Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag om stans i nedbygginga av Heimevernet – BERIKTIGET

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa stanse alle pågåande nedskjeringsprosessar i Heimevernet, inklusive Sjøheimevernet, inntil landmaktutgreiinga er handsama på Stortinget.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth Vik Aspaker, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at det i den offentlige debatten er fremkommet en rekke ulike påstander om tilstanden i Heimevernet (HV) og usikkerhet rundt HVs fremtidige innretning. Komiteen er opptatt av at HV også i fremtiden skal være en relevant ressurs i totalforsvarskonseptet. HV er i dag lokalisert over hele landet og er den eneste landsdekkende kapasiteten i Forsvaret.

Komiteen understreker at HV skal være dimensjonert for sine militære oppgaver, men at HV er også en viktig aktør på andre områder i samfunnet. Komiteen påpeker at HVs tilstedeværelse og lokalkunnskap er en viktig ressurs for understøttelse av sivilsamfunnet, og at HV også kan bistå ved ulykker og naturkatastrofer og i terrorberedskapen. HV er en særlig relevant ressurs for politiets objektsikring. Komiteen er opptatt av at HV også i fremtiden skal ha lokal forankring og fysisk tilstedeværelse over hele landet. Lokal forankring gir HV større legitimitet og gjør avstanden mellom by og land mindre og samtidig styrker nasjonalt fellesskap.

Komiteen viser til Forsvarsdepartementets uttalelse til Dokument 8:47 S (2016–2017), hvor områdestrukturen sies å være 34 546 mannskaper ved utgangen av året (2016). Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet, i tråd med etablert praksis, opererer med tall innrapportert av forsvarssjefen. Det betyr at reell samlet bemanning av områdestrukturen i henhold til forsvarssjefens innrapporterte tall ikke vil bli redusert.

Komiteen oppfatter at tallene for HVs størrelse som ligger til grunn for behandlingen av Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 62 S (2016–2017), er de som Forsvarsdepartementet her refererer til.

Komiteen registrerer samtidig at innrapporterte tall avviker fra tall HV i ulike sammenhenger selv har presentert.

Komiteen merker seg Forsvarsdepartementets forventning om at det utarbeides anbefalinger og lages planer med tiltak slik at oppdraget med å tilpasse HV iht. besluttede vedtak kan gjennomføres og få full effekt som forutsatt i 2018. Komiteen registrerer også at dette arbeidet pågår uavhengig av resultatet av landmaktutredningen.

Komiteen viser til Innst. 62 S (2016–2017) hvor Sjøheimevernet (SHV) er vedtatt nedlagt. Budsjettavtalen for 2017 mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre sikrer imidlertid at det gjennomføres planlagt aktivitet, trening og øving for SHV i landets tre nordligste distrikter. I svarbrevet fra Forsvarsdepartementet fremkommer det at innlevering av våpen og materiell først kan påbegynnes i fjerde kvartal 2017 for disse styrkene. SHVs øvrige struktur er ikke skjermet som følge av budsjettavtalen.

Komiteen noterer at dersom hele SHV skal gjennomføre aktivitet på nivå med 2016, innebærer dette et merbehov i 2017 på 41,5 mill. kroner. Komiteen merker seg at enkeltkapasiteter i SHV vurderes videreført i Landheimevernet for å sikre objekter med sjøside og løse vitale oppdrag i kystsonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at flere partier har uttalt eller vedtatt på sine landsmøter at forsvarsbudsjettet skal økes til NATOs mål om to pst. av BNP innen 2024. Disse medlemmer ser at en slik ambisjon vil innebære vesentlig større økonomiske rammer utover den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret (LTP), Innst. 62 S (2016–2017). Skulle et politisk flertall omgjøre partivedtak til gjeldende politikk, vil forsvarsbudsjettene måtte øke betydelig mer enn vedtatt i årene fremover. En styrking av forsvarsbudsjettene vil høyst trolig også påvirke HVs økonomi, noe som igjen vil kunne gi utslag i HVs størrelse, struktur og aktivitet.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Forsvaret sine eigne heimesider stadfestar følgjande om talet på HV-soldatar:

«per 24. mars 2017 var det totalt 41 026 oppkledde HV-soldater med tilgjengelig våpen.»

Desse medlemene viser til at Forsvaret skriv følgjande om registreringa av HV-soldatar:

«Datakvaliteten er ikkje god nok i dag, og distriktene jobber blant annet med å gi alle soldatene riktig funksjonskode i personellsystemet, slik at kompetansen utnyttes optimalt. Jobben kan ta om lag seks måneder.»

Vidare stadfestar Forsvaret på sine eigne heimesider at

«Heimevernet har nå startet en nedskalering av styrkestrukturen for å gjennomføre Stortingets beslutning.»

Desse medlemene viser til at det er regjeringa sitt ansvar å syte for at Heimevernet har det volumet og talet på HV-soldatar som Stortinget vedtok gjennom førre langtidsplan, som var 45 000 soldatar. Desse medlemene viser til at regjeringa har prøvd å gje inntrykk av at det ikkje er nok soldatar tilgjengeleg til å sikre eit Heimevern med 45 000 soldatar. Dette er misvisande, då ein på Forsvaret sine eigne heimesider kan lese at

«Forsvarets vernepliktsenter har 13 000 soldater som er klare for HV-tjeneste.»

Desse medlemene stadfestar at det ikkje er mangel på norske soldatar, men manglande finansiering frå regjeringa som er årsaka til at Heimvernet ikkje har volumet Stortinget vedtok i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop 73 S (2011–2012). Desse medlemene viser til at Forsvaret på eigne heimesider stadfestar at

«Heimevernet har problemer med å rekruttere soldater i Finnmark, men en meget anstrengt økonomi er hovedårsaken til at styrkestrukturen ikkje er fylt opp, da det koster16 000 kroner å kle opp én ny soldat. Trenings- og øvingsnivået er opprettholdt i tråd med overordnede føringer, så da har det ikke vært ressurser igjen til å kle opp nye soldater. Derfor har antall soldater i Heimevernet gått ned de siste årene. En reduksjon av strukturen innebærer kutt av om lag 40 områder sør for Trøndelag.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at HV sin styrkestruktur, med unntak av styrkestrukturen i HV-17, ville vore fylt opp dersom HV hadde fått ressursar til nytilføring av soldatar. Det er difor regjeringa sin manglande prioritering av Heimevernet som er årsaka til dagens situasjon i Heimevernet. Denne medlemen stadfestar at på same måte som sviktande finansiering har ført til eit svekka heimevern, vil auka finansiering gje både meir trening og eit større HV med fleire soldatar. Denne medlemen viser til at ei årleg budsjettauke på om lag 300 mill. kroner ville ha fullfinansiert ein HV-struktur på 45 000 soldatar, inkludert moderne våpen og utstyr og maksimal trening av alle HV-soldatar innanfor heimlane i HV-lova.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre peikar på at Noreg er eit av særs få, kanskje det einaste, NATO-landet som svekkjer sitt heimevern. Desse medlemene viser til at Finland no aukar landmakta til 280 000 soldatar, og at ei rekkje andre NATO-land styrkjer sitt heimevern.

Desse medlemene viser til at Riksrevisjonen har avdekka alvorlige manglar ved beredskapen i Noreg, samstundes som det no er 40 pst. fleire kritisk viktige objekt som treng sikring. Desse medlemene understrekar at utviklinga dei siste åra med fleire terrorangrep og ulike former for hybrid krigføring gir Noreg behov for eit sterkare heimevern, ikkje eit svakare.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at det under handsaminga av Prop. 1 S (2016–2017) var semje om at strukturen i Heimevernet og Sjøheimevernet skulle haldast fast til landmaktutreiinga vart lagt fram for Stortinget. Det vart i tillegg løyvd 10 mill. kroner ekstra til trening av Sjøheimevernet i Nord-Noreg. Desse medlemene understrekar at det er lite effektiv bruk av offentlege midlar og soldatar si tid å kalle inn soldatar for å trene, når dei kort tid etterpå får beskjed om å levere inn våpen og utstyr.

Desse medlemene slår fast at Sjøheimevernet er ein føresetnad for at HV skal evne å verne objekt i kystsona og er i tillegg ein komplementær ressurs der Sjøforsvaret ikkje har kapasitet til å ta i vare nasjonen sitt behov for overvaking og kontroll av heile kystsona. Desse medlemene viser til at avgjerda om nedlegging av SHV medfører at nasjonen mister kontroll over store deler av eige sjøterritorium i krise og krig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at ei auka økonomisk ramme for Forsvaret er naudsynt for å sikre tilstrekkelege midlar til drift og investeringar i Hæren og Heimevernet. Denne medlemen understreker at Senterpartiet under handsaminga av Innst. 62 S (2016–2017), jf, Prop. 151 S (2015–2016), arbeidde for at den økonomiske ramma i langtidsplanen måtte aukast ut over dei økonomiske rammene som låg til grunn for langtidsplanen:

«Denne medlemen viser til at Senterpartiet under landsmøtet i 2015 vedtok at Noreg må auke løyvingane til Forsvaret gradvis opp mot eit nivå tilsvarande 2% av BNP, i tråd med våre forpliktingar vedteke under NATO sitt toppmøte i 2014. Noreg sitt forsvarsbudsjett svarar i dag til om lag 1,5 prosent av landet sitt BNP. I ei uroleg verd må løyvingane styrkast og dei må brukast på tiltak som styrker nasjonal forsvarsevne. Denne medlemen understreker at forsvarsbudsjettet må aukast vesentleg allereie for 2017, og viser til at Senterpartiet gjer nettopp dette i sitt alternative budsjett for 2017».

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:47 S (2016–2017) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Trygve Slagsvold Vedum om stans i nedbygginga av Heimevernet – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråd Ine Eriksen Søreide til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 29. mars 2017

Forsvarsdepartementets uttalelse til Dokument 8:47 (2016–2017)

Jeg viser til anmodning fra Utenriks- og forsvarskomiteen av 14. mars 2017 om Forsvarsdepartementets (FD) uttalelse til Dokument 8:47 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Trygve Slagsvold Vedum om stans i nedbyggingen av Heimevernet.

Regjeringen anbefalte i langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 151 S (2016–2017), en rekke styrkinger av Heimevernet (HV). Enigheten på Stortinget om budsjettavtalen for 2017 bidro til en ytterligere styrking. Disse tiltakene er nå under gjennomføring. Sjef HV fikk et helhetlig ansvar som styrkesjef og det ble etablert et nasjonalt territorielt ledelseselement for taktisk ledelse av HVs styrker. Distriktstabene i Troms og Finnmark ble styrket ved tilførsel av personell. Dette skal øke evnen til ledelse av HVs styrker, koordinering med sivile myndigheter og mottak av allierte forsterkningsstyrker i geografisk viktige områder. Volumet på innsatsstyrkene ble videreført med 3.000 mannskaper, men styrkene kan nå anvendes fleksibelt over hele landet i henhold til operativt behov. Dette for å opprettholde evnen til rask respons på oppdrag av militær karakter, øke evnen til å forsterke områdestrukturen i tilfeller hvor områdestrukturen må håndtere oppdrag utover det den har kapasitet til, eller som støtte til sivil krisehåndtering.

For å gjennomføre nødvendig styrking av prioriterte områder, anbefalte regjeringen å tilpasse områdestrukturen til det faktiske nivået ved å redusere plantallet fra 42.000 mannskaper til 35.000 mannskaper. Samtidig ble Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 og Sjøheimevernet (SHV) foreslått nedlagt. Dette var basert på forsvarssjefens fagmilitære råd, men her ble områdestrukturen anbefalt å være 30.000 mannskaper.

Ved Stortingets behandling av langtidsplanen, ble reduksjonen i områdestrukturens plantall og nedleggelsen av SHV vedtatt, jf. behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) vedtak I og vedtak VIII. På bakgrunn av Stortingets beslutninger har Forsvarsdepartementet gitt oppdrag til forsvarssjefen om å gjennomføre disse vedtakene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) vedtak I «[…] Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.»

Stortinget ønsket at HVs distriktstruktur skulle vurderes helhetlig som en del av landmaktsutredningen. Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 er derfor videreført.

I Dokument 8:47 (2016–2017) vises det til et oppslag i Klassekampen av 23. desember 2016 der det fremmes en påstand om at de ulike HV-distriktene i dag har i overkant av 41.000 mannskaper, og at Stortingets beslutning innebærer en reduksjon på 6.000 mannskaper. Forsvarssjefen rapporterer tertialvis bemanning i HV. Områdestrukturen var i 2016 rapportert av forsvarssjefen til å være 36.779 mannskaper i april, 35.276 mannskaper i september og 34.546 mannskaper ved utgangen av året. Det er denne formelle rapporteringen FD forholder seg til. Det har FD alltid gjort. Reell samlet bemanning av områdestrukturen skal således ikke reduseres iht. den bemanningen som er rapportert fra forsvarssjefen, men innretningen og planverket må tilpasses de nye personellrammene.

Oppfylling av HV-strukturen kan ikke behandles isolert, men må sees i sammenheng med en rekke andre forhold som prioriterte behov i Forsvaret for øvrig og aktivitetsnivå i Heimevernet. Totalt sett har det vært behov for tverrprioriteringer, hvor Forsvarsdepartementet har lagt avgjørende vekt på forsvarssjefens militærfaglige tilrådninger. Disse har basert seg på en vurdering av hvilke prioriteringer som gir best operativ effekt for Forsvaret som helhet.

Forsvarssjefen har i sin virksomhetsplan gitt oppdrag til sjef Forsvarets operative hovedkvarter og sjef HV om å utarbeide en anbefaling til ny struktur tilpasset de nye rammene og føringene, jf. Stortingets vedtak. Det er HVs oppgaver og operative behov, spesielt knyttet til objektsikring og territoriell overvåking og kontroll, som vil legge føringer for hvor i strukturen mannskaper disponeres. Dette vil kunne innebære en annen fordeling av personell mellom distrikter og områder enn i dag. Enkeltkapasiteter i SHV vurderes videreført i Landheimevernet for å sikre objekter med sjøside og løse vitale oppdrag i kystsonen.

Det er forventet at det utarbeides anbefalinger og lages planer med tiltak slik at oppdraget med å tilpasse HV iht. besluttede vedtak, kan gjennomføres og få full effekt som forutsatt i 2018. Dette innebærer at planlegging og omstillingsarbeid i HV må starte opp i 2017, også for å skape rom for styrkningen av HV generelt, og spesielt i nord, som langtidsplanen forutsetter. Det er behov for å ha et oppdatert planverk og optimalisert struktur, uavhengig av resultatet av landmaktutredningen. Dette arbeidet pågår og er ikke ferdigstilt.

Regjeringen la i Prop. 151 S (2016–2017) til grunn en besparelse i 2017 på 51,5 mill. kroner ved å stanse all aktivitet i SHV. HV ble på bakgrunn av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene blant annet tilført 10 mill. kroner i 2017-budsjettet for å videreføre aktivitet i nord for SHV. I 2017 vil det derfor gjennomføres planlagt aktivitet, trening og øving for SHV i de tre nordligste distriktene. SHV i disse distriktene skal kunne utføre eventuelle oppdrag pålagt iht. Heimevernslovens §13 i 2017, og innlevering av våpen og materiell kan først påbegynnes i fjerde kvartal 2017. Øvrige deler av SHV ble ikke skjermet som følge av budsjettavtalen for 2017, og netto besparelse knyttet til stopp i aktivitet i SHV er på 41,5 mill. kroner.

Dersom hele SHV likevel skal gjennomføre aktivitet på nivå med 2016, innebærer dette et merbehov i 2017 på 41,5 mill. kroner. Om SHV videreføres ut over 2017, med aktivitet tilsvarende 2016-nivået, vil dette, basert på regnskapstallene for 2016, innebære et samlet årlig merbehov for drift på om lag 80 mill. kroner, eller 1,6 mrd. kroner sett i et 20-årsperspektiv. Fremtidige investeringer til SHV, herunder nye flerbruksfartøy, kommer i tillegg, samt eventuelle utgifter ved opprettholdelse av basene Grunden 22 og Nærøysund. Gevinsten ved nedleggelse av Nærøysund og Grunden 22 er beregnet til om lag 12 mill. kroner i et 20-årsperspektiv. Dersom vedtaket om en områdestruktur på 35.000 mannskaper reverseres, vil en oppbygging til 42.000 mannskaper gi en årlig merutgift på til sammen 137 mill. kroner. Dette inkluderer utgifter til personlig bekledning og utrustning for 7.000 mannskaper samt årlig drift av disse.

Besparelser ved nedlegging av SHV er en forutsetning for å kunne styrke andre og prioriterte områder i HV, blant annet distriktstaber og innsatsstyrke land. Slik styrking vil måtte utsettes om planlagt nedlegging av SHV skal avventes. Økonomiske konsekvenser, dersom planlagte tiltak må avvente Stortingets behandling av landmaktutredningen, vil være at besparelsene som opprinnelig var planlagt for 2017 vil først kunne hentes ut i 2018, og full effekt kan ikke forventes før i 2019. Dersom iverksettingen av Stortingets vedtak skal avvente Stortingets behandling av landmaktutredningen, slik det legges opp til i Dokument 8:47 (2016–2017), vil dette sannsynligvis føre til forsinkelser knyttet til å realisere de styrkinger som langtidsplanen forutsetter og realisering av en områdestruktur som er optimalisert med dagens faktiske bemanning.

Regjeringen styrker HV gjennom tiltakene i langtidsplanen. Disse styrkingene ble fulgt opp i budsjettet for 2017, der HVs driftsbudsjett ble styrket med 191,2 mill. kroner. Dette muliggjør en videreført bemanning av områdestrukturen i 2017 på om lag samme nivå som i 2016, og styrkingen legger til rette for en forsert innhenting av etterslep knyttet til vedlikehold, beredskapslogistikk og reservedeler til HV. I tillegg investeres det i nye feltvogner til HV. Prosjektet har en kostnadsramme på 541 mill. kroner og vil øke HVs mobilitet og derigjennom evnen til å løse de pålagte oppgaver.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 3. mai 2017

Anniken Huitfeldt

Christian Tybring-Gjedde

leder

ordfører