepunkter for elbiler er utvilsomt viktige i et større miljøperspektiv, men anleggelse av ladepunkter krever installasjoner på arealer som tilhører fellesskapet. For det første må selve ladepunktet stå på fellesarealet. For den andre vil det etter det jeg vet ofte være nødvendig å oppgradere eller gjøre endringer på eksisterende felles el-anlegg for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Installasjonen vil også kunne få konsekvenser for fellesskapet, som ikke er like synlige. Jeg tenker spesielt på økt brannfare eller økte strømutgifter. Selv om de negative konsekvensene av forslaget ikke nødvendigvis trenger å være så store, og det sikkert er mulig å finne frem til rettferdige måter å måle og fordele utgiftene på, så mener jeg det vil være uforsvarlig nå å foreslå en rett for den enkelte til å anlegge ladepunkt uten først å ha sett nærmere på konsekvensene av forslaget."

Jeg har innhentet følgende vurderinger fra finansministeren til forslag 5 og 6:

"Teknologiutviklingen for null- og lavutslippsbiler har gått raskere enn tidligere forventet. Samtidig har el-bilfordelene blitt forlenget og engangsavgiften er ytterligere lagt om for å legge til rette for miljøvennlige valg ved kjøp av ny bil. De kraftige økonomiske virkemidlene har bidratt til at utslipp per kjørte kilometer for personbiler har avtatt sterkt.

Regjeringen vil legge til rette for at det skal lønne seg å velge nullutslipp ved kjøp. I Nasjonal transportplan legger Regjeringen bl.a. til grunn at nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

Analyser viser at vi ikke når ambisiøse utslippsreduksjoner innen vegtransporten uten insentiver. Regjeringens allerede vedtatte virkemidler antas å gi vesentlige bidrag til å nå måltallene. Forbedringer av teknologisk modenhet i kjøretøysegmentene, slik at nullutslippskjøretøy blir konkurransedyktige med konvensjonelle løsninger, ligger til grunn for måltallene."