2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
Prop. 43 L (2016–2017) Endringer i markedsføringsloven (telefonmarkedsføring
mv.).
Markedsføring med
telefonen som verktøy kan oppleves som påtrengende og være uønsket
av forbrukeren. Det er komiteens oppfatning
at slik markedsføring kun skal forekomme om forbrukeren har nytte
av den, eller selv har uttrykt ønske om å motta slik markedsføring.
I dag kan forbrukere reservere seg mot telefonmarkedsføring fra
næringsdrivende og frivillige organisasjoner. Dette gjøres i Reservasjonsregisteret
som forvaltes av Brønnøysundregistrene. Komiteen ser at over to millioner
nordmenn har reservert seg mot å bli kontaktet av næringsdrivende
gjennom telefonmarkedsføring, og nesten like mange har reservert
seg mot henvendelser fra frivillige organisasjoner.
Selv om komiteen ser
at dagens regelverk på mange områder gir godt vern for forbrukerne,
registrerer komiteen at
regjeringens forslag i proposisjonen om endringer i regelverket
for telefonmarkedsføring, har som formål i enda større grad enn gjeldende
regelverk å sikre at forbrukere som har tatt et aktivt valg og reservert
seg mot telefonmarkedsføring, skal slippe denne salgsformen. Komiteen vil i
den sammenheng vise til grunnlaget for høringsnotatet til lovforslaget
fra Barne- og likestillingsdepartementet, en evaluering som blant
annet viste at halvparten av dem som har reservert seg mot telefonmarkedsføring,
likevel har blitt oppringt, og at det særlig er unntakene fra forbudet
mot telefonmarkedsføring til reserverte forbrukere som skaper problemer
i praksis.
Det er i utgangspunktet
forbudt for næringsdrivende og frivillige organisasjoner å rette
telefonmarkedsføring til forbrukere som har reservert seg. Telefonhenvendelser
er likevel tillatt dersom forbrukeren uttrykkelig har anmodet om
å bli kontaktet av den næringsdrivende eller den frivillige organisasjonen, eller
dersom forbrukeren og den næringsdrivende eller den frivillige organisasjonen
allerede har et eksisterende kunde- eller giverforhold.
Komiteen har merket seg at
forbrukere som gir til frivillige organisasjoner, ikke nødvendigvis
gir regelmessig, men opplever seg like fullt som givere. Årvisse
gaver kan ofte veksles mellom ulike organisasjoner både relatert
til sesongvariasjoner (jul, påske osv.) og ikke minst knyttet til
humanitære katastrofer som ikke inntreffer skjematisk. Det er derfor komiteens mening
at en tolkning av eksisterende giverforhold må defineres noe videre
enn for kunder hos næringsvirksomhet. Hyppigheten vil, slik komiteen ser
det, variere mer i et giverforhold enn i et kundeforhold, da det
ikke er unaturlig at det kan gå to–tre år mellom bidrag til samme
organisasjon fra en giver, grunnet denne giverens ønske om å bidra
til flere enn én frivillig organisasjon. Det er komiteens oppfatning at tolkning
av begrepet eksisterende giverforhold må kunne utvides til å gjelde sporadiske
bidrag gitt innenfor en treårsperiode og at det må kunne sies å
være etablert et giverforhold etter første bidrag om giveren gir
samtykke til eller en uttrykkelig anmodning om å bli kontaktet ved
en senere anledning.
Komiteen registrerer at regjeringen
ønsker en videreføring av unntaket som gir frivillige organisasjoner
grunnlag for telefonmarkedsføring overfor reserverte forbrukere
som har et eksisterende giverforhold. Det er komiteens oppfatning at dette
unntaket også må videreføres for næringsdrivende. Det er slik komiteen ser
det ikke en uønsket kontakt mellom den næringsdrivende og forbrukeren
når man i et eksisterende kundeforhold blir kontaktet fordi den næringsdrivende
har utviklet sitt produkt/sine produkter, og ønsker å formidle dette
telefonisk. I en rekke situasjoner vil telefonen være å foretrekke
da man muliggjør rådgivning og felles forståelse rundt viktige forhold
mellom den næringsdrivende og forbrukeren. Å definere en presis
grense mellom slik rådgivning og markedsføring av produkter er krevende.
Komiteen mener derfor det er
nødvendig å videreføre dagens rettstilstand slik at næringsdrivende som
har et etablert kundeforhold, fortsatt kan markedsføre sine produkter
overfor den eksisterende kunden ved bruk av telefon. Komiteen mener
dette gjelder så vidt mange og ulike bransjer at en videreføring
av unntaket er det mest hensiktsmessige, fremfor å liste opp bransjer
som skal unntas, slik noen tok til orde for i høringen. Her veier
behovet for og nytten av kontakten mellom den næringsdrivende og
forbrukeren tyngre enn vernet mot eventuelle uønskede samtaler.
Komiteen foreslår:
Ǥ 12 nest siste
og siste ledd skal lyde:
Det er også tillatt å rette telefonmarkedsføring mot
forbrukere som har reservert seg mot slik markedsføring i Reservasjonsregisteret,
dersom det foreligger et eksisterende kunde- eller giverforhold
der den næringsdrivende har mottatt forbrukerens kontaktopplysninger
i forbindelse med salg eller innsamling. Slik markedsføring kan
bare gjelde næringsdrivendes egne ytelser tilsvarende dem som kunde-
eller giverforholdet bygger på.
For frivillige organisasjoner skal
et eksisterende giverforhold også anses å foreligge dersom giveren etter
første bidrag har samtykket til eller bedt om å bli kontaktet ved
en senere anledning, eller giveren innenfor en treårsperiode har
ytet sporadiske bidrag.»
«§ 16 a første
ledd bokstav a skal lyde:
Fysiske personer kan reservere seg
mot frivillige organisasjoners innsamlinger. Reglene for telefonmarkedsføring
og markedsføring ved adressert post i § 12, § 13, § 13 a annet til
fjerde ledd, § 14 og § 16 gjelder tilsvarende for frivillige organisasjoners
innsamlinger.»
Videre
registrerer komiteen at
regjeringen ønsker å innføre forbud mot at næringsdrivende retter telefonmarkedsføring
mot forbrukere fra skjult telefonnummer og fra telefonnummer som
ikke er registrert og søkbart i nummeropplysningstjenestene. I tillegg
ønskes det innføring av forbud mot at frivillige organisasjoner
sender en forespørsel til fysiske personer om økonomisk støtte som
er egnet til å bli oppfattet som et krav om betaling. Komiteen registrerer
at det foreslås lovendring som vil føre til at man kan unngå såkalte
«leads», dvs. at man mer eller mindre uten å vite det gir samtykke
til å motta markedsføring per telefon fra en rekke næringsdrivende ved
f.eks. deltagelse i en konkurranse e.l. på nett. Endelig skal endringene
også gjøre det enklere for Forbrukerombudet å følge opp klagesaker
effektivt.
Komiteen peker på at øvrige
endringer i hovedsak er av mer rettsteknisk og pedagogisk art, og at
selv om proposisjonen ikke i utgangspunktet behandler andre former
for direktemarkedsføring, eksempelvis markedsføring ved adressert
post så inneholder den likevel forslag til visse rettstekniske endringer
i reglene for markedsføring ved adressert post.