Beløpsgrense
for kontantvederlag til forhandlere av gjenstander
Komiteen viser til at departementet
foreslår at det innføres en beløpsgrense for kontantvederlag til forhandlere
av gjenstander på 40 000 kroner. Medlemmene i hvitvaskingslovutvalget
var uenige om dette forslaget i NOU 2015:12. Et flertall på syv medlemmer
anbefalte ikke innføring av en beløpsgrense for kontantvederlag.
Et mindretall på tre medlemmer anbefalte innføring av en beløpsgrense
for kontantvederlag på 40 000 kroner, kombinert med at særskilte
grupper forhandlere av gjenstander pekes ut til å være underlagt
hvitvaskingsloven, uavhengig av oppgjørsform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, antar at det
vil være enklere og mer rimelig for forhandlere å forholde seg til
en beløpsgrense enn å etablere rutiner, lage risikovurderinger og
gjennomføre kundekontroller i samsvar med hvitvaskingsloven. Flertallet viser til
at alminnelige dagligdagse transaksjoner ikke vil berøres av endringen,
og understreker at beløpsgrensen ikke vil gjelde for kjøp og salg
mellom privatpersoner. Forslaget fremmet av departementet er i samsvar
med anbefalingen fra utvalgets mindretall, og flertallet slutter seg til
dette forslaget.
Flertallet viser for øvrig
til NHOs innspill i brev av 27. april 2017 til finanskomiteen med
blant annet vekt på bekjempelse av svart økonomi:
«Forslaget går ut
på at flere betalinger må ses i sammenheng. Begrunnelsen er å motvirke
at reglene blir omgått ved å dele opp betalinger. Skattekontoret skal
ha tilsyn med dette. For å være sikre på hvilke betalinger bedriftene
skal avvise, må de vite hva som skal være omfattet av uttrykket
‘der oppgjøret gjennomføres i flere operasjoner’ i hvitvaskingsloven
§ 4 a. Skattedirektoratet bør lage en veileder om dette.»
Flertallet mener det kan være
formålstjenlig at det utarbeides en slik veileder.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Venstre påpeker at hvitvaskingslovutvalgets
flertall fraråder å innføre forbud mot kontantvederlag på over 40 000
kroner til forhandlere ved kjøp av gjenstander. Flertallet viser
til at et slikt forbud vil være problematisk ut fra Grunnloven § 102
første ledd første punktum og EMK artikkel 8 nr. 1. Utvalgets flertall
stiller også spørsmål ved effekten av et slikt forbud.
Disse medlemmer mener det bør
meget tungtveiende grunner til for at prinsippet om kontanter som
tvungent betalingsmiddel kan fravikes. Slike tungtveiende grunner
kan vanskelig anses å eksistere i dette tilfellet. Det hersker tvert
imot tvil om hvorvidt forbudet i det hele tatt vil bidra til å redusere forekomsten
av hvitvasking, og det er også argumentert for at forbudet kan ha
motsatt effekt.
Disse medlemmer viser videre
til at erfaringer fra land som Danmark, Belgia og Frankrike tilsier
at når et slikt kontantforbud først er etablert, vil beløpsgrensene
reduseres og gyldighetsområdet utvides betydelig etter hvert. En
slik utvikling kan undergrave kontanters rolle som betalingsmiddel
fullstendig. Dette er en utvikling disse medlemmer vil advare
sterkt mot.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag om forbud mot kontantvederlag
på over 40 000 kroner til forhandlere ved kjøp av gjenstander.