1.2 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St.
17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2015–2016.
Komiteen har som ledd i sin
behandling sendt brev til de stortingskomiteene som er berørt av
anmodningsvedtakene. Det er i denne innstillingen vist til uttalelse
og merknader fra de andre stortingskomiteene under de enkelte vedtak
der det er relevant.
Komiteen har valgt å kommentere
vedtak der den mener oppfølgingen ikke er sluttført eller at oppfølgingen
ikke er tilfredsstillende. Vedtak som etter komiteens syn er tilfredsstillende
fulgt opp, tas til etterretning og omtales ikke i denne innstillingen.
Komiteen mener det er hensiktsmessig
at meldingen legges frem i januar det påfølgende året, slik at det
kan omtales og gjengis i meldingen dersom et anmodningsvedtak er
fulgt opp gjennom omtale og/eller bevilgningsforslag i departementets
budsjettproposisjon. Dette bidrar etter komiteens syn til en mer helhetlig
rapportering om oppfølging av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.
I henhold til Stortingets forretningsorden
§ 14 nr. 9 bokstav b skal kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgå
og gi innstilling til Stortinget om regjeringens årlige melding
om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til
regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av representantforslag
som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse
(utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skulle
kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak,
jf. Innst. S. nr. 168 (1998–99). Det har de seneste årene vært en
markant stigning i antallet av anmodningsvedtak. Komiteen er tilfreds med at
departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over
hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement
er fulgt opp.
Komiteen vil i den forbindelse
samtidig understreke at det er viktig at fagkomiteene i sine budsjettinnstillinger
har en reell vurdering av hvorvidt anmodningsvedtakene er fulgt
opp på en tilfredsstillende måte.
Komiteen sender som ledd i
sin behandling brev til stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene.
Det er i stor grad disse komiteene som har fremmet forslag til anmodningsvedtak
i sine komitéinnstillinger, og det er derfor naturlig at de også
vurderer regjeringens oppfølging. Følgende stortingskomiteer har
ikke hatt merknader til oppfølgingen av anmodningsvedtakene: arbeids-
og sosialkomiteen, familie- og kulturkomiteen, finanskomiteen, kommunal-
og forvaltningskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen.
Etter komiteens oppfatning bør det
tas opp til overveielse om det er grunn til å opprettholde en ordning
der det er lagt til kontroll- og konstitusjonskomiteen å behandle
den årlige stortingsmeldingen. En alternativ ordning kunne være
at det blir lagt til fagkomiteene å foreta en systematisk oppfølging
av relevante anmodningsvedtak i sine budsjettinnstillinger.
Komiteen viser til at antallet
anmodningsvedtak har økt betydelig de siste årene. For stortingssesjonen
2015–2016 er det totalt 393 vedtak og 477 vedtakspunkter.
Komiteen viser videre til
at næringskomiteen i sitt brev til komiteen av 18. april 2017 har
uttalt følgende om økningen av antallet anmodningsvedtak:
«Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra H og FrP, vil bemerke at antallet anmodningsvedtak totalt
har økt betydelig de siste årene, og for Stortingssesjonen 2015–2016
er totalantallet på 393 vedtak mot et nivå på mellom 7 og 35 i perioden
2005-2013. Mye av dette skyldes endret parlamentarisk situasjon
og grunnlag for regjeringen. Flertallet mener at dette også må kunne
forklares ut fra en manglende levering på flere sentrale saksområder
fra regjeringens side.
Flertallet viser til at ved siden
av rene anmodningsvedtak har det fra regjeringens side lenge vært varslet
saker på næringskomiteens område fra regjeringens side, som stadig
har vært utsatt. Til tross for at norsk økonomi over tid har vært
inne i en krevende periode med høy arbeidsledighet, stort behov
for omstilling og etablering av nye arbeidsplasser, har viktige
saker som reiselivsmeldingen, industrimeldingen, bioøkonomistrategien
og skogmeldingen stadig vært utsatt. Flertallet finner dette uheldig. Også
når det gjelder anmodningsvedtak er flertallet av den oppfatning
at flere sentrale vedtak ikke følges tilstrekkelig opp verken med
henblikk på tid eller innhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
FrP vil bemerke at opposisjonens iver etter å be om ytterligere
utredninger, nye strategier og meldinger, har vært enorm. Det gjenspeiler
seg i antallet. Det er en mulighet som en parlamentarisk situasjon
med en mindretallsregjering, gir opposisjonen. Disse medlemmer vil
poengtere at slike anmodningsvedtak belaster den byråkratiske kapasiteten
sterkt. Enten det er ytterligere utredninger, nye strategier eller meldinger
som ønskes, så må kunnskap innhentes, kvalitetssjekkes, avstemmes
og i mange tilfeller høres. Det å utvikle god politikk tar tid og
det krever ressurser. Disse medlemmer mener regjeringen håndterer
anmodningsvedtakene på en ansvarlig måte.
Disse medlemmer vil bemerke at Norge
har stått og står overfor en mer krevende omstilling enn på mange
tiår, etter kraftig fall i oljeprisen. Dette burde medføre større
fokus på at tiltak iverksettes enn å kreve nye stortingsdokumenter,
slik opposisjonen velger å gjøre. Disse medlemmer mener regjeringen er
opptatt av å iverksette effektive tiltak i dagens situasjon.»